Samfunnsorienterte tekster 2


Det følgende kanaliserte materiale nedenfor inneholder samfunnsorienterte tekster av allmenn interesse. Flere av tekstene refererer til hverandre og til kommende kanaliserte tekster, og berører hverandre tematisk fra ulike innfallsvinkler. Det vil kontinuerlig bli kanalisert nye samfunnsorienterte tekster.

Følgende tema presenteres nedenfor i kronologisk rekkefølge:

18. Visualisering og muligheter 1 (visualiseringens kraft)
19. Visualisering og muligheter 2 (økonomi og instinkter)
20. Reinkarnsjon og utviklingslæren 2
21. Tro, håp og kjærlighet
22. På sporet av livsoppgaven
23. Avhengighet
24. Når motstand øker og livet smuldrer opp
25. Islam vs. kristendommen 2
26. Sjelens speil
27. Det perfekte - og veien dit
28. Human trafficing
29. "Go with the flow?" (NY TEKST! 27.08.09)



18. Visualisering og muligheter 1 (visualiseringens kraft)


Visualisering betyr i sin enkelhet at man ser noe for seg. Visualisering er et nyttig redskap, spesielt for de som er innenfor kreative fag som interiør, design, reklame, filmskapning, kunstmaling, med mer, men er selvfølgelig også nyttig for alle andre som ønsker å bruke en annen side av seg selv.
Helt enkelt kan det være nyttig å kunne visualisering hvis du for eksempel har glemt handlelisten hjemme på bordet og du allerede står i butikken. I stedet for å prøve å huske hva du manglet i hjemmet, kan du heller prøve å se for deg handlelisten inne i hodet. Er din visualiseringsevne godt opptrent vil du faktisk kunne se et perfekt bilde av denne handlelisten, og til og med kunne lese hva som står på den selv om du bare har bildet inne i hodet. Dette vil gi deg en mye større sjanse til å få alle innkjøp med deg hjem, enn om du prøver å lage en ny handleliste inne i hodet mens du står i butikken.

Visualisering i et større perspektiv betyr at det du ser for deg påvirker din virkelighet. Dette er spesielt brukt av mange idrettsutøvere, hvor de før en prestasjon ser for seg at de vinner og alt går som en drøm. Visualiseringens kraft er ganske enkel å forstå, ikke bare lager du en mental stemning ut fra det du ser for deg, men du får hele kroppen til å reagere etter det og i siste ende vil alt og alle rundt deg reagere ut i fra deg. Veldig enkle eksempler på dette er at du for eksempel sitter og bekymrer deg for økonomien og ser et bilde inne i hodet på alle regningene som strømmer inn, og kommer til å strømme inn. Dette påvirker ditt humør og du vil komme inn i en dårlig stemning.

Visualiseringskraften overfor kroppen er jo blitt bevist flere ganger, men det enkleste beviset som er fremstilt er bildet av sitronen. Oppgaven går ut på at du skal se for deg en sitron, og så forestille deg at du tar en stor bit av den saftige (og nok så sure) sitronen. Når du gjør dette vil du merke at musklene rundt kjevene strammer seg og du får mer spytt i munnen. Denne reaksjonen er jo på en måte falsk, fordi du ikke har spist noen sitron, men du har fått kroppen til å reagere på et mentalt bilde. Det er nettopp dette idrettsutøvere benytter seg av når de ser for seg en topp prestasjon før selve prestasjonen, fordi det vil sende signaler til kropp og sinn som gjør kroppen sterkere, smidigere og sinnet positivt innstilt.

At din visualisering påvirker de rundt deg er jo også helt logisk, din stemning påvirker selvfølgelig andres humør. Dette er et kjent fenomen for selgere. Det finnes dager hvor de føler seg i toppform til å selge, og da selger de også mye mer enn de dagene de føler de ikke har selgerinstinktet, hvor de da vil støte på det ene ”nei” etter det andre.

Hvis du lar visualiseringen gå automatisk uten å bruke det bevisst, vil du følge en naturlig syklus med gode og dårlige dager, men om du begynner å bruke visualisering bevisst for å gjøre livet ditt mer positivt, vil du kunne redusere de dårlige dagene og få mer av de gode. Visualisering i sin ytterste form er at det du visualiserer påvirker materien slik at du får det slik du ser det. Altså sagt på en annen måte, ser du for deg at du skal få en ny bil, vil du påvirke materien slik at du får en ny bil (selv om du kanskje i utgangspunktet ikke hadde råd til en ny bil). Hvordan dette kan skje har vi allerede vært inne på i et tidligere dagens tema (Reinkarnasjon og utviklingslæren 1), hvor jeg beskrev hvordan atomer og dets mindre deler påvirkes av tanken og bevisstheten.
Psykokinetiske evner (en person som har evnen til å flytte fysiske gjenstander med tanken) viser at tankene kan påvirke materien, og selv om det ikke er alle som kan flytte ting med tankene direkte, så er det likevel det alle gjør, men i et mye lengre tidsperspektiv. Det betyr at det du tenker i dag, vil vises i løpet av en viss tidsperiode (vanligvis mellom 3 dager til 1 år). Som regel vil det ikke være en enkel tanke som har total kontroll på hvordan virkeligheten din kommer til å se ut i fremtiden, men det vil være din totale mentale tilstand som avgjør fremtidsbildet. Ethvert menneske er full av sammensatte og motstridende tanker, og helhetsbildet av dette blir din virkelighet. De motstridende tankene vil som oftest bli uttrykt som valg/veiskiller i livet ditt, og de sammensatte tankene vil lage en form for en vektskål og finne et balansepunkt, og det blir da det balansepunktet som blir uttrykt i virkeligheten.
F.eks. med ønsket om en ny bil. Du vet du ikke har råd til en ny bil, men tanken på at du trenger en ny bil er like sterk, så balansepunktet mellom disse to tankene kan bli at du plutselig får et tilbud om å kjøpe bilen til en person som skal flytte til et annet land. Bilen er bare 2 år gammel, kilometerstanden lav og personen må selge bilen fort, og selger den derfor til en gunstig pris. Bilen er kanskje en hvit Ford og du hadde mer lyst på den nyeste modellen til Toyota i blå, men den hvite Forden er nå altså det uttrykte balansepunktet mellom dine tanker angående økonomien og ditt behov for en ny bil. I tillegg kan du kanskje kjøre i den hvite Forden i 2 år uten noe verditap, fordi du fikk den til en gunstig pris. Dette er fremdeles en del av tankene dine fra din økonomiske situasjon (”har ikke råd til”, ”kan ikke tape penger”). Selv fargen på bilen er et utrykk for dine tanker - dette vil selvfølgelig ha forskjellige forklaringer ut fra hva fargene betyr for deg, men eksempelvis kan det hende at fargen blå er en prestisjefarge for deg, og fordi du ikke føler deg som en prestisjetung person, vil fargen på den bilen du får tilbud om ikke være blå. Den hvite fargen kan stå for nøytralitet, og du føler deg som en ganske alminnelig nøytral borger i ditt land og derfor blir fargen hvit og merket Ford - som er ”bilen for folket”. Alt som kommer din vei, er meget nøyaktig visualisert fra deg. Selv om det ikke alltid lønner seg å gå ned i disse små detaljene som farge og merke, så er det altså ikke tilfeldig hva som kommer inn i din virkelighet.

Økonomi og penger er den vanskeligste delen å styre bevisst med tankene sine. Om du har pengemangel vil dette gå direkte som en livstrussel, og livstrusler blir av sinnet behandlet annerledes enn andre alminnelige tanker og følelser. Penger har i samfunnet fått høyeste status - alt styres etter penger, og livet ditt er avhengig av penger. Har du ingen penger får du ikke mat, husly eller varme. Du kan ikke forsørge dine barn eller opprettholde ditt eget liv. Så hvis du mangler penger vil det i dagens samfunn gi samme reaksjon som det for steinaldermennesket ville være å stå over for en flokk med farlige rovdyr, og vite at du kanskje ikke slipper med livet i behold. Det betyr at bekymringer overfor penger ikke bare ligger på et overfladisk følelsesnivå, men at det går direkte inn i ditt overlevelsesinstinkt og eventuelt forsørgerinstinktet. Når en tanke har så fri tilgang og havner så dypt og fort inn i alle nivå av deg - helt ned til instinktnivå, så vil reaksjonen være så kraftig og så fokusert, at det er vanskelig å la være å tenke og reagere på den, derfor tar det mye tid og krefter å snu slike bekymringer.

Jeg vil likevel gjerne gi noen tips og råd til hvordan slike tanker kan snus og hvordan du kan skaffe deg selv muligheter, slik at du eventuelt kan begynne å komme deg ut av slike ”biter seg selv i halen” problem. Dette vil jeg fokusere på i et kommende tema.

Kanalisert av Rie Vågenes, 16. oktober 2004



19. Visualisering og muligheter 2 (økonomi og instinkter)


Når ditt liv står fast i et spor, er det som regel fordi dine tanker og følelser går i ring, du sitter kanskje enkelt fast i et tankemønster som ”biter seg selv i halen”. I går beskrev jeg litt om økonomi, at mangel på penger er en direkte livstrussel, og derfor går det helt ned på et instinktivt nivå. Overlevelsesmekanismen slår inn, noe som kan gjøre et menneske både handlingslammet og aggressiv. Hvis man tenker på det eksempelet jeg ga i går - at en mangel på penger fungerer på samme måten som hvis et menneske hadde stått overfor en flokk sultne rovdyr, så vil man bedre kunne forstå hvorfor penger har en så sterk virkningskraft. Nå avhenger dette selvfølgelig også av hvor stor mangelen på penger er, hvis mangelen går direkte utover mat og husleie så er det snakk om å stå midt i en flokk med sultne ulver. Hvis mangelen er at du akkurat får dekt dine utgifter men ikke har en krone mer, vil det tilsvare at du sitter i hulen din og hører ulvene hyle utenfor – altså sove med et øye åpent. Nå er sinnet ikke så dumt at det ikke ser forskjell på pengeproblem og en ulveflokk, og det forstår at pengemangel ikke krever en umiddelbar tilbaketrekning i full sprang for å komme i sikkerhet. Det som skjer mer nøyaktig, er at sinnet forstår at livet er truet (f.eks. matmangel og husly) og overlevelsesinstinktet plukker det opp som en livstrussel som resulterer i en klump i magen, angst, aggressivitet og som regel søvnproblem.

Overlevelsesinstinktet sender ut disse signalene og venter på en handling fra sinnet (enten ”slåss”, ”løp for livet” eller ”spill død”). Men sinnet kan ikke respondere på noen av de pågjeldende måter, og kan kun overføre disse tre muligheter til enten ”jeg lar meg ikke knekke, jeg skal gjøre alt i min makt for å endre problemet” (som er overført fra ”slåss”). ”Løp for livet” kan bli overført til en fornektelse av problemet, ved at man enten overdriver sitt pengeforbruk (bruker opp alt man har eller tar opp enda mer i lån), eller i verste fall selvmord. Her prøver sinnet å løse det ved å ”løpe fra problemet” og ut i friheten. ”Spill død” overføres til en apati hvor man til slutt bare slipper alt man har i hendene og mister motivasjonen til å gjøre noe som helst (bare lar huset være rotete, ikke betale regninger osv.). Ingen av disse løsningene vil som regel løse selve pengeproblemet, og derfor vil kropp og sinn bli gående i en ring hvor det ene forsterker det andre.

Å ha et midlertidig pengeproblem er som regel ikke noe problem for kropp og sinn og takle, men er det et langvarig problem vil det resultere i fysisk sykdom. Når kropp og sinn ikke får forløst en stress over lengre tid, resulterer det i at de kjemiske stoffene som sendes ut i kroppen - som egentlig skal gi deg superkrefter i en kortere periode, blir ødeleggende for kroppen i stedet, og resultatet blir sykdom og ofte en tidligere fysisk død. Her hjelper det lite med legebehandling og masse gode vitaminer. Hvis sykdommer oppstår som følge av stress, vil den eneste løsningen være å løse selve problemet som medfører stressen. Men i Norden gjøres stort sett det motsatte. Når et menneske er sykt over lengre tid, settes det på en minimal lønn (trygd/attføring), som er enda lavere enn den lille lønnen personen hadde fra før, noe som selvfølgelig medfører at sykdomsbildet forverrer seg (med mindre man ikke har hjelp og støtte fra annen plass, samlivspartner, foreldre eller liknende). Et menneske som blir sykt må selvfølgelig også følges opp økonomisk, ellers har det syke menneske nesten ingen sjanse for å hente ut sine ressurser fremover, og sjansen for at personen kommer ut i arbeidslivet igjen blir selvfølgelig også mindre. Dette vil samfunnet på sikt også tape på, men det forstår samfunnet deres ikke ennå. Jeg håper derfor å kunne bidra litt til denne forståelsen her.
Når du står alene i et samfunn som ikke forstår eller støtter ditt problem, må du prøve å ta skjeen i egen hånd og hjelpe deg selv til å få et bedre liv og skape muligheter for deg selv som gjør at du kan bryte en ”dårlig ring”. Den dårlige ringen vil som regel lukke flere og flere dører for deg slik at du virkelig føler at du sitter fast, og til slutt ser du ikke noen veier ut – alt er stengt.

