Samfunnsorienterte tekster 1


Det følgende kanaliserte materiale nedenfor inneholder samfunnsorienterte tekster av allmenn interesse. Flere av tekstene refererer til hverandre og til kommende kanaliserte tekster, og berører hverandre tematisk fra ulike innfallsvinkler. Det vil kontinuerlig bli kanalisert nye samfunnsorienterte tekster.

Følgende tema presenteres nedenfor i kronologisk rekkefølge:

  1. Tid og dimensjoner
  2. Bevisstheten
  3. Islam vs. kristendommen 1
  4. Parallelle liv og tidslinjer
  5. Gud sett fra et høyere perspektiv
  6. Bevisstheten satt i system
  7. Følelser og uttrykk i mennesket og sjelen
  8. Selvmord og livet etter
  9. Hjem kjære hjem
10. Livets tilfeldigheter (skjebnen 1)
11. Livets tilfeldigheter (skjebnen 2)
12. Homofili, Gud og kristendommen
13. Informasjon, hva skal jeg tro på?
14. Hyperaktivitet
15. Astralverden og ut- av-kroppen opplevelser (en guide)
16. Auralesing
17. Reinkarnasjon og utviklingslæren



1. Tid og dimensjoner


Tid ser ut som om den kommer, går forbi deg/gjennom deg og svinner hen, og allikevel er den ytterst uhåndgripelig. Å sitte og vente på et offentlig transportmiddel i 10 minutter føles som lang tid, mens det å snakke med en god venn i 10 minutter føles som kort tid. Men 10 minutter er 10 minutter, uavhengig av hva du foretar deg, eller er det?

Dette er indre og ytre tid. Den indre tidsoppfattelsen er meget forskjellig fra den ytre (objektive) tiden, men likevel er dette ikke riktig, fordi de som har lest Einstein (han var meget opptatt av tidsspørsmålet), vet også at den objektive tiden går saktere jo fortere man reiser. I dette bildet er tiden plutselig ikke så "stødig" lenger, fordi det betyr at hvis man bare reiser fort nok (noen mener ved lysets hastighet), så vil tiden faktisk stå stille, og man ville heller ikke eldes før man satte hastigheten ned igjen.

Det har vært mange diskusjoner om hva som ville skje hvis et menneske reiste over grensen til tiden (altså over lysets hastighet), men her kommer det inn noen små finurligheter, fordi de minste delene (atomets byggeklosser), beveger seg allerede i en fart som overgår tiden. Det betyr at alt på jorden, inkludert mennesket, består av bestanddeler som beveger seg utenfor tiden, og likevel beveger helheten (for eksempel menneskekroppen) seg innenfor tiden - hvordan kan dette skje?

Fordi tiden er 100 % relativ - jo langsommere en enhet beveger seg (svinger), jo fortere går tiden, og motsatt. Tid er egentlig ingenting, det er en dynamisk måleenhet som blir oppfattet på samme måte av det/de som svinger med samme hastighet. En døgnflue vil føle den har et like langt liv som et menneske, fordi fluen svinger i en høyere hastighet og vil dermed oppfatte tiden langsommere enn et menneske, mens mennesket syns livet til fluen går fort.

En enkel Dimensjon i dette skrivet, er at alt som oppfattes innenfor et visst spektrum av svingninger - altså selv om fluen og mennesket svinger i to forskjellige hastigheter, er de fremdeles innenfor samme oppfattelsesnivå. Hver dimensjon består av et område med svingningshastigheter, og de vesener som befinner seg innenfor et område med svingningshastigheter (en dimensjon), vil kunne oppfatte hverandre og vil ha en liknende tidsoppfattelse.

Dimensjonene kan eksistere parallelt med hverandre fordi, hvis noen svingninger ligger utenfor en dimensjons sitt "faste materiale" svingning, vil de andre svingningene gå rett igjennom det faste materialet, som regel uten å forstyrre hverandre. Men forstyrrelser kan oppstå hvis dimensjoner ligger tett inntil hverandre og overlapper hverandre litt. For eksempel den dimensjonen som er de dødes verden (spøkelsene), ligger meget tett på jordens fysiske dimensjon.