For å løse et problem som er gått over på et instinktivt nivå må du faktisk også henvende deg til instinktene dine. Det første skritt på veien er å ”liksom” forløse stressen. Her er to muligheter: ”Løp for livet” og ”Slåss”. ”Spill død” kan vi ikke bruke til noe her. Løp for livet kan ”liksom” forløses ved at du rett og slett tar deg en daglig trimtur, eller løp - gjerne så fort du klarer (om du løper rundt i hagen din, på gata eller i skogen, koster det heller ikke noen ting). Slåss kan ”liksom” forløses ved at du tar en pute, slår på den mens du evt. kan bruke noen kraftuttrykk hvis du føler det hjelper. Lyd hjelper uansett, så om du bare står og roper og hyler mens du slår i puten, er dette veldig fint for kropp og sinn. Nå har du i første runde reagert på instinktene dine slik at de en liten stund vil føle seg tilfredsstilt. Om nødvendig bør du gjøre en av disse to øvelsene en gang daglig, så lenge problemet er tilstede i livet ditt.

Neste skritt er sinnet ditt, og her kan du la visualisering være et redskap, men i stedet for å visualisere at du har en masse penger, bør du faktisk henge visualiseringen på det du faktisk gjør for problemet. Det vil si at du kan visualisere for deg selv at hver gang du er ute og springer eller slår i puten, så forløses alt stress fra deg og du føler nå friheten til et nytt liv. Prøv å gjøre visualiseringen så realistisk som mulig, se og virkelig FØL hvordan friheten og gleden føles etter at alt stress har forlatt kropp og sinn. Grunnen til at du ikke skal visualisere penger direkte, er fordi du vet at det du prøver å visualisere ikke stemmer i det hele tatt med virkeligheten du ser, og resultatet blir som regel at du blir negativ og stresset igjen. Men å visualisere en forløsning der du faktisk har reagert (når du springer eller slåss med en pute), vil kropp og sinn mye lettere godta denne visualiseringen. I tillegg går du direkte inn i den dårlige ringen i kropp, instinkt og sinn og begynner å snu den bevisst. Resultatet blir ganske enkelt at kropp og sinn vil føle seg bedre etter hvert, og du vil så smått begynne å åpne stengte dører, altså muligheter vil igjen komme til deg og tilby deg løsninger på problemet ditt. Om du ikke liker den løsningen/muligheten som kommer inn, så sier du nei takk til løsningen og visualiserer videre hver dag på samme måten. Hvor kresen du er, avhenger selvfølgelig også av hvor ille problemet er.

Jeg håper med dette å kunne hjelpe en del av de svake i samfunnet, så dette var et av mine bidrag. For å få en dypere innsikt i visualisering vil jeg anbefale å lese boken ”PRAKTISK VISUALISERING”, som er kanalisert og skrevet av Rie (1. opplag blir utgitt i oktober 2009) .

Kanalisert av Rie Vågenes, 17. oktober 2004



20. Reinkarnasjon og utviklingslæren 2


Bevisstheten om at du eksisterer og at du er den du er, samler energien (den minste enheten i den minste partikkelen (omtalt tidligere i Reinkarnasjon og utviklingslæren 1), slik at du fortsetter å være den du er, selv etter din fysiske død. Innspill, opplevelser og tanker vil hele tiden forme denne energien (eller din bevissthet), slik at intet forblir i en statisk tilstand. Derfor vil bevisstheten hele tiden søke å utvikle og prøve ut seg selv på en eller annen måte, og her kommer vi inn på reinkarnasjon, hvorfor bevisstheten vil søke seg tilbake til et jordisk liv.

Det jordiske livet er utfordrende og spennende, og en bevissthet (eller sjel) vil søke seg tilbake for å klare oppgavene med en innsikt og forståelse som er litt bedre og forandret i forhold til det forrige livet. Prøv å tenk på et pc spill, hvis det blir for enkelt vil du ikke gå tilbake til spillet – du begynner rett og slett å kjede deg. Men er det litt vanskelig vil du prøve deg på spillet igjen og igjen til du får det til, og når du har fått det til, vil du sannsynligvis stille vanskelighetsgraden til et høyere nivå og prøve igjen. Etter hvert som dyktigheten øker vil du kjøpe andre spill som er enda vanskeligere, og vil bruke mange timer på å lære deg å mestre spillene. Dette er menneskesinnet og en kopi av bevisstheten (eller sjelen). De vil gå i liv etter liv for å lære seg å mestre forskjellige oppgaver med større og større vanskelighetsgrad. Vanskelighetsgraden i livet er likevel ganske relativ. Noen mener det er veldig vanskelig å forholde seg til en bestemt type personligheter og vil derfor gå inn i et liv hvor mange av disse personlighetene dukker opp, og jobber sjelen bra vil den lære seg å mestre disse personlighetene. Andre mennesker velger å komme ned i fattigdom for å lære seg å mestre denne tilstanden, og igjen: jobber de bra vil de lære seg å mestre denne tilstanden. Når en tilstand er lært vil sjelen automatisk gå videre, for sjelen fordrar ikke statiske tilstander. Trenger du hint i livet ditt om hva du skal lære ut av en tilstand som for øyeblikket virker meningsløs for deg, kan du enten se hva på som gjør deg sint i livet (det ligger mange linker til utfordringen du jobber med i retningen ditt sinne går), eller du kan rett og slett stille spørsmålet til ditt høyere selv: ”opplys meg?”. Et liv vil kretse rundt utfordringen (hendelser i livet ditt som går igjen, gang på gang), helt inntil du har løst utfordringen. Utfordringene setter du selv, og det er du selv som gang på gang vender tilbake til det jordiske livet for å ”gjøre det enda bedre enn forrige gang”, på samme måten som med pc spill. Derfor setningen: ”du får ikke mer enn du kan tåle”, men av og til må du prøve utfordringen flere ganger før du klarer den – men uansett er det du som velger utfordringene. Det ligger ikke noe krav til at du skal gå et visst antall liv før du får lov til å gå videre i andre dimensjoner, det finnes faktisk ikke noe krav om at du skal gå i et jordisk liv i det hele tatt. Det finnes mange andre utviklingstilbud i andre dimensjoner, det blir faktisk skapt nye ”tilbud” hele tiden fordi alt er i en konstant utvikling. Men det er naturlig for bevisstheten/sjelen å vende tilbake til uløste oppgaver og ikke gå videre før den er løst, altså å vende tilbake til samme pc-spill flere ganger for å løse utfordringen. Hjernen får ikke helt fred før den har løst oppgaven, og slik er sjelen også.

Som jeg opplyste om både i går og i dag, er alt til syvende og sist laget av samme stoffet, den konstante energien som hele tiden former seg etter seg selv, fortid og fremtid, omgivelsene og så videre, derfor er det også helt naturlig med en utvikling uansett hva det er. Universet vil være i en konstant forandring, galakser, soler, planeter også. Ja selv plantene, dyrene og mennesket vil være i en konstant forandring, derfor er det ikke så merkelig at mennesket har gått rundt en gang og gryntet og klubbet hverandre i hodet (ha, ha, ler). Dette har intet å gjøre med intelligensen til sjelen/bevisstheten, dette har å gjøre med forandringene som er naturlig i en retning som er satt i gang. Det tidlige menneske som ikke hadde et ordentlig talespråk, eller kunne lage avanserte maskiner, hadde ikke en mindre sjel eller bevissthet, men det brukte ganske enkelt noen andre egenskaper som dannet grunnlaget for det type menneske som eksisterer i dag. En stor prosentdel av menneskene som lever i dag har hatt noen liv som urmenneske også. Om du bruker regresjonsterapi og går langt nok tilbake i tid, vil du ganske sannsynlig finne et liv som hulemenneske. Hulemenneskene og Neandertal mennesket er absolutt ikke et flaut innslag i menneskehetens historie, og man trenger ikke å oppfinne andre forklaringer på hvor mennesket kommer fra for å unnskylde disse primitive menneskene. Jeg vil faktisk ikke kalle de tidligere menneskene for primitive heller, men det får bli en annen historie.
Utviklingsteorien er helt korrekt, når en plante forandrer seg, vil de dyrene som er rundt og bruker planten også forandre seg, og de som er avhenging av disse dyrene igjen vil også forandre seg. Dette er den energien i den minste partikkelen sin egenskap, og slik vil det alltid være. Hva tror du menneskene vil tenke om dere 50.000 år fra nå?

Kanalisert av Rie Vågenes, 13. oktober 2004



21. Tro , håp og kjærlighet


Tre klassiske ord, men hva betyr det egentlig? Og hvordan skal dere leve etter dette? Tro er jo så mangt - tro på livet, tro på hverandre, tro på Gud, tro på seg selv. Håpet henger jo ofte sammen med tro, man tror - eller håper, på at noe godt skal skje. Håp er en visjon, mens troen er en personlig følelse. Kjærlighet er et vidt begrep, kjærligheten til en venn er forskjellig fra kjærligheten til et barn, som igjen er forskjellig fra kjærligheten til en livsledsager. Kjærlighet inneholder både tro og håp, og samler derfor de to første ordene inn under seg, noe som da gjør de to første ordene overflødig. Men kjærlighet inneholder mer enn bare tro og håp. Kjærlighet er noe dere kan uttrykke gjennom hver handling og hver tanke. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat som mange tror, hat er bare en samling av såre følelser. Det motsatte av kjærlighet er frykt, og frykt er det som skaper de fleste komplikasjoner for menneskene. Frykt versus kjærlighet, er et valg som må taes i mange forskjellige situasjoner, da begge følelsene er like sterke. Hva har menneskeheten valgt? I hovedsak frykten. Frykt skaper hungersnød, krig, fattigdom og kriminalitet. Redd for at du ikke skal få nok? - Skaper sult og fattigdom, redd for at noen skal overfalle deg? - Skaper krig og vold, verden har blitt gal? - Jeg stoler ikke på noen, redd for naturkatastrofer? – Naturen (som du faktisk er en del av) er farlig, redd for å dø? - Skaper sykdom og misbruker naturens ressurser til å lage en masse ubrukelige ting og innretninger. Så hvem styrer jorden nå? Ja helt riktig, Hr. Frykt.

Privatlivet deres overøses med reklame om alt som kan gå galt - ta vitaminpiller, spis sundt, kom i form, rynkekremer m.m. Kroppen din føles som en tikkende bombe - pass på, den kan jo plutselig bli syk, og i alle fall skal du ikke gi inntrykk av at du er i livets nedgang (aldring). Har du husket dine forsikringer? Livsforsikring? - Du kan jo dø når som helst. Pensjonsforsikring? - Du blir jo sikkert gammel før du ser deg om, og kan leve et fattig liv og ingen andre som bryr seg om deg - hvis du ikke dør før du kommer dit. Spareordningen i banken? Tenk om du plutselig står der uten penger til å forsørge deg selv og din familien. Husforsikring? Ja, lynet kan jo slå ned i akkurat din bolig, eller kanskje den brenner ned, eller innbrudd - det er jo mange der ute som ligger på lur bare for å stjele (antakeligvis fordi de også frykter at de ikke skal få nok til sitt livsopphold). Ja, selv komfyren eller tv’en din kan jo eksplodere rett i ansiktet på deg. Best du husker på alle disse forsikringene og bruker opp en fjerdedel av lønnen din, bare sånn i tilfelle…
Ja, slik bruker dere en masse ressurser både menneskelige og materielt på ren frykt i deres eget privatliv. Det er ikke noe annerledes for nasjoner. Bare i Norge brukes det mange ressurser på folks sikkerhet - militæret, politiet, trafikksikkerhetskampanjer, antirøykkampanjer, og spares skal der, for oljen tar jo snart slutt. Forskere av alle slag forteller dere om alle de farlige ting som kan skje - endringer i golfstrømmen, ny istid, meteornedslag, nyoppdaget sykdommer, farlige matvarer og så videre. Som om ikke nok med det, er det jo alltid den store trusselen - dem på andre siden av grensen. Før var det russerne, og nå er det de muslimske terroristene. Ingen som undrer seg over hvordan dere kan være over 6 milliarder mennesker på jorden - og økende, med alle disse farene som lurer? Hvordan klarer dere i det hele tatt å leve med denne frykten? Det skaper jo forferdelig mye uro, stress og tragiske hendelser/skjebner. Det å leve i frykt skaper ikke noe positivt for noen, ikke for jorden heller. Løsningen på problemene deres er så enkel - hva med å velge Hr. kjærlighet til å styre landene deres? De politikerne som står foran dere spiller på frykten, de forteller dere at ”Vi skal beskytte deg”, men før de kan beskytte dere må det jo være noe å beskytte dere for. I hovedsak vil jeg påstå at dere bør beskyttes mot dere selv. Frykt er en tilstand, ikke en omstendighet. Neste gang du går for å stemme på din favoritt politiker, så tenk deg godt om. Demokratiet er en ok styreform, men ikke hvis menneskene bare skal velge ledere som bygger på - og underbygger frykten i dere. Hos de politikerne som finnes i samfunnet i dag, er det følgende kvaliteter dere skal lete etter:

1.    Understøttelse av skolegang/videreutdanning til alle (gratis, også til de som har passert den alminnelige skolealder).
2.    Økt sosialhjelp, med eventuell trinnvis veiledning til å finne sitt rette element.
3.    Felles løft - velger du å hjelpe din neste vil du få de nødvendige ressurser til dette (for eksempel å pleie din mor hjemme).
4.    Psykologiundervisning og opplæring i barneskolen av hvordan man skal se på seg selv og hvordan man behandler andre (uavhengig av religionsundervisningen). (Den var for de litt viderekomne politikerne).
5.    Sett ned prisen på behovsvarer så som mat, hus/leiligheter og klær, og fjern unødvendig produksjon av varer som ingen har behov for (bare for å nevne en ting som krever ressurser er jo disse ”hurtigsvarpremiene” og annet søppel som følger med i diverse magasiner).
6.    Nedrusting av militæret og våpen

Dette er bare en liten del som vil gjøre verden bedre å leve i. For å få disse verdiene inn for fullt, bør jo 2/3 deler av menneskene på jorden stemme inn politikere med de riktige verdiene. Men om bare 1/3 av befolkningen i et enkelt land stemmer disse verdiene inn, vil også det bidra til å bedre forholdene betraktelig. I en etterkrigs periode vil ofte de riktige verdiene bli lagt mer vekt på, fordi et land vil være i en gjenoppbygningsfase. Men så snart gjenoppbygningen er ferdig eller nesten ferdig, begynner uroen og frykten å spre seg igjen, og man vil på nytt velge inn politikere som vil ”beskytte en”. Selv om en krig burde være en lærdom for menneskene, velger de ofte heller å pleie frykten igjen. Jeg vil heller ikke løfte ansvaret helt av skuldrene fra mediene, ettersom både tv og aviser nører opp under frykten hos menneskene. Her bør jo journalistene også tenke seg om, og kanskje huske å ”fore” menneskene med gode og positive historier og ikke bare negative og fryktelige historier. Det skjer faktisk mer godt på jorden enn det skjer dårlig, men hvis eneste informasjonskilde er aviser og tv, så ser det jo faktisk ut som om det skjer mest negativt. En god historie kan jo også være om vanlige mennesker som har gjort noe stort og positivt for noen andre, eller en mann/kvinne som har en suksessbedrift pga. Han/hun behandler de ansatte på en unik og positiv måte. Mediene har også et ansvar ved å sette opp gode eksempler, i stedet for mange av disse realityseriene som ofte viser menneskenes verste sider, og som også helt bevisst blir redigert og klippet til for å vise hva som gikk mest galt. Er det programledere i en slik serie behandler disse ofte programdeltakerne på en respektløs og uhøflig måte, - er det en slik verden dere vil ha? Er det gode forbilder? Det er dere - ja, DU - som bestemmer retningen i den verden dere lever i. Alle dere har et ansvar for igjen å leve etter - og i, tro, håp og kjærlighet.

Kanalisert av Rie Vågenes, tirsdag, 21. juli 2009



22. På sporet av livsoppgaven


Mange spør seg om meningen med livet, eller en bestemt livsoppgave. Noen få beretter om et kall der de føler en sterk tiltrekning til et bestemt yrke, mens andre roter rundt i sitt eget liv og ingenting gir dem mening. Andre føler seg veldig tiltrukket av en bestemt retning, men mislykkes gang på gang i den retningen, og spør seg selvfølgelig om hva som er meningen med dette og med livet. Teksten her henvender seg ikke til de som har følt et kall, jobber med det, har suksess og er fornøyd, men til alle de som ikke forstår, eller vet hva meningen med deres liv er.

En del vil påstå at man selv putter inn meningen i livet, og det er vel overfladisk sett også korrekt, men det finnes også en grunnleggende ide som sjelen har med hvert enkelt liv, og den er som regel 2 delt: en ekstern og en intern ide. Den eksterne ideen er handlingene du utfører på jorden. Den interne ideen er utviklingen som skjer inne i deg selv. Disse henger jo selvfølgelig sammen, responsen på en handling du gjør vil utvikle deg, og utvikling i deg vil endre måten du handler på. Disse ideene er ikke hemmelig eller skjulte som mange tror, de er derimot åpenlyse og finnes i mange av dine tanker, følelser og handlinger hver dag. Det de fleste mangler, er rett og slett oversikten til å samle trådene og få en overskrift på livsretningen.

Ideen bak livet bør heller kalles et potensial, fordi et potensial ikke retter seg mot et bitte lite område slik som en ide kan gjøre. For eksempel er den som mislykkes i en bestemt retning fiksert på en ide og forstår ikke potensialet i seg selv. De som havner i riktig yrke – kallet – er de som har forstått å kanalisere potensialet sitt inn i en ide-ramme, og det blir som hånd i hanske. Ja det ville klart ha vært enklere om livsoppgaven til alle mennesker var så fiksert at en kun egnet seg til å jobbe i barnehage og en annen bare passet til å være sjåfør. Men det ville for det første gjøre livet veldig statisk og følelsen av å ha en fri vilje ville være forsvunnet, og uansett er menneskesjelen ikke tilpasset for å være så ensporet – det ville fort bli et opprør mot ”Gud”: ”Hvorfor skal jeg bare gjøre dette?”, ”kan jeg ikke få lov å bestemme selv?”, ”Finnes det ikke noe annet enn dette?”. Og ja – nettopp dette er jo utviklingen og forståelsen, jo større bevisstheten/sjelen blir, jo større valgfrihet og ansvar vil det bringe med seg. Dere kan ikke påberope dere retten til å være høytutviklede sjeler uten å kunne ta ansvaret for eget liv – det blir som en direktør som ønsker lønnen og valgfriheten i det å være egen sjef, men som ikke vil påta seg ansvaret for bedriften han skal lede – hvor lang tid ville den bedriften vare tror du? Det er i orden å være sint eller frustrert over livet iblant, og det er også lov å nyte friheten i å være egen sjef, men husk også på at ansvaret for livet ditt ligger hos deg selv. Det finnes ikke noen som ordner opp for deg.

Men tilbake til livsoppgaven eller potensialet i deg, hvordan skal du finne ut av dette uten å bruke hypnose eller annen relevant terapi? Som sagt tidligere er det overskriftene i livet du skal se på, men for å finne en overskrift må du også se på innholdet, og her må vi generalisere for at flest mulig vil kunne komme på sporet av sitt eget potensial. Det mest åpenlyse er jo valget mellom mann og kvinne, hvilket kjønn har du? Fordi kjønnet i verdenen deres er oppdelt i roller, vil sjelen velge det kjønnet som passer best til utførelsen av sitt potensial. Kvinner omsetter følelser til relasjoner og menn omsetter følelser til handling. Det er ikke så stivt at menn ikke kan basere seg på relasjoner og kvinner til handling, men jeg skal gi noen eksempler senere i denne teksten. Neste skritt er selvfølgelig i hvilket land er du født, Norge er et av verdens beste land når det gjelder personlig utvikling, fordi det ikke finnes pengemangel – kaller du deg fattig i Norge er det fordi du har feil sammenligningsgrunnlag – sett på verdensbasis kan man ikke kalle en fattig nordmann for fattig, det ville være urimelig. Se på hvor du er født, er det store forskjeller mellom folk? Er kultur/folkeslag veldig blandet? Hvordan er det sosiale systemet? Hva fokuserer din regjering på? Mer personlig skal du se på hvem dine foreldre er og din totale familiestruktur i oppveksten. Har det vært et kjærlig ”A4” hjem? Var du oppdradd av bare en av foreldrene? Er du adoptivbarn? Vokste du opp på et barnehjem? Osv. Disse første sporene er viktige elementer i utvikling av ditt potensial. Kjønn, land og foreldre/søsken er de delene av livet du som person ikke føler du kan styre, du er liksom bare satt inn i det og derfor gir de noen av de viktigste sporene til hva du er her for å utvikle.

Det som er mest hjerteskjærende er mennesker som henger fast i deres oppvekst på den måten at de føler at livet er ødelagt pga. deres oppvekst, eller omstendighetene rundt deres oppvekst. Sjelen er ikke ødelagt og blir aldri ødelagt heller, sjelen er sprengfylt med motivasjon til å utnytte sin situasjon – uansett hvordan den er.

Det finnes psykologtjenester som skal hjelpe mennesker ut av sine problemer, og i noen tilfeller virker det, men i alt for mange tilfeller er denne tjenesten for lite utviklet til å kunne hjelpe. Det legges stor vekt på å grave og vende på de dårlige følelsene rundt en situasjon, men resultatet blir ofte en person som forstår sine følelser rundt problemet, men blir likevel hengende fast i dem. Situasjonen for et menneske som har nådd grensen av hva en psykolog kan utrette er eksempelvis: ”Jeg har gått til psykolog i 2 år nå, og det har virkelig hjulpet meg, men jeg vil liksom gjerne videre – hva nå?”. Jeg vil ikke utsette noe på psykologene, men de jobber ofte ut fra en tankegang – la pasienten fortelle om problemene sine og la dem finne sine egne svar. Men hva med: Hva har pasienten lært? Hvordan skal pasienten bruke denne lærdommen både følelsesmessig og praktisk i sitt liv nå og fremover? Litt innspill og vennskapelig meningsutveksling fra psykologen vil heller ikke skade. Psykologibøkene fraråder psykologen å komme med for mange egne meninger og tanker, la pasienten finne løsningene selv er filosofien, men mesteparten av en persons utvikling baserer seg på respons og innspill, hvis dette ikke var tilfellet ville mennesket ha søkt ensomheten, og vi kunne ha sluppet sjeler ned på jorden en etter en. Har psykologen en forståelse av løsningen på en pasients problem er det helt i orden å komme med den, pasienten vil forstå det som vedkommende er moden for, så psykologen kan ikke tråkke så mye i salaten at salaten blir ødelagt. For virkelig å hjelpe et menneske som sitter fast i sin egen fortid, er det utrolig viktig også å opplyse om hva en person kan bruke sine erfaringer til i nåtiden.

Når du er blitt voksen og selv kan ta dine valg, vil sporene fra din livsoppgave utarte seg i behov, tiltrekning, evner og dine naturlige valg. La oss se på noen eksempler (dette er fiktive tilfeller): En dame, født i Norge, hennes foreldre var alkoholikere og moderen døde da hun var 13 år gammel. Hennes far hadde arvet et stort firma slik at de aldri manglet penger, men hun manglet omsorg. Hun er enebarn. Hun vokser opp og velger å bli sykepleier og gifter seg med en snill mann som er utdannet lege og de får 3 barn (bare gutter). De bor i en forstad og har det godt sammen, deres eneste problem er at de har så lite tid sammen, ettersom hun jobber skift og han ofte har overtid og blir tilkalt på vakt. Barna er snille, men den mellomste er veldig innesluttet og vanskelig å få kontakt med. La oss se på hennes ”overskrifter” i livet: Som jeg sa velger sjelen kjønn ut fra rollemønstrene, det vil si at hun i dette tilfelle her skal ha noe med mellommenneskelige relasjoner å gjøre. Hun er født i Norge og har attpå til alltid hatt en god økonomi, noe som understreker hennes behov for å jobbe med personlige ting og ikke fysiske problem. Fra hun var 13 bodde hun alene sammen med sin far, en far som ikke var mentalt til stede, og som senere går over i en mann som ikke ofte er fysisk til stede, og en sønn som er veldig innesluttet. Hun velger å bli sykepleier, noe som betyr å pleie både kropp og sinn hos andre. Hvilket potensial har hun utviklet? Og hvordan bruker hun det samtidig som hun fremdeles går i livets skole? For det første har hun utviklet seg til å være selvstendig ettersom hun måtte klare det meste selv fordi hennes far ikke var mentalt der for henne. I livets skole blir hun konstant påminnet om dette på en snill måte ved at hun ikke ofte ser sin mann. Hennes evige søken etter en far som er mentalt til stede for henne, gir henne et ønske om å skape forbindelser mellom mennesker uansett hvor umulig det ser ut. I hennes eget hjem er hun den eneste av hunnkjønn, noe som betyr at hun automatisk blir det samlende punktet for relasjoner og mellommenneskelige forhold ettersom de andre her er mer handlingsorientert, samtidig får hun innsikt i sin far ved å se sine egne gutter vokse opp. Hun var 13 år gammel da hennes mor døde, 13 år er den alder hvor en jente vil starte en løsrivningsprosess fra sin mor, siden hun ikke selv løsrev seg ble hun aldri løsrevet fra sin mor følelsesmessig, noe som forsterker trangen til å knytte til seg mennesker. I tillegg har hun en gutt (han som er innesluttet) som krever spesielle kunnskaper i å knytte forbindelser. Hun har rett og slett utviklet et fantastisk potensial i å knytte familiære og følelsesmessige forbindelser, som hun fremdeles går i lære for i sin egen familie. Sykepleie er et fint sted for henne, men hun hadde nok hatt enda mer ut av å være familieterapeut eller ekteskapsrådgiver. Om hun er veldig religiøs kunne hun ha valgt å bli prest for å forene mennesker og praktisere samhold på den måten. Om hun hadde vært mann i stedet, kunne et slikt scenario for eksempel ha utviklet en fredsmekler eller en flygeleder, eller en som ville jobbe med logistikk - altså også noe med forbindelser, men på en mer handlingsorientert måte (samkjøring og det å være et knutepunkt).
Som sagt tidligere må jeg generalisere for tydelig å vise hvordan man skal finne sine overskrifter i livet.