Spøkelser blir sett av mennesker fra tid til annen, og dette er fordi spøkelsene beveger seg helt i grenseland mot den fysiske dimensjon. Dette er helt naturlig, fordi hvis man begynner å "skrelle" et menneske lag for lag, så vil du finne ut at mennesket har mange svingningsnivå, (som jeg beskrev tidligere, består du også av mindre deler som svinger med andre hastigheter), så når kroppen (et svingefrekvens område) er ferdig med sin syklus, har mennesket fremdeles små byggeklosser med andre svingninger som fortsetter å bære bevisstheten, og det vil være de mest nærliggende svingninger som først gjør seg gjeldende.

Spøkelsesverden er en parallell dimensjon, og vil derfor kunne gå igjennom fast materie i den fysiske verden, men fordi den ligger så tett opp til den fysiske verden, vil den av og til også kunne oppfattes av den fysiske verden, på samme måte vil spøkelsene også kunne se fysiske mennesker, men da vil et fysisk menneske se ut som et spøkelse for spøkelset. På den måten opptrer mennesker (og dyr), i forskjellige frekvenslandskap, som spøkelsesfenomener for hverandre, det betyr at et spøkelse (hvis det oppfatter deg), ofte vil være like redd for deg som du er for det, og dere har ikke mulighet til å skade hverandre fordi dere beveger dere i to forskjellige frekvensområder (poltergeist fenomenet er IKKE et spøkelse, og befinner seg derfor ikke i spøkelsesfrekvensen).

Spøkelser beveger seg i en høyere svingefrekvens enn den fysiske frekvensen, og det betyr at tiden går langsommere for dem, og jo langsommere tiden går, jo større perspektiv vil oppfattes av betrakteren. Det betyr at hvis et spøkelse kunne oppfatte et fysisk menneske sin tid, vil spøkelset kunne se litt lengre frem eller tilbake i forhold til din tid. Går du enda høyere opp i svingning vil tidsperspektivet utvide seg tilsvarende.

Så kan du jo begynne å spekulere på om døgnfluen er mer intelligent enn mennesket, fordi den svinger med en litt høyere frekvens, men svaret er nei. Fluens bevissthet er mindre enn menneskets, svingningshastigheten har ingenting med intelligens å gjøre, det har med tidsenhetene å gjøre, og fluens fortrinn er at den kan oppfatte noen mikrosekunder mer i forhold til mennesket. Derfor er fluen som regel vanskelig å fange, fordi den på en måte oppfatter at den er i ferd med å bli fanget i noen mikrosekunder før selve fangsten, og den vil dermed kunne rekke å slippe vekk hvis du ikke fanger den innenfor dens flygebane. Fluen har for liten bevissthet til å endre taktikk på sin flygebane, og derfor kan du ta den der.

Nok om fluer. Mennesket har et meget bredt spektrum av frekvenser (dimensjoner), som bevisstheten råder over, det betyr at hvis du bruker din bevissthet til å fokusere på forskjellige frekvensområder, kan du oppfatte større deler av tiden, altså ha mulighet for å se din egen fremtid også i sammenheng med nåtiden din og fortiden.

For å gi en grei fysisk forklaring på hvorfor en langsommere tid også gir et større perspektiv, kan vi bare plassere deg ute i rommet med utsikt over jorden, du har ikke her en høyere svingefrekvens, men for å gjøre det forståelig - via den andre veien rundt, ser du at et større perspektiv også gir deg en annen tidsforståelse, du vil med denne utsikten kunne se mer av jordens tidsenheter enn når du står på jordens overflate.

Fra rommet kan du se både natt og dag for en del av befolkningen, hvor de som står nede på jorden kun vil oppfatte enten natten eller dagen - du vil på en måte kunne se hva som ligger foran dem (natt eller dag). Denne fysiske sammenligningen er den beste jeg kan gi, for å få det ned på et forstålig nivå. Når et menneske lærer seg å fokusere på andre frekvensområder i seg selv, vil det kunne se og styre sin virkelighet på en bedre og mer presis måte, fordi reaksjonen du har skapt i din fysiske virkelighet vil komme fortere til syne for deg, men for å kunne styre tiden, må du lære deg å forstå og styre en god del mer av bevisstheten og dermed vil vårt neste tema bli bevisstheten.