Eksempel 2: En mann, født i USA, vokste opp med 3 søsken, 2 mindre søstre og en storebror. Hans familie var ikke spesielt rik, faren slet på en fabrikk og moren var rengjøringsassistent. Samholdet i familien har vært greit hvor alle har bidratt med sitt for at ting skal fungere. Han har et talent for å spille gitar. Han bor nå alene uten kone og barn og prøver å overleve ved å ta forkjellige småjobber mens han forsøker å slå igjennom som artist (gitarist). Overskriftene her er at det alltid har vært et problem og et slit for å overleve, noe han fremdeles opplever som voksen. Han velger ikke å ta det ansvar det er å ha familie, pluss at han ikke har noen fast jobb, noe som vitner om en mann som setter friheten sin øverst. Han er i tillegg født i USA hvor han hele tiden blir påminnet om at det er mulighetenes land – noe han ikke akkurat nå føler, da han ikke har slått igjennom som artist. I dette tilfellet her kommer han aldri til å slå igjennom som artist og dør som en ukjent mann. Livet har gått imot ham, og uansett hvor mye han prøver å bli kjent for sitt gitarspill, lykkes han ikke med noe. Hva er dette for noe? Hvorfor blir han født med en trang og et talent han ikke kan bruke til noe som helst? Han hadde ingen muligheter, foreldrene kunne ikke betale for noen utdannelse. Er det fordi at Gud er sur på ham? Eller hadde han bare et dårlig karma? Nei, men han klarte ikke å bruke sitt potensial. Her har vi en som er fiksert på en ide – skal bli berømt – skal spille gitar – og ingen skal komme imellom meg og min gitar. Så hvor er potensialet hans? Pga. lite penger i oppveksten og et ustabilt sosialt system i USA, lærer han seg å finne ut av ting ut fra veldig lite (kompromisse), i tillegg har han 3 søsken hvor han er midt i søskenflokken, han må hele tiden lære seg å samarbeide, gi litt og ta litt. Det er likevekt mellom kjønnene i familien hans slik at han lærer seg å samarbeide med både damer og menn. Men han bruker sitt eget potensial imot seg selv ved å tenke, JEG skal bli til noe (egoet tar overhånd), JEG skal ha min frihet, JEG er flink til å spille gitar og det er det eneste JEG VIL. Han trosser hele sin lærdom og går i tillegg inn i en drømmeverden som ingen virkelige mennesker og hendelser kan overgå. Hvis han skulle komme videre måtte han begynne å samarbeide, kompromisse og bruke sin fantastiske evne i musikken til å kommunisere med andre. Han måtte være villig til å lære av andre i stedet for å bare bruke krefter på å bevise hvor flink han er. Livsoppgaven/potensialet er å skape samspill i ordets dobbelte forstand, men hans oppblåste ego og private drømmeverden er i veien, og derfor vil han stange hodet mot lukkede dører fordi han i utgangspunktet selv har lukket døren for samspill med andre. Han har absolutt alle muligheter til å forstå hva han gjør feil, da livet hans skaper et speilbilde av ham selv. Han vil oppfatte andre som ”oppblåste egoer” fordi han selv er det, han vil føle at verden er håpløs fordi han føler seg selv som håpløs, denne håpløsheten prøver han å kurere ved å skli inn i en drømmeverden, selv om virkeligheten konstant prøver å vekke ham. Han vil ikke skape varige forbindelser til noen – noe som vises ved at han ikke har noen fast jobb, men bare tar småjobber og vikarjobber samt at han ikke velger å ha familie. Hvordan skal man kunne samarbeide og nå ut til andre mennesker hvis man ikke kan skape noe som er varig? Hans potensial er gått i en negativ spiral, og det mest problematiske med menneskesinnet (egoet) er at det oppfinner forklaringer og forsvarer seg selv i sine egne handlinger og tankemønstre, noe som kan gjøre det vanskelig å komme ut av en nedadgående spiral. Men ser du først sammenhengen i livet og klarer å snu spiralen slik at den peker oppover, vil ditt ego komme med forklaringer som støtter den positive spiralen og du vil ”suse” oppover.

Dette er hovedgrunnen til at når ting først går bra er det flere ting som går bra samtidig, og motsatt selvfølgelig. Har livet gått bra før og plutselig blir snudd til å være veldig negativt (uten at det er det jeg kaller for De Store Utviklingspunkter i livet), er det fordi du har begynt å sette deg fast i ditt evigutviklende potensial og da snur du spiralen – kaster du en ball opp i luften vil den begynne sitt fall nedover når farten stopper. Altså, du låser deg selv og dine tankemønstre midt inne i potensialutviklingen. De Store Utviklingspunktene i livet er for eksempel mennesker som plutselig mister et barn, og slike hendelser hører til den delen du tilsynelatende ikke kan kontrollere (på lik linje med kjønn, alder og oppvekstkår). Disse hendelsene hører også med til utviklingen av ditt potensial, men det skal jeg ikke ta grundig opp her nå, men husk at disse hendelsene også skal ses i sammenheng med resten av livet ditt, selv om mange av disse hendelsenes lærdom står meget godt i seg selv også.

Prøv nå selv å skriv ned hovedpunktene i livet ditt og se etter sammenhengene og overskriftene, og ikke minst å se på hvilke potensialer du har utviklet – hva har du lært? Hvilke egenskaper har du måtte bruke mest i ditt liv? Noe du brenner for? Se også på speilbildet livet ditt gir hvis du er misfornøyd med livet. Hvis du føler at du ofte må forsvare deg både over for andre og over for deg selv tyder det i høyeste grad på et problem, da må du grave litt dypere i deg selv og prøve å se forbi og rense deg fra disse mekanismer. Når du skal finne din livsoppgave er det viktig at du ikke går for mye i detaljer, for da ser du ikke skogen for bare trær. Finn hovedlinjene i ditt liv og spør deg selv hva egenskapene som er i disse linjer best kan brukes til, og hvordan du evt. kan få brukt disse egenskapene innenfor det du brenner for eller har talent for.

Den ytre og den indre livsoppgaven/potensial henger sammen, men den indre oppgaven er som regel lengre fremme i utviklingen enn den ytre. Alle er på jorden for en grunn – en personlig og en sosial grunn, så det finnes ingen – absolutt INGEN - som bare subber rundt på jorden uten mål og mening. Den meningen med livet du selv putter inn er egoets forklaringsbehov og forsvarsbehov som vi snakket om tidligere, og den kan være et stort hinder hvis den går imot ditt eget potensial. Så det kan være lurt å se på dem også. Lykke til!

Vi kan ved en senere anledning se på det vi kaller De Store Utviklingspunktene – (sjokkopplevelsene), og hvilken hensikt de har og hvilket potensial de skaper.

Kanalisert av Rie Vågenes, 12. juni 2005



23. Avhengighet


Menneskers avhengighet er delt opp i 3 kategorier; en fysisk avhengighet (som røyk, narkotika og alkohol), en psykisk avhengighet (f.eks. spillegalskap), og en kombinasjon av fysisk og psykisk avhengighet, som f.eks. røyk blir etter hvert. Den siste kategorien vil i hovedtrekk inneholde de samme tingene som den første kategorien, ettersom et vanedannende stoff også vil skape en form for et ritual hos den som bruker det. Røyk er et godt eksempel på dette - en røyk etter middagen, en røyk til kaffen, røyk for å slappe av, røyk i godt selskap. Alt dette er mentale mønstre - altså ritualer som både henger sammen med den fysiske avhengighet, men som også skaper en psykisk trang i de gjeldende situasjoner - selv om den fysiske trangen ikke behøver å være til stede akkurat da. Avhengighet trenger ikke være noe negativt, men ordet er negativt ladet i samfunnet deres. Avhengighet kommer egentlig av vaner - psykiske og fysiske vaner, og vaner er en positiv egenskap. La oss se på hva vaner egentlig er og hva de kan brukes til.

Den mest primitive delen av vanen henger sammen med instinktet, f.eks. vil den første reaksjonen på et stoff opplære kroppen til hva den kan spise og hva den ikke kan spise. Hvis du for første gang skulle spise rekesalat og den var dårlig og du kaster opp og blir syk etter å ha spist den, vil du sannsynligvis ikke prøve å spise rekesalat igjen etterpå. Det er skapt et mønster i hjernen og kroppen, som forteller deg at rekesalat er en dårlig ting. Om det samme scenario hadde skjedd, bare at det ikke var du som spiste rekesalaten men din sidemann som ble syk av rekesalaten, ville du også føle en avsky mot rekesalat. Her forutsetter det at du aldri har vært bort i rekesalat før. Har du tidligere hatt en positiv opplevelse med rekesalat, betyr det ikke at du vil holde deg vekk fra rekesalat resten av livet, men en dårlig opplevelse kan gjøre at du holder deg vekk fra rekesalat en stund. Første reaksjon på et stoff er den viktigste reaksjonen, det er ”trendsetteren” om vi kan si det slik. Kroppens læreevne er sterk, men den psykiske læreevnen er også ganske viktig - bare å se sin sidemann bli dårlig er nok til at du vil lage en forbindelse i hjernen, som forteller deg at dette stoffet ikke er bra.

Din oppdragelse fungerer på samme måte, når du gjør noe bra vil foreldrene dine rose deg og gi deg klem og kos, og motsatt vil du få skjenn når du har gjort noe dårlig. Hvis du i tillegg har fått ris når du har oppført deg dårlig, vil effekten av læringen bli enda sterkere, fordi både sinn og kropp føler avstraffelsen. Jeg mener ikke med dette at du skal begynne å slå dine barn for å gjøre et sterkere inntrykk. Å slå skaper en åpning for at barnet også selv vil slå for å løse et problem, noe som ikke er ønskelig. Alle inntrykk du får i møte med ulike stoffer og reaksjoner på din oppførsel, vil skape mønstre eller vaner som gjør deg i stand til å fungere i den verden du lever i, noe som selvfølgelig er en god ting. Hvis slike mønstre/vaner ikke kunne skapes i kropp og sinn, ville det bety at du måtte tenke over alt du skulle gjøre, hvordan du skulle oppføre deg og hva du kan spise i absolutt alle situasjoner, og du ville ikke ha hatt tid til noe annet. Dette ville ha blitt slitsomt og gjort det nokså kjedelig å leve. Vaner skapes også i voksen alder, når du blir trøtt, når du blir sulten, hvordan du lager kaffen osv. osv. Dette er meget hensiktsmessig, da du kan skape mønstre som gjør at ting går glatt, uten at du trenger å bruke tid til å tenke over det. I tillegg skaper slike vaner trygghet i deg, en egen ramme rundt ditt liv og din personlighet. Altså, vaner er positivt, det er en instinktiv innlæring og er med på å gjøre ditt liv lettere.

Problemet med vaner og denne typen innlæring er når et menneske blir avhengig av noe som er uhensiktsmessig og kanskje direkte skadelig for personen. Mange narkotiske stoffer er jo skadelige for kropp og sinn, og læringen blir til slutt negativ. I begynnelsen når et menneske tar et stoff - mennesker er jo i hovedsak nysgjerrige og utprøvende, vil et narkotisk stoff kunne gjøre personen oppstemt og gi personen mulighet for å kunne legge eventuelle bekymringer under lokk. Dette blir for mange en positiv opplevelse, og kropp og sinn vil dermed si ja til dette. I tillegg vil en person som er på nedtur etter et narkotisk stoff føle seg dårlig og syk, noe som kan føre til at kropp og sinn forteller personen at du må ha mer av dette stoffet, fordi det er løsningen på problemet, på samme måten som en sulten mage vil fortelle deg at du skal spise. Kroppen innlærer da noe som er feil: Det narkotiske stoffet er bra, uten stoffet er det dårlig. I tillegg skapes fort et psykisk mønster, f.eks. et sammenhold mellom mennesker som bruker det samme stoffet, og som samles hver helg for å nyte dette sammen. Etter hvert har man lyst til å føle helgefølelsen i hverdagene også, og det bygges opp en psykisk avhengighet av stoffet, i tillegg til den fysiske avhengigheten.

Absolutt alle mennesker er avhengige av et skapt mønster i sine liv, og av og til er deres avhengighet også en fysisk avhengighet. I de fleste tilfeller er deres avhengighetsmønstre ganske uskadelige. Noen er avhengig av sine jobber, og disse menneskene vil ofte falle helt sammen når de blir pensjonister - deres liv, trygghet og vanemønster blir plutselig tatt fra dem. Noen vil klare å justere seg til et nytt mønster, men ikke alle. Andre avhengighetsmønstre kan være å spise sjokolade eller lakris, eller drikke kaffe - som i små mengder ikke er skadelig, men det er stoffer i disse produktene som skaper en fysisk avhengighet også. Så har vi de som blir avhengig av deres egenproduserte kroppslige stoffer, de kan lete etter adrenalinkick som basehopping, racerkjøring eller andre liknende ekstremsport typer. Den fysiske avhengigheten forsterker den psykiske avhengigheten, men avhengighet kan også være kun psykisk, så som spillegalskap. Noen spiller for penger, og selvfølgelig er det en kroppslig reaksjon i spenningen over at man tror man skal vinne snart, men det finnes mer og mer av de som sitter og spiller dataspill, og som blir så oppslukt av den verdenen at de snart ikke kan tenke på noe annet. En del ekstreme spillentusiaster slutter i jobben/skolen og forsvinner inn i en dataspillverden, og dette er jo ikke akkurat det som er meningen med livet.

Jeg har i en tidligere tekst sammenliknet livet med et dataspill - (”De store utviklingspunktene”) - men livet i seg selv er større og mer avansert enn de menneskeskapte dataspillene. Den intellektuelle intelligens kan høynes ved et dataspill, men den emosjonelle intelligens forblir ganske uendret hvis hele livet bare handler om å spille dataspill. Den emosjonelle intelligens er meget viktig i menneskets utvikling, og også den som ligger lengst bak i forhold til den intellektuelle intelligens. Derfor er det viktig at dere har et samspill med familie og venner og de som dere møter på deres vei, og et samfunn i den virkelige verden, for bare da er det mulig å utvikle den emosjonelle intelligens. Et menneske som faller inn i en dataspillverden skal ha hjelp, og hjelpen er å lære det menneske å takle sine problemer i den virkelige verden. Dataspillet er en erstatning, et sted hvor den spillavhengige plutselig føler at han/hun kan takle og løse problemene, og det gir personen en følelse av mestring og fremgang i livet. Men hvis du ser på personens virkelige verden, vil du se at personen ikke føler at han/hun mestrer livet sitt, personen vil sannsynligvis ikke føle fremgang, mangle venner og vil være usikker på seg selv i forhold til andre. For å hjelpe et slikt spilleavhengig menneske må man høyne deres emosjonelle intelligens. Det hjelper lite å snakke til deres intellekt, da det ikke trenger å være noe galt med det, de kan faktisk gjerne ha en høyere intellektuell intelligens enn mange andre. Men hvordan øker man en emosjonell intelligens? En psykolog kan i noen tilfeller være skadelig her, fordi en psykologtjeneste faktisk påminner personen om at det er noe galt med ham/henne, men hvis psykologen er smart kan det absolutt være en hjelp. Den beste måten å hjelpe på, er å gi personen små oppgaver som han/hun med letthet klarer, og etter hvert gjøre oppgavene vanskeligere og vanskeligere. En annen kobling - som ikke er brukt i psykologien i dag, er ”match makers”. Disse er i dag brukt til å finne den rette partner for en person, men kan også brukes til å skape kontakter mellom mennesker som da kan gi inspirerende vennskap. Som jeg sa, er den eneste måten å øke den emosjonelle intelligens på, å ha samspill mellom mennesker, men det hjelper lite å kaste en ”skadet” person ut i samfunnet som de nettopp flyktet fra. Da er det bedre å gi dem utfordringer de kan klare, og samspill mellom mennesker som de ”passer til”. Gruppeterapi er brukt, men da blir du satt sammen med en masse mennesker som har samme problem som deg selv, og det er for så vidt greit til en del av terapien, men målet er jo at personen skal lære seg å oppføre seg som et ”normalt” menneske, og da må det også ha ”normale” mennesker å forholde seg til. Det å hjelpe et menneske til å finne seg en likeverdig venn som de kan ha fortrolighet med, og gi dem respons på deres følelser, er ytterst viktig og den beste hjelpen de kan få.

Til en lettere psykisk avhengighet er erstatninger bra. Hvis du for eksempel vil bryte den psykiske avhengigheten til røyk, skal du erstatte røyken med noe annet når du befinner deg i en av de situasjonene hvor du bruker å ta deg en røyk. Spising er det de fleste bruker her, fordi det er godt og fordi det også er noe du putter i munnen, men problemet blir jo at du øker din kroppslige vekt, noe som ikke alltid er ønskelig. Men det går an å bruke noe du ikke øker vekten av, for eksempel mange krydderplanter, som både er sunne og som ikke inneholder fett (persille bare for å nevne en). Røyk er ofte brukt som et belønningssystem for seg selv, og det finnes nok av ting du kan belønne deg selv med, og som sagt er det en del av innlæringen til vanemønstre og det foreldrene har brukt for å oppdra deg til å gjøre som de vil.

En fysisk avhengighet kan brytes ved å omlære kroppen. Dette kan ta litt tid, men er effektivt. Fysisk avhengighet kan brytes ved at man gir personene det gjelder noe i lag med stoffet som får dem til at føle seg syk. Hvis dette mønsteret gjentas mange nok ganger, vil kropp og sinn til slutt avsky det pågjeldende stoffet. Antabus - som blir gitt til alkoholikere, er ment å skulle gjøre en person dårlig hver gang personen drikker, men det virker ikke på alle. I tilfeller hvor en fysisk avhengighet er innblandet, bør man faktisk følges opp av en lege - helst 24 timer i døgnet, hvor man må få et stoff som gjør en dårlig hver gang man kommer i kontakt med f.eks. det narkotiske stoffet.

En blanding av behandlingene (fysisk og psykisk) som jeg her har anbefalt til å bryte avhengighetsproblem, er optimalt. Jeg har i denne teksten ikke ønsket å gi en moralsk pekefinger, men mer en observasjon av skadelige vanemønstre, som jeg håper vil gi inspirasjon til pårørende, eller til de som sliter med avhengighetsproblem.

Kanalisert av Rie Vågenes, 23 juni, 2005



24. Når motstand øker og livet smuldrer opp


Følgende påstander er vanlige i det alternative miljøet:
1.    Hvis du møter motstand på noe du gjør i livet er det ikke meningen at du skal gjøre det.
2.    Hvis du får energi av å gjøre noe er du på riktig vei.
3.    Følger du flyten i livet, altså går i den retningen livet peker, da følger du den guddommelige stien - meningen med livet ditt.

Dette skulle være enkle regler, og det er de også - de er alt for enkle. Hvis livet hadde vært mulig å sette så enkle regler for, ville livet i seg selv heller ikke ha vært så komplisert - eller sagt på en annen måte: Livet ville ikke ha vært så fleksibelt, og kunne ikke tilby så mange alternative veier og muligheter som det gjør nå. Denne forenklingen av livet fører nok mer til frustrasjon hos mange enn at den hjelper dem. Reglene er ikke direkte feil, men de er simplifisert og blir derfor feil når de skal følges.

Vi kan for eksempel tenke oss en mann som ønsker å produsere og selge en ide han har, han elsker å jobbe med ideen og i tillegg kom ideen plutselig som et lyn fra en klar himmel - nesten som en guddommelig åpenbaring. Problemet er at han aldri får solgt ideen til noen og han kan derfor ikke tjene til livets opphold, så han blir tvunget til å jobbe på et sted han ikke kan fordra, og som sliter ham ut og gjør livet meningsløst for ham. Jobben tar i tillegg så mye krefter fra ham at han til slutt ikke har energi til overs til å jobbe med ideen sin. Mannen må ta til takke med det livet han har fått, lukke øynene/bite tennene sammen og bare vente til det er overstått (tror han). La oss da anta at han oppsøker en alternativ terapeut for å få hjelp og for å søke løsninger på sitt stakkars liv, og den alternative terapeuten presenterer ham for disse 3 reglene jeg satte opp øverst i dokumentet. Hva tror du mannen vil føle? Han vil i følge disse reglene få opplyst at ideen hans er feil, hans følelser for ideen er også feil - det må de jo være siden at det man får energi av er noe man skal gjøre mer av, men siden han får energi av noe som yter ham motstand, må jo både ideen og følelsene rundt ideen være feil. Det ser ut til at flyten i livet leder ham inn på en jobb han hater, så dermed må meningen med livet hans være å gjøre akkurat det, og han vil ganske fort begynne å spekulere på om han har vært bøddel eller terrorist i et tidligere liv siden han fortjener et så dårlig liv nå. Han gikk til den alternative terapeuten for å søke hjelp, men ender faktisk opp med å føle seg enda mer elendig og forvirret enn da han kom. I tillegg vil terapeuten kanskje formane mannen til å se positivt på det, noe som nesten kan føles som en hån for ham. Det å ”se positivt på det”, er jo en av de andre reglene som florerer i det alternative miljøet.
Dette eksempel er ikke enestående, der er mange mennesker i tilsvarende situasjoner som vil bli som spørsmålstegn ved at du presenterer disse forenklede regler for dem.

At livet byr på litt motstand betyr ikke du skal kaste alt fra deg og konstatere at dette er feil vei. En kvinne som føder et barn vil i mange tilfeller også kunne fortelle deg at det gjorde vondt å føde barnet, men det betyr ikke at barnet er feil. Om hun i tillegg har opplevd bekkenløsning og kanskje svangerskapsforgiftning, så er det ingen terapeuter som kommer og forteller henne at barnet er feil, eller at hun er feil som mor for det barnet. Hva er så forskjellen her? Det er perspektivet, en gravid som opplever komplikasjoner med kroppen sin kjenner resultatet - et barn. En person som jobber med et prosjekt og som opplever komplikasjoner kjenner IKKE resultatet. Uvitenhet skaper utrygghet, men uvitenhet om fremtiden betyr ikke at det blir mer feil, bare at den er ukjent. Skal man så kaste alt fra seg fordi resultatet er ukjent? Du står fritt til å gjøre det, men det er ikke nødvendig. Så hvordan skal man forholde seg til disse reglene og leve i virkeligheten samtidig? La oss ta vårt tidligere eksempel med den stakkars mannen som livet går imot og la oss gå inn å være terapeut for ham. Han har en ide som han elsker å jobbe med, og det er derfor viktig at vi tar vare på den ideen og hans kjærlighet til den, det er noe som isolert sett gjør ham lykkelig. Å rive ned hans ide og fortelle ham at den er feil, er som å fortelle den gravide kvinnen med bekkenløsning at barnet hennes sikkert blir handikappet på grunn av bekkenløsningen. Vi må gå inn å se på hans ide og se på hva han forestiller seg rundt denne ideen - hva ønsker han skal komme ut av ideen? Ideen kan også være dobbelttydig for ham, det vil si at han egentlig hatet sitt eget liv før han fikk ideen, og ideen også er et redskap for å oppnå suksess, godkjennelse og penger. Elsker han selve ideen, eller suksessen som ideen kan medbringe, eller begge deler? Dette er ganske viktig å finne ut av, fordi hvis ideen hans egentlig bare er et middel til å oppnå suksess kan man finne andre måter å oppnå suksess på, enn absolutt å prøve å presse det ønsket gjennom den ene ideen (det kan bli litt smalt). I tillegg vil han nok i dette tilfelle trenge terapi på sin selvtillit og egenverd. Er det ideen i seg selv som tiltaler ham, eller begge deler, er det absolutt en grunn til å holde på ideen og finne muligheter til ham. ”Alle veier fører til Rom” sies det i et ordtak, men jeg vil gjerne tilføye ”hvis det er Rom du søker å nå”, fordi hvis du har Moskva som ditt mål, vil veien nok føre deg til Moskva. Å være målrettet er en nødvendighet hvis du vil lykkes, du blir nødt til å se hvor du skal. Hvis du møter motstand på vei mot målet kan du se på hva motstanden består i, spørre deg selv om du på noen måte kan gjøre ting annerledes for å unngå den type motstand igjen. I de fleste tilfeller kan du unngå samme type motstand igjen, men det er ikke alltid at du ser hvordan. At man ikke ser en løsning betyr ikke at det du gjør er feil, men mennesker har en tendens til å låse seg fast i samme tankerekke og ser ikke veien ut av det. Fokus er viktig, hva fokuserer du på? I tilfellet med den stakkars mannen må man spørre ham om han fokuserer mest på å komme ut av sitt dårlige liv, eller om han fokuserer mest på sin ide og prosjektet. Her er det smartest å fokusere på ideen og prosjektet. Jobben han hater er et middel til å overleve og han bør lære seg å styre tanken vekk fra dette faktum at han hater jobben. Jeg vet at dette ikke er lett, fordi menneskehjernen er innstilt på å fokusere på problemene - dette er ikke for å sjenere menneskene, men en klar fordel hvis man skal løse et problem. Hans problem er bare at hjernen dreier rundt momentet ”Hater Jobben”, som både gjør ham energiløs og gir ham en følelse av maktesløshet. Disse følelser og tanker sleper han med seg inn i hvert eneste minutt av sitt liv og da kan vi begynne å snakke om ”dårlig visualisering”. Dette blir som å stoppe i Helsingfors når man skal til Moskva og stirre seg blind på det faktum at Helsingfors ikke er den byen du vil være i. Her støter vi også på problemet med flyten, hele mannens liv så ut til å gå i retning av den jobben han hater, men det er jo rett og slett fordi hele hans sinn er opptatt av det, og dermed blir det eneste løsningen han ser og resten av hans verden vil bekrefte at det er den veien han skal - med andre ord han fanger opp ethvert hint i sin virkelighet som peker mot det hans eget sinn er full av. Her ser vi hvordan forenklede regler kan ødelegge for en person når man ikke tar seg tid til å gå inn og se bakgrunnen i personen.