Kanalisert av Rie Vågenes, 20. august 2004



2. Bevisstheten


Bevisstheten er det største mirakel av alt, fordi alt springer ut fra bevisstheten. Ingen - bortsett fra Gud selv, kan 100 % definere og forstå bevisstheten, men jeg kan likevel gi deg en bedre forklaring på hva det er, enn det en jordisk vitenskapsmann kan (eller vitenskapskvinne - for å hjelpe til med likestillingsproblematikken (ler)).

Bevisstheten er ikke en kjemisk reaksjon i din fysiske hjerne, heller ikke en fysisk gjenstand. Den kan ikke måles eller veies, men så lenge deler av bevisstheten er knyttet til noe vil den kunne sees, når den ikke er knyttet til noe vil den være usynlig. Akkurat nå er deler av din bevissthet knyttet til den fysiske tilstand, jorden, kroppen din, og det er det som er den synlige delen av din bevissthet nå, men du har også en usynlig del som kun tanken kan nå.

Bevisstheten er en væren, ikke en "Jeg er," fordi det finnes ingen "jeg" i bevisstheten, bare en "er." Det er først når tanken kommer at Jeg’et oppstår. Når tanken oppstår - noe som er uunngåelig, fordi tanken er et selvfølgelig produkt av bevisstheten, begynner skapelsesprosessen. Skapelsesprosessen er tanker i alle retninger, her er det ikke snakk om noe så primitivt som skapelsesberetningen om Adam og Eva, han som fant på den historien har ikke hatt mye fantasi - ikke for å støte noen, jeg vet at mange mennesker fremdeles tror på Adam og Eva teorien, men prøv og tenk dere om, ville en Gud som er alt, ser alt og kan alt, virkelig lage et prøveprosjekt som er så feilslått, og etterpå straffe dem for noe Gud selv har gitt dem (den frie vilje). Gud burde jo ha sett konsekvensene av sitt eget skaperverk, og Gud ville da i tillegg være ganske så frekk når han straffer dem for noe han selv har gjort. Dette er absolutt ikke ment som en hån til Gud, mitt perspektiv tillater også en tro på Gud, og hva Gud er for oss i en høyere bevissthet vil jeg gjerne utdype senere, men nå tilbake til temaet.

Bevisstheten og tankens skapelsesprosess, er det vi alle har den ære å være en del av, vi er skapt av altet, er i altet og skaper til altet, og tanken er ditt skapelsesredskap. Denne prosessen vil aldri opphøre, fordi bevisstheten og produktet "tanken" heller ikke vil stoppe opp på noe punkt. Tanken er det som skaper din fysiske virkelighet, og på andre plan vil dine tanker skape hele verdener med all slags innhold, og disse verdener vil igjen skape videre på det du har skapt. I bevissthetens verden vil ingen være over eller under hverandre, det finnes ikke noe som er bedre å være enn noe annet - dette er kriterier som du eventuelt selv setter. Din tanke er det eneste redskap du har til rådighet for å få kontakt med din totale bevissthet og Gud (altet). Det er via tankene at jeg og min kanal har mulighet for å snakke sammen. Tankene er ubundet av tid og rom - en klok fengselsfugl sa engang: "du kan fengsle min kropp, men ikke mine tanker," og dette er helt korrekt. Tankene bør heller ikke fengsles, mange begrenser sine tanker fordi de føler at noen av deres tanker er urene, dårlig eller pinlig, men ingen tanker er urene, dårlig eller pinlig, alle tanker som tenkes til alle tider viser sider i deg selv. Om du håner et annet menneske i dine tanker vil det ikke skade noen, men om du nesten bare tenker hånlige tanker vil det til slutt skade deg selv, fordi du forringer og begrenser ditt eget liv. Men at dine tanker går fra en hånlig tanke til middagsmaten og videre til festen du skal ut på i kveld osv., vil ikke skade verken deg selv eller andre, dette er bare tanker som til enhver tid forteller litt om deg selv.