Neste punkt er at hvis du får energi av noe så er du på riktig vei - men her må vi gå inn og se på hva målet egentlig er. Er det ideen om suksess og penger som gir ham energien eller er det ideen og prosjektet. Hvis det var suksessen og pengene så kan vi i alle fall konstatere at personen føler at han har for lite penger og godkjennelse, og som terapeut kan vi gå inn og se på hvilke egenskaper personen har og hva han vil føle er komfortabelt å tjene penger på. Er det ideen som gir ham energien, ja da er han faktisk på rett vei, men ser helt klart ikke løsningen. Ingen mennesker kan alt, og derfor må vi gå inn og se på hvor denne mannen er svak - hvor er det at det stopper? Er han en dårlig selger? Er han for dårlig til å forklare seg slik at ingen forstår hva ideen egentlig går ut på? Dette er løsbare problem, allianser er ofte viktige. Å alliere seg med mennesker som har de egenskaper du selv savner er et stjernetrekk. Jeg må bare innskyte her at spesielt kreative mennesker med ideer har en tendens til å ruge på sine ideer og vil ikke dele dem med noen. Jeg sier ikke at en kreativ person skal rope ut til alle om sine geniale ideer, men å dele sine ideer med mennesker man har tillit til, og be om hjelp, er gode allianser.
Siste del er dette med motstand, som jeg skrev tidligere kan motstand komme av at du fokuserer på det som er problemet og ikke på det som er målet - altså du stoppet i Helsingfors. Føler du at du har gjort absolutt alt for at ting skal lykkes og du fremdeles møter motstand - altså at du både har fokusert på målet, alliert deg med mennesker som kan gi deg hjelp der du selv er svak, og det er ideen du tenner på og ikke kun pengene - da kan du få lov å spørre om din motstand, og i et slikt tilfelle vil svaret bli krystallisert ut i flere forskjellige farger og nyanser. Da går vi litt over på mange av de tingene jeg skrev i ”på sporet av livsoppgaven” (en tidligere ukens tema). Fordi da må vi gå inn og se på personens oppvekst og liv og lærdommen som skal taes ut fra dette. Er ideen for eksempel et skalkeskjul for en form for en hevdelse av en dårlig barndom? Er ideen for eksempel en direkte motsetning til en av foreldrenes tro og læresetninger? Er tilfellet virkelig at du har gjort alt, men intet har lykkes er det helt klart perspektivet, hva er det EGENTLIG ideen representerer?
Å skrive ut alt for alle tilfeller og mennesker blir umulig her, men jeg vil gjerne understreke for de ivrige hjelperne innen det alternative miljøet at de 3. læresetningene (4. med ”vær positiv”) jeg har beskrevet her, er riktige så lenge perspektivet på problemstillingen er riktig, men kan bli forferdelig feil hvis de brukes generelt og forenklet.

Kanalisert av Rie Vågenes, tirsdag, 21. juli 2005



25. Islam vs. kristendommen 2


Siden sist vi kommenterte denne krigen har det vært noen flere utspill (terrorhandlinger) fra den islamske siden, som de mener er riktig for å ivareta sine verdier og grunnsyn. Den vestlige verden er nå i gang med å forberede tiltak for å beskytte sin verden, grunnsyn og verdier. Mer krig vil komme og den vestlige verden vil foreta nye invasjoner av land med Islam som hovedreligion. Den Islamske verden har også store planer om hvordan de skal utkjempe sin kamp, og er akkurat like oppsatt på å vinne som den vestlige/kristne orienterte verden. Men som sagt i første skriv om dette temaet, vil det ikke bli noen klar vinner her, kampen er fremdeles for ujevn og ideen om hvordan krigen skal utkjempes så forskjellig at det vanskelig lar seg gjøre å få til en ”ordentlig” krig. Men krigshandlinger vil det bli nok av, og flere og flere vil bli innblandet. Til å begynne med vil det militære i vesten og de Islamske ekstremistene (som de kalles) være mest involvert, samt de uskyldige i nærheten av krigshandlingene. Men som tiden går vil krigen bli noe alle involverer seg i, og krigen vil også få en personlig karakter. Mer og mer blind vold vil sees i samfunnet, vold som tydelig viser at toleransen mellom Islamske verdier og Kristne verdier minker. Begge samfunn (den Islamske og den kristne verden) vil begynne å skape små militante grupperinger, og vil slåss innbyrdes uavhengig av landets regjering, lover og bestemmelser. Å ha en ide om at vanlige sivile ikke skal berøres - slik den vestlige verden tror, er direkte naivt, denne konflikten her blir ikke løst på regjeringsnivå, og grunnen til at krigen vil stoppe til slutt, er ene og alene fordi menneskene blir lei av ufred og vold. Nye generasjoner vil overta, og de har ikke lyst til å fortsette et liv i uro, og det vil dermed stoppe seg selv. Men innen da, vil dere alle bli vitne til noen av de mørkeste sidene hos menneskeheten, sider mange trodde var forbi etter 2. verdens krig.

Det er selvfølgelig beklagelig at dere ønsker å gjennomgå enda en krig snaut 60 år etter forrige, men det er et valg dere tar, og Gud blander seg ikke opp i et slikt valg, Gud er ikke ”med” den ene eller den andre parten - Gud er ikke partisk i det hele tatt. Gud er ikke et vesen man kan være på lag med mot noen andre, Gud er dere selv og Gud tror på det hvert eneste menneske tror på. Gud syntes at alle med den islamske tro skal ha et godt og verdig liv så vel som at alle kristne, buddhister, hinduister og så videre, også skal ha et godt og verdig liv. Så hvis dere ønsker å ha et godt liv alle sammen, er dere nødt til å ta ansvaret for deres egne handlinger. Å sitte på et bombefly og slippe bomben ned, eller å sprenge seg selv i luften midt i trafikken mens man roper at Gud er på ens side, er meningsløst og ukorrekt. Slipper du en bombe og dreper mange mennesker er det DU som slipper bomben og DU som dreper. Sprenger du deg selv i luften ute på gaten er det DITT valg og DU som dreper deg selv og andre – IKKE GUD!!! Dette er ganske viktig, og når menneskene er rede til å ta ansvaret selv for sine egne handlinger, da kan dere begynne å leve sammen alle sammen. Et menneske VELGER SELV en religion, religionen velger ikke deg, om du gjør noe i religionens navn er det noe du gjør fordi du selv har valgt å gjøre det, religionen har ikke fortalt deg at du skal tro på den, heller ikke at du skal utføre en handling.

Det finnes en returrett her også, dere trenger ikke kjempe kampen ut til alle ligger utmattet og/ eller døde, så lenge dere selv bærer ansvaret bærer dere samtidig også muligheten for å forstå egne handlinger, og har derfor også muligheten til å snu. Det er kun så lenge dere flytter ansvaret utenfor dere selv at dere ikke forstår at det er mulig å gjøre noe med situasjonen. Derfor føler jeg det også viktig å poengtere at dere fullt og helt er ansvarlig for deres egne handlinger, og ikke verken Gud, en bok, din leder eller fienden har noe ansvar for hva DU bestemmer deg for å gjøre eller tenke – det ansvaret har bare DU helt alene.

Å ha interessegrupper er flott, det at mennesker kan møtes som har samme syn på tilværelsen, samme problemstillinger eller andre fellestrekk kan støtte og bidra til noe positivt, men kan dessverre også indoktrinere og hjernevaske enkeltindivider og hele grupper, og derfor får man også problemet med ekstremister. Mennesker som blir ekstreme har som regel også møtt noe som er ekstremt i sine liv, og de vil også tiltrekkes av ekstremer. En ekstremist er blind for alt annet enn det lille område de er ekstreme i, og de finnes både i ufarlige og farlige miljøer. Ekstremisme kan vi ta opp i et senere dokument, da det faller litt utenfor temaet her som omhandler den nåværende krigen – som jeg vil kalle for 3. verdens krig, da det vil involvere absolutt alle land.
Nostradamus hadde jo en forutsigelse om 3. verdens krig, og flere har prøvd å tolke hans forutsigelser. Hans forutsigelser er ganske vage og vanskelige å tolke, men på den tid han levde var ytringsfriheten ganske begrenset, samt at han hadde store problemer med sammenligningsgrunnlaget. Med sammenligningsgrunnlaget mener jeg at hvis man levde for 500 år siden kan det være vanskelig å forstå hva man ser hvis man får inn et mentalt bilde av en bil, og Nostradamus sin egen tolkning av det han så, ble selvfølgelig beskrevet med det han forsto og kjente fra sin verden. I tillegg beskrev han sine visjoner i vers og på en poetisk måte for å føye seg under den begrensede ytringsfrihet han hadde i sin levetid. Nostradamus var en flink profet med veldig klare visjoner og jeg kan absolutt anbefale å lese hans materiale. Også selv om tolkningen av materialet kan være vanskelig, vil alle allikevel kunne få noe ut av hans visdomsord, for det var jo ikke bare forutsigelser han skrev, men også mange generelle visdomsord.
3. verdens krig har startet, og jeg vil med denne teksten oppfordre alle om å velge å ta ansvar for egne handlinger, og med dette få dere til å tenke dere om før dere går videre med krigshandlingene.

Vi følger med videre…

Kanalisert av Rie Vågenes, 25 juli 2005



26. Sjelens speil


Har du noensinne sett deg selv inn i øynene i et speil og lurt på hvem som egentlig er bak der? Et gammelt ordtak sier at øynene er sjelens speil, og du vet at det er riktig hvis du har sett inn i øynene på en død mann – da vil du se en tomhet som sier at kroppen er som et hylster hvor det som engang var der inne nå ikke er der lengre. Men hva er det egentlig du ser i øynene på et menneske, er det sjelen? Øynene er i alle fall en del av kroppen som kan fortelle deg mye om det menneske som ser gjennom dem. Avanserte løgndetektorer som måler pupill og øyebevegelser er mer pålitelig enn den som måler svette og pulsslag. Du kan se om et menneske er fraværende (dagdrømmer) ved å se på øynene, og du kan se om et menneske er engasjert, redd, lei seg eller glad bare ved å se på øynene, selv om resten av ansiktsuttrykket selvfølgelig også understreker emosjonen til personen. Så det virker absolutt som om det er sjelen som sitter inne bak øynene og titter ut gjennom de små pupillene. Men slik fungerer det ikke helt, selv om øynene og ansiktet er ment til å avspeile sjelens uttrykk, og derfor har mennesket så mange små muskler i ansiktet og spesielt rundt øynene. Men hvis sjelen ikke sitter inne i hodet og ser ut, hvor er sjelen så? Og hvordan ser den ut?

Sjelen er ren energi, så den er som et flytende stoff, men ikke synlig i den tredimensjonale verden. Energi er som regel ikke synlig før man omgjør energien til noe. En type energi er jo den strømmen dere bruker, den er egentlig ikke synlig før den blir omgjort til for eksempel lys, på samme måten er det med sjelen, din sjel blir omgjort til det menneske du er med kjøtt og blod. Kroppen din er den synlige del av sjelen, og skal ikke nedvurderes til noe primitivt med primitive drifter, da nedvurderer du samtidig sjelen din. Men kroppen din er ikke hele sjelen, det er en del av sjelen som er synliggjort, eller man kan si at en liten del av potensialet i sjelens energi er blitt til en synlig fysisk ”gjenstand”. Egoet som mange snakker nedsettende om, er som en generator – altså mellomleddet mellom energipotensialet (sjelen) og dets uttrykte form – kroppen. Egoet er den rammen som sjelen uttrykker seg igjennom, det vil si at egoet blir skapt av dine erfaringer og opplevelser. Her kan vi begynne å forstå hvorfor noen mennesker kan virke onde og utføre onde handlinger selv om deres sjel er snill og god. For eksempel hvis et barn gjennom hele oppveksten blir slått og tyrannisert av sin far, og har en nedbrutt og tilbaketrukket mor, så vil det egoet som blir skapt lage en ramme som sier at sinne, maktmisbruk og vold er eneste løsning for å få seg selv frem, dermed vil sjelens energi bli uttrykt gjennom denne rammen, og personen kan ikke uttrykke seg selv på en annen måte før det lærer å utvide og justere denne rammen (egoet) til noe bedre. Egentlig er sjelen lei seg når rammen den har er så skjev, og sjelen vil hele tiden prøve å justere rammen selv slik at den får en bedre uttrykksform, og derfor har selv de verste psykopater som har gått på jordens overflate også stilt seg selv spørsmål om hvorfor han/hun er annerledes enn andre. De vil også møte andre mennesker som kan anspore dem til å prøve å endre seg, men det er ikke alltid det lar seg gjøre å endre denne rammen til ønsket resultat, selv om også psykopater har en personlig utvikling. Det jeg beskriver nå kan høres ut som om noe har gått forferdelig galt, men det har egentlig ikke gått så galt som man kanskje skulle tro. Når sjelen velger å uttrykke seg gjennom et menneske ser sjelen på det fulle potensialet som personen har, både med den pågjeldende oppvekst og de menneskene som skal være rundt dem. Når de da inntrer i den fysiske sfære og ser hvordan det er å uttrykke seg gjennom den rammen sjelen faktisk får, ble det plutselig ikke så enkelt likevel, men allikevel meget lærerikt for sjelen. Når sjelen er ferdig med et slikt liv (alle vil få noen tilsvarende opplevelser i løpet av deres inkarnasjonssyklus), vil sjelen - uansett om det har vært nok så negativt, ha blitt sterkere og klokere, og vil håndtere tilsvarende situasjoner mye bedre neste gang.

Alle sjeler vil i de første livene bli overrasket over hvor vanskelig det kan være å uttrykke seg innenfor en begrenset ramme, også fordi sjelen i seg selv er ubegrenset og er i utgangspunktet ikke vant med å være eller bli begrenset. Ja, det blir litt det samme som å stå og se på en person som rir en hest og si ”Dette ser enkelt ut”, helt til man selv sitter på hesten og oppdager at dette absolutt ikke var så enkelt som det så ut til å være. Samtidig lærer man ikke så mye ved å stå og se på, men derimot lærer man mye når man selv sitter på hesten og skal ri, og det er samme prinsipp den jordiske opplevelsen har.
Å endre egoet kan være noe av det vanskeligste du gjør på jorden, men det finnes en del ”triks” og ”lure metoder” som man kan gjøre, men dette kan jeg gå inn på en annen gang da det ikke helt hører med under dette temaet.

Hvis sjelen skulle ha uttrykt seg selv som den er i sin reneste form, ville den være som en rund kule. Glassklar ytterst og så mot lilla-sort innerst i kulen. Størrelsesmessig ville den være på størrelse med en eikenøtt. Det blir egentlig noe tull å beskrive hvordan sjelen ser ut fordi den er kun et energipotensial, men dette er hvordan den totale sjelen ville ha uttrykt seg om den skulle ha uttrykt sin helhet fysisk – hvorfor kan jeg ikke svare på. Men ingen av deres sjeler ligger i denne hvilestillingen uttrykksmessig, fordi dere er uttrykt akkurat nå i en menneskelig skikkelse, og de fleste sjeler foretrekker å ha et uttrykk som forsterker og understreker det de har lært om seg selv, også når de ikke er i fysisk form. Sjelen sitter ikke som den lille runde enheten inne i hodet og ser ut gjennom pupillene, sjelen gjennomstrømmer hver eneste celle i kroppen din i den form som rammen (egoet) tillater den, men øynene og ansiktet er et fint instrument hvor mye av sjelens uttrykk kan komme frem, og derfor ser du et avtrykk av sjelen i øynene, og du kan faktisk få et inntrykk av hvem du er ved å se deg selv i øynene i et speil. Om du ikke tenker så mye når du står og ser deg i speilet (holder hodet litt ”åpent”) kan du også få inntrykk av hvem du har vært i tidligere fysiske eksistenser, hvis det skulle være av interesse.

Kanalisert av Rie Vågenes, 15 September 2005



27. Det perfekte - og veien dit


Min overskrift i dag er egentlig misvisende, da man ikke kan si at noe noen gang skal eller vil bli perfekt, men likevel streber alle etter å bli perfekt på en eller annen måte. Allerede her ser vi at det perfekte er et paradoks, fordi det som du tenker er det perfekte vil ikke være perfekt for en annen, og dermed kan du jo stille spørsmålet om hvem som har rett? Spørsmålet blir vel heller om det faktisk finnes noe ultimalt perfekt, og svaret er JA – men ikke som du tror, fordi det perfekte er det ufullkomne – altså det uperfekte. Forvirret nå?

La meg fortelle hvorfor: Som jeg beskrev tidligere i ”Gud sett fra et høyere perspektiv”, er den store helligdommen bevegelse. Alt som beveger seg har et potensial, et bevegelsespotensial – eller et utviklingspotensial kan vi også kalle det. Så lenge noe kan bevege seg vil det ikke bli perfekt, fordi det perfekte er en statisk tilstand. Hvis Gud var perfekt – altså statisk - så ville jo ingenting kunne ha blitt skapt heller, og du ville ikke sitte og lese denne teksten her fordi du var rett og slett ikke blitt skapt.

Hva er så det perfekte – jo, da må det perfekte være en ikke-eksistens, og det er vel ikke noe å strebe etter, og heller ikke noe alternativ lenger, fordi du sitter jo her nå og leser hva jeg har skrevet, og dermed er skapelsen skjedd, og det uperfekte er her for å bli. Men i stedet for å kalle en ikke-eksistens for det perfekte, velger jeg heller å kalle det uperfekte for genistreken/mesterstykket (the masterplan). Det finnes ikke et atom, ikke en celle, ikke en organisme som står stille, alt er i konstant bevegelse, og resultatet er et fullkomment ufullkomment skaperverk, som bare blir mer og større og forskjellig for hvert sekund som går, og du lever i og med det. Du vil aldri bli ferdig med å oppleve og undersøke skaperverket, nettopp fordi alt er i en konstant bevegelse, bare se opp på skyene som hele tiden beveger seg og skaper nye mønstre, du vil kunne se mønstre som likner hverandre, men du vil aldri i jordens historie få nøyaktig de samme formasjonene som du observerte for 1 sekund siden, og derfor kan du få glede av å studere skyene gang på gang, og du vil aldri bli ferdig med å se noe nytt.

Det vi kan diskutere er om du kan bli lei av å se på skyene, og ja det kan du, fordi du også utvikler deg, og nysgjerrigheten på et bestemt område kan falle etter hvert som du føler deg mettet av det bestemte uttrykket. Dette er en naturlig utvikling for alle vesener, og sett i et litt større perspektiv kan vi si at når du har hatt et visst antall liv og studert jorden for en stund, vil du få et behov for å gå videre, og da vil din jordiske inkarnasjonssyklus opphøre. Ingen tvinger deg til å være på jorden, eller komme tilbake til den – det er kun du som bestemmer hvor lenge du ønsker å være der, og selv om du kan være nok så sliten etter å ha trukket deg tilbake i en åndelig tilstand, så vil du fortsette å inkarnere så lenge jordens hendelser ”trykker på noen knapper hos deg”, for da viser du fremdeles en interesse for jorden. Å være uinteressert betyr ikke å være likegyldig eller overfladisk, men rett og slett at du ikke ser jorden som et potensial for deg lenger. Men du kan fremdeles være glad for jorden og dens beboere – sagt på en annen måte, du kan være glad for skolen du gikk på fordi den brakte deg dit du er i dag, men du er fremdeles ikke interessert i å ta samme studiet om igjen. Jorden er likevel et ganske stort studieprosjekt, så å legge inn mellom 30.000 og 60.000 liv er ikke unormalt - en del av livene leves også parallelt. Jeg vet at det kan høres ut som mye å leve så mange liv, men sett ut i fra eksistensens evighet er det jo ikke så galt (ha, ha – ler).

Hvordan kommer du deg til det perfekte? Ja, du lever jo allerede i det perfekte uperfekte, men om du ønsker å følge mer av den naturlige utviklingsveien skal du bevege deg ikke bare fysisk, men også mentalt. Det perfekte for ethvert menneske og vesen, er å kunne bevege seg mot det neste skrittet som på det tidspunktet skrittet taes, er det som virker riktig for den pågjeldende. Ikke vær redd for å gå videre, angst skaper en bremse på din utvikling, men stopper deg ikke helt. Et totalt stopp i en utvikling er umulig, da du da kommer frem til tilstanden som er en ikke-eksistens. Men angsten er som kulden er for vann, den bremser bevegelsene, og når vannatomet beveger seg langsomt ser du det som is, og angsten blir din is. Har du problemer med å velge bevegelsesretning fordi du ikke kjenner resultatet, vil jeg likevel anbefale å begynne å bevege deg i den retningen som virker ”best”, for bare det å begynne en bevegelse mot noe skaper nye muligheter. Skulle du finne ut at valget ikke passer for deg likevel, kan du se deg om etter nye muligheter å bevege deg mot. Altså bare å ta et valg mot noe er bedre enn ikke å ta et valg. Det å ikke ta et valg er en angstreaksjon – ”hva hvis…??”. Å leve i det perfekte er å bevege seg. Jeg sier ikke hermed at du skal bevege deg vekk fra noe som føles godt bare for å bevege deg, er du kommet til et av de punktene i livet hvor alt bare føles perfekt, så vær i det og lev i det helt inntil tilstanden er ferdigstudert og behovet for å gå videre melder seg – for det behovet vil komme – uten tvil!
Jeg vil herved ønske alle en perfekt opplevelse av det ufullkomne.

Kanalisert av Rie Vågenes, 1 august 2005



28. Human trafficing


Human trafficing - eller slavehandel, er ikke noe nytt, det har eksistert så lenge det har vært mennesker på jorden. Fra Egypternes storhetstid - da pyramidene ble bygd - til negerslavene, og under 2. verdenskrig, for å nevne noen av de mest kjente epokene, har menneskehandel vært en stor industri. I dagens samfunn er handel med mennesker en stor undergrunnsindustri, og det er vel også det eneste som er nytt med slavehandelen – at det ikke lengre er lovlig og i ”fullt dagslys”, men at det har blitt en ulovlig geskjeft, men like utbredt som før.

Hva handler egentlig dette om? Hvorfor ønsker mennesker å ha slaver? For å forstå hva dette er blir vi nødt til å se på det instinktive hos mennesket. Før det fantes lover og regler - da menneskene levde som hulemennesker, var den innbyrdes rangorden det samme som lovboken representerer i dag. Hvis dere ser på for eksempel en ulveflokk, vil dere også se at grunnen til at ting fungerer i flokken, er fordi alle individene kjenner sin plass. Alle dyr som lever i flokk må ha denne rangordningen, ellers ville det bli kaos. Denne adferd er ikke upraktisk eller primitiv for flokkdyr, men en streng nødvendighet for at ikke de andre instinktene skal overta den muligheten en flokk faktisk tilbyr. Det dyr som ikke lever i flokk må passe reviret sitt alene, slåss alene, jage alene, og den minste svakheten vil bety døden for den. Plusset ved å leve alene er jo selvfølgelig at du får maten alene (om ikke andre prøver å stjele den). En flokk derimot representerer en trygghet for individet, du får ikke maten for deg selv, men om noen utenfor flokken prøver å stjele maten vil hele flokken forsvare også din del av måltidet. Flokken vil varsle deg om farer som du ikke selv har sett og vil stå ved din side når du må slåss for plassen din. Å være i flokk er sterkere enn å være alene, noe som ses tydelig i dyreverden hvor flokkdyrene generelt har mer suksess. Men det å ”slå hodene sammen” i en flokk gjør samtidig at hvert individ må vite hvordan man skal oppføre seg over for de andre, man må ofre noe for å få noe, derfor har et rangsystem blitt utviklet slik at alle vet hvordan de skal forholde seg til hverandre, og flokken vil bli som et smurt maskineri.

At mennesket har flokkmentalitet er jo åpenbart, bare sett deg ned og studer en skolegård full av barn. De finner seg venner som de går sammen med (flokken), de velger seg ut et område de møtes på (revir) og de forskjellige gruppene slåss eller krangler med hverandre for å finne sin plass i den store helheten. Inni de små gruppene finnes også en rangorden ofte bestående av en leder, det kan være en som er sterk eller en som er smart, alt ettersom hva flokken representerer og syns er best. Deretter har man som regel lederens ”høyere hånd”, han/hun står som nr. 2 på rangstien, så er det noen imellom og til slutt en som står nederst som alltid blir tildelt de oppgavene de andre ikke vil ha. De fleste i en flokk vil prøve å vinne lederens gunst (bli venn med ham/henne) for å oppnå å bli nr. 2 på rangstien, og noen enkelte modige vil prøve å gjøre noe som overgår lederen for å bli leder selv, men de fleste vil ”bare” prøve å bli nr. 2.

Et barn som går alene i en skolegård er enten utvist fra flokken sin, eller har egenskaper som ikke passer inn. Et slikt barn vil bli mobbet og hakket på av alle de andre fordi han/hun ikke har noen beskyttelse fra sin flokk, og barnet må derfor hele tiden prøve å vinne gunsten fra alle slik at han/hun en dag kan bli medlem av en av gruppene, og nyte godt av vennskapet og beskyttelsen fra den gruppen, men inntil da er det barnet slave for absolutt alle.