Nå vil jeg gå litt tilbake til bevisstheten og dens oppbygging. Som de fleste har bemerket, har jeg bedt min kanal om å sette inn en liten illustrasjon øverst i dokumentet av en omvendt pyramide, grunnen til dette er at den omvendte pyramiden fint illustrerer hvordan bevisstheten fungerer. Jo mer konsentrert bevisstheten er om et område, jo mindre vil perspektivet være.

Hvis du ser den nederste spissen som det fysiske livet, vil bevisstheten være veldig konsentrert inn i det, men det større perspektivet vil utgå til fordel for en detaljundersøkelse. Jo større perspektivet er, jo mer uklar vil detaljene bli. Uttrykket at "man ikke ser skogen for bare trær," blir passende her. Men funksjonen av dette er ganske viktig, fordi detaljene utgjør helheten og hvis det ikke var mulig å kunne konsentrere bevisstheten inn på detaljer, ville den større del av bevisstheten heller ikke kunne se de store deler. Husk at det er en skapelsesprosess, og hvis intet kunne skape detaljer, kan man heller ikke sette inn større deler - altså det er jo et og et tre av gangen, som skaper hele skogen. Men av og til kan det være greit å ha muligheten til å trekke seg litt tilbake og se det store bilde. Om du kan det eller ikke, spiller egentlig ingen rolle for altet, fordi altet er strålende fornøyd med alt du gjør og tenker, men for din egen del, er det fint at kunne skli opp - og nedover i pyramiden som du selv ønsker, og måten du gjør dette på er å gi nivåene i pyramiden (bevisstheten) et navn eller en identitet. Du må bruke litt tid på dette i begynnelsen, for hver gang du støter på en ny tilstand må du gi den en merkelapp (i alle fall hvis du ønsker å oppnå samme tilstanden senere).

Oppgaven er enkel, men tidskrevende: det finnes to måter å nå dette på, den ene er via meditasjon, og det finnes utallige meditasjonskurser du kan gå på, bare husk det jeg har sagt - hvis du støter på en tilstand du ønsker å oppnå senere, så gi den et navn eller identitet (symbol/bilde). Og så husker du navnet/identiteten slik at du kan bruke det neste gang du skal dit (skriv det eventuelt ned). Om du ikke kommer på noe fornuftig navn/identitet selv, så spør etter en identitet mens du befinner deg på det pågjeldende bevissthetsnivå, det har som regel en forhåndsdefinert identitet. Hvis du ikke vil lære deg å meditere, så må du rett og slett bare plukke ut tilstandene når de kommer naturlig i livet ditt. For eksempel en morgen du våkner og har det spesielt godt, eller når du registrerer en endret bevissthetstilstand du har lyst til at utforske mer. Absolutt alle - uten unntak, glir inn og ut av forskjellige bevissthetstilstander i løpet av en dag, men fordi de ikke gjenkjenner den, eller tenker over den, vil de ikke kunne gjøre seg nytte av alt den pågjeldende bevissthetstilstanden inneholder.

Grunnen til at du må gi bevissthetstilstander et navn eller identitet, er fordi den fysiske hjerne har store problemer med å akseptere og behandle materiale som ikke er satt i system. Den fysiske hjerne vil alltid søke system, og faller noe utenfor arkivsystemet vil hjernen ikke kunne behandle det som kommer inn – den blir som en sil hvor alt som kommer inn renner igjennom, men når den får en oppsamlingsboks (som du lager ved å gi et navn eller identitet), da faller all informasjonen ned i rett boks, slik at du kan undersøke og bruke det.

I morgen vil jeg fortelle litt om de boksene du kan lage og hvordan de kan brukes.

Kanalisert av Rie Vågenes, 21. august 2004



3. Islam vs. kristendommen 1


Krigen, som egentlig startet den 11. september 2001 (World Trade Center's kollaps), er en av de merkeligste krigene som har utviklet seg i jordens historie. Denne krigen er den første hvor partene ikke slåss på samme måte mot hverandre. For eksempel, under 2. verdens krig da partene hadde kappløp om hvem som klarte å utvikle den første atombomben, de hadde omtrent samme midler, strategi og mål for hvordan en krig skulle utføres og vinnes. Uansett hvilken krig vi ser tilbake på, om de satt i hver sin skyttergrav og skjøt på hverandre, eller om de brukte sverd eller pil og bue, motstanderne sto likt i måte å tenke på, og stort sett med samme type våpen.