Når mennesket blir voksent vil det å være leder bety mye penger, dere har byttet ut det å være sterk eller smart til det å ha mye penger, og derfor er pengene blitt det viktigste for menneskeheten. 95 % av alle handlinger som gjøres på jorden er motivert av penger, jo flere penger jo høyere opp på rangstien kommer man. Mennesket tror det har overvunnet sine instinkter, men sannheten er nok at instinktene styrer mennesket i aller høyeste grad, og jeg skjønner ikke at dere ikke heller aksepterer instinktet i dere og jobber med å utvikle dem, i stedet for å late som om de ikke eksisterer, men samtidig la dere styre av dem.

Slavehandel er en del av instinktene i dere og passer perfekt inn i rangordenen. Slavehandel, uansett om man bruker slaven til å gjøre en jobb eller til tvangsprostitusjon, handler om at slaven blir tatt ut av flokken sin, gjerne en som er lav på rangstien fra før (har lite penger), for å tjene sin nye herre, som blir rikere på det og som dermed også i samme sleng kryper oppover på rangstien og behager de (vinner gunst) for de som står over ham igjen. Sagt på en annen måte: En ung kvinne som fremdeles jobber med å finne sin plass i samfunnet får et godt tilbud fra en mann ca. 5 år eldre og som ser vellykket ut. Tilbudet kan for eksempel handle om at hun vil bli gjort til stjernemodell i et annet land, bli behandlet som en diva og tjene gode penger. Er hun ung og fattig vil dette virke på henne slik at hun ser en mulighet til å krype oppover på rangstien, noe som treffer de dype instinktene i henne, og hun vil sannsynligvis si ja. Har hun barn i tillegg vil hun se det som en mulighet for sine barn også, om hun blir rik og berømt vil hennes barn også få en høyere rang og bedre muligheter, så barn hindrer henne heller ikke i å si ja til et slikt tilbud. Dette er også helt i tråd med de menneskelige instinkter, å sørge for sitt eget avkom. Når hun kommer frem til det andre landet, helst et land hvor hun ikke kjenner til hverken språk, skikk eller bruk (en polsk dame kan for eksempel bli sendt til Egypt), blir passet beslaglagt og hun blir ”fanget”, helt prisgitt sin nye herre. Her er hun tatt ut av flokken sin og har dermed ingen beskyttelse. Instinktet i henne vil slåss, men neddoping blir brukt som løsning her. Her er det eneste stedet i denne historien hvor det overvinnes et instinkt, men ikke fordi det er blitt jobbet med det og en selvinnsikt har oppstått, men rett og slett ved bruk av narkotika – så dette er faktisk noe av det verste og nedrigste som gjøres, nemlig å hindre denne kvinnen i å kunne slåss for seg selv. Hun står nå uten mulighet til å forsvare seg og uten flokkens beskyttelse, og neste skritt er å sørge for at hun blir hakket lenger ned på rangstien enn det hun i utgangspunktet var.

I tilfellet med tvangsprostitusjon betyr det massevoldtekt av henne i flere dager til hun føler seg nederst på rangstien, og derfra blir hun solgt til en ny herre som et ferdig produkt (klar for prostitusjon). De forskjellige herrene (ledere) hun får, står også på en rangstige hvor alle prøver å vinne gunst hos sin leder, noe som for de betyr å skaffe seg flere penger og gjøre det som de over dem sier de skal gjøre.
Grunnen til at dette er så vanskelig å gjøre noe med, er jo nettopp fordi det foregår i tråd med instinktene deres, dette er jo så langt dere har kommet i selvutviklingen. For å få slutt på menneskehandel for godt og inntre i en ny og bedre verden må dere begynne å ta instinktene deres på alvor – dere HAR dem og reagerer på dem, og for å bli bedre mennesker må dere forstå dem og hanskes med dem.

Å gå på skole i mange år fra dere er 6 år gamle burde ikke grovt sett bare være for å lære å lese, regne og skrive, men også for å forstå hvem dere er, både i dere selv og i sammenheng med andre, psykologi og sosialpsykologi burde være en like stor del av læringen på skolen som norsk og matematikk er, og et psykologifag burde absolutt være tilstede helt fra 1. klasse. Ikke bare bør psykologi være noe man lærer om, men også hvordan man praktisk skal hanskes med seg selv og sine funksjoner og jobbe med egenverdi og selvfølelse. Å ha psykologi og sosialpsykologi som et hovedfag i skolen er den langsiktige løsningen.

Den kortsiktige løsningen er så enkelt å tilby slaveeierne mer penger ved å la være å drive med slavehandel enn de får ved å drive med slavehandelen, og så heller bruke deres innsikt i det pågjeldende miljø til å bekjempe miljøet. Om alle verdens regjeringer – eller så mange som mulig hadde gått helt åpent ut med at det var penger å hente – STORE penger å hente – ved å slutte med det, levere inn slaven igjen og angi sitt undergrunnsnettverk så ville slavehandelen ganske fort ha minket. Denne løsningen er jo bare å bruke det menneskelige instinktet igjen – regjeringen gjør det samme som nettverket med slavehandel gjør med motsatt fortegn.
Mange vil påstå at det ikke finnes penger nok på regjeringsplan til å overgå et slikt undergrunnsnettverk, men dette er ikke riktig. Her er det en prioriteringssak, kanskje man heller skulle prøve å rydde opp i slike menneskelige tragedier/fiaskoer enn å bruke en masse penger på for eksempel romforskning? Det er ikke ute i rommet man kan finne deres opphav eller forstå hvem dere er, til da er det nok å se på hvordan dere oppfører dere! Jeg vil ikke påstå at romforskning er unyttig, men heller antyde at det bør ligge betydelig lavere på prioriteringslisten enn det gjør nå, i alle fall så lenge dere sliter med slike verdensomspennende problemstillinger og mennesketragedier. Det finnes penger nok, også til en verdensomspennende skolereform.

Om man da i tillegg kunne dele ut gratis narkotika (fra legen/apoteket) til de som allerede er blitt stoffavhengige, ville dere jo slå bunnen ut av et undergrunnsnettverk til, som også har en stor forbindelse med slavehandelen. Det er ikke så attraktivt å gjøre mennesker helt ned i skolealder avhengig av stoff hvis det ikke er noen fremtidige muligheter til å tjene penger på det..!?! Jeg sier ikke at dere skal legalisere narkotiske stoffer, men å dele ut gratis stoff til alle som allerede er blitt avhengig vil både nedbryte narkonettverk samtidig med at man får mer kontroll på de menneskene som er avhengig og kan enklere tilby dem annen hjelp også. Ikke presse dem til å slutte, men tilby dem å slutte uten noe vederlag i den gratis utdelingen. Tenk på det!

Kanalisert av Rie Vågenes, 15 februar 2006



29. "Go with the flow?"

 
Vi vil gjerne kommentere noe som har vokst frem de senere årene innen den alternative bevegelsen, nemlig en ”go with the flow” holdning. Med dette mener vi at en del mennesker har fått den ideen at hvis verden ikke tilrettelegger seg 100% utfra noe de har lyst til å gjøre, så mener de at det ikke meningen at de skulle gjøre det, og dermed avslutter de oppdraget. Dette oppfatter vi ”på andre siden” som en ganske tafatt holdning – unnskyld at vi uttrykker oss så kraftig, det er ikke vår mening å støte noen her, men heller å riste litt liv i dere der ute.
 

Når en sjel blir født har den ofte noen ideer om hva den ønsker å lære og få ut av livet – selv om det ikke alltid blir slik sjelen har tenkt, men det er jo bl.a. dette som også er en del av lærdommen. Sjelen velger utfordringer, og det vet alle med seg selv hvis de tenker etter en liten stund. Hadde det vært gøy å løse et kryssord hvis det tok deg under 1 minutt fordi det var så enkelt at du slapp å tenke? Ville det være morsomt å spille et tv-spill hvis nivåene ikke hadde blitt vanskeligere? De fleste ting dere velger som hobby er faktisk en form for problemløsning/utfordring, uansett om dere velger å sitte på pc’en og legge kabal eller om dere velger å bestige et fjell, så er alt dette en utfordring. Dere blir flinkere og øker innsatsen/vanskelighetsgraden på hobbyen – OG koser dere! Følelsen av å ha klart noe og være stolt av seg selv ville jo også ha vært helt fraværende om alt skulle være enkelt. I tillegg ville du også ha lært mindre om deg selv.

Jorden ER 100% tilrettelagt for lærdom, utfordringer, moro og nytelse, den er tilrettelagt for de sjelene som ønsker denne fysiske utfordringen/opplevelsen – ingen har havnet på jorden som en Guds straff eller ved en tilfeldighet. Alle som er på denne vakre Jorden er det fordi de VALGTE å være det – så enkelt er det!


Du har også fått din frie vilje – og for ikke å misforstå hva det menes med ”din frie vilje”, så betyr det at du kan tenke akkurat hva du vil om alt du vil. Dine holdninger vil avspeiles i dine reaksjoner og handlinger, og dine handlinger vil avspeiles i din fysiske verden.


For eksempel; du ser en jobb i avisen du har lyst på og begynner å skrive en søknad. Midt i din gode inspirasjonsfylte søknad crasher pc’en og søknaden går tapt. Her går vi inn på den frie viljen. Hva vil du gjøre nå? Du kan droppe søknaden og la være å søke fordi ”noe” prøvde å fortelle deg at du skulle la være å søke – altså det var sikkert ikke meningen når pc’en crashet? Du står jo helt fritt til å velge å bare legge deg tilbake på sofaen og glemme hele greia – men det gir deg i alle fall ikke muligheten til å få den spennende jobben. Du kan også velge å løse problemet. Kan jo skrive ned på papir den knallgode søknanden du akkurat hadde skrevet, og evt gå på biblioteket neste dag og låne en pc der? Dette vil jo øke dine muligheter til å få jobben – ikke sant? Det er ingen vits i å oppnå en ting hvis det ikke krever noen som helst form for innsats og du får ikke brukt dine evner og talenter heller hvis du bare ligger på sofaen og venter på at alt skal strømme inn. (Det betyr ikke at du ikke har lov å ligge på sofaen og kose deg – det skal være plass til alt).


Men tilbake til vårt eksempel, hvis du løser de hindringer som umiddelbart dukker opp og får levert søknaden, og så ikke får jobben likevel – er det da meningen at du ikke skulle ha en slik jobb? Ikke nødvendigvis, du kan jo velge å fortsette å søke på tilsvarende jobber. Når er det så på tide å gi seg? Etter 100 avslag på tilsvarende jobber? Det er det faktisk bare du selv som avgjør, og her kommer vi til neste nivå utfordring – hvor ivrig er du på å få akkurat en slik jobb? Hvor mye er du villig til å gi? Jo høyere nivå utfordring du kommer på, jo mer av deg selv må du bruke – men jeg garanterer at jo mer du bruker av deg selv jo mer vil du oppnå – men det er igjen et valg. Og det kan godt være et prioriteringsvalg – for eksempel at du velger familien fremfor jobben. Et slik valg lærer deg mer om deg selv og hva du føler og mener er viktig/riktig.


Det finnes ikke en mening med at du skal gjøre det ene eller andre, alt som finnes er deg med dine talenter, evner og ressurser og hvordan du bruker disse i de forskjellige situasjoner – det er det som er hele meningen. Hvis du føler livet går skjevt hele tiden er det inni deg selv du finner svaret. Hvordan bruker du deg selv (eller evt. misbruker deg selv eller unnlater å bruke deg selv?). Har du uutnyttet ressurser? Hvilken holdning har du til deg selv/din situasjon? Har du i virkeligheten tatt et prioriteringsvalg som du ikke bevisst har gjennomtenkt? (Et prioriteringsvalg kan for eksempel være: ”Nei det kan jeg ikke gjøre fordi da blir mannen/kona sur” – da velger du å la ektefellens følelser komme før dine egne, noe som da vil begrense deg i forskjellige situasjoner). Jeg sier ikke at et prioriteringsvalg er feil, bare at du må bli bevisst disse valgene og se om du egentlig er ”enig” i det valget du har tatt eller ikke. Når du begynner å forstå deg selv på denne måten, vil du også se hvilke rammer du har tillatt deg selv å fungere innenfor, og om disse rammene kanskje må flyttes på eller ikke.


Neste gang det oppstår en knute på tråden i livet ditt, så vær snill å la være med å kaste deg ned og si at ”noe” prøver å fortelle deg at dette skal du ikke gjøre – og om dette ”noe” refererer til oss ”på den andre siden”, så vil vi gjerne slå fast at vi ikke prøver å hindre deg i noe som helst du har lyst til å gjøre – egentlig heller tvert imot. Men heller se på deg selv og hvor viktig dette er for deg. Om det er så lite viktig at en liten hindring kan få deg til å stoppe, så kan det ikke bety så mye for deg. Hvis noe virkelig betyr mye for deg vil du bruke desto mer av dine evner og ressurser til å oppnå det du ønsker. Om alle skulle ha stoppet opp hvis det oppsto en liten hindring, ville dere fremdeles ha levd i steinalderen og jorden stadig vært flat
(sagt med et glimt i øyet).


Kanalisert av Rie Vågenes, 27. august 2009