Den nye krigen har en total kulturkollisjon, motstanderne slåss ikke for det samme, de bruker ikke samme midler eller våpen og de tenker ikke likt. Den store kulturkollisjonen har vel ligget åpenlyst i kortene siden reiser ble allemannseie, og det har vært forsøkt å lage en verdensallianse som folkeslagene slett ikke har vært rede til. Allerede på 1970 og 1980 tallet kunne vi se hvordan rasene fjernet seg fra hverandre. Man skulle tro at rasediskriminering ville være en saga etter både slaveriet og 2. verdens krig, at menneskene hadde lært å forstå forskjelligheter både i sinn og utseende, men allerede noen få årtier etter, begynner en ny rasekrig mellom de kristne og islamske verdier.

Mennesket er fremdeles ikke modent for slike kultursammensetninger. Grunnen til dette er menneskets angst for forandring. Når de ser noe som er annerledes enn dem selv, vil de møte det fremmede med stor skepsis, og de begynner heller å slåss enn å akseptere. Dette er grunnfestet i instinktene, det er territoriekamp, integritetskamp, flokktilhørighet og angst. Menneskets umettelige behov for trygghet er meget synlig, alle låser seg inne i hver sin lille boks (hus), med gjerde rundt territoriet (hagen), og vil til enhver tid slåss for dette hvis de føler seg truet. Og når føler mennesket seg truet? Om det kommer en pen kledd mann med samme hudfarge som deg selv og ringer på døren – hva vil du gjøre da? Lukke opp selvfølgelig, du gjenkjenner deg selv i mannen, ettersom han har samme hudfarge som deg selv og går kledd i de klærne du har vokst opp med i din kultur, dermed virker han som en i flokken din. Men kommer det en mann med en annen hudfarge enn deg selv, som går i lilla kjole og kommer hoppende på ett ben til dørklokken din, vil du da åpne døren (om det ikke er karneval)? Hvis du er alene i huset vil du sannsynligvis ikke åpne, men om dere er flere i huset kan det hende du åpner, ettersom du vil føle deg i overtall.

Mennesket er redd for det de ikke kan kjenne seg selv igjen i, instinktivt vil de klassifisere det som en fiende. Men denne gjenkjennelsesfølelsen vil bli bredere jo mer ugjenkjennelig inntrengeren er, altså vil du lukke inn den hoppende mannen med lilla kjole, hvis du ser at han blir forfulgt av en ”marsboer”. Dette er rent instinktivt, fordi ingen kan vite om det er den hoppende mannen eller marsboeren som faktisk er din venn – du følger ENE OG ALENE et instinkt. Det er ikke noe galt i instinkter, men problematikken ligger i at mennesket tror det ikke har instinkter lenger, og tar munnen litt for full når de prøver å sette sammen forskjellige raser – det vil ikke fungere så lenge man ikke tar hensyn til den dypeste lærdommen (instinktene) i mennesket. Mennesket vil bli nødt til å ta opp disse instinktene etter hvert, akseptere deres eksistens og lære seg å omgås dem på en fornuftig måte, inntil da vil krig være uunngåelig i sammenhenger hvor instinktet slår til.

Det finnes ikke noe riktig eller galt – Gud står ikke i den andre enden og sorterer fra mennesker som ikke hadde den riktige troen. Det du tror på er det riktige for deg, og dermed også det riktige for Gud. Å slåss om hvem som har rett, er den instinktive kampen om hvilke verdier som har livets rett og som kan føre jorden videre. De gjør akkurat det samme i dyreriket, forskjellen ligger i at dyrene tenker på å føre sin egen slekt (gener) videre og menneskets perspektiv tillater dem å tenke globalt, ellers er forskjellen ens.

Den nye krigen menneskeheten nå har begynt på blir langvarig, og ingen vil egentlig komme til å vinne. Det kommer til å bli vunnet småslag, men krigen vil ikke få noen klar vinner. For øvrig vil krigen nesten slutte, for så å begynne igjen, mange ganger. Å starte en krig mot Irak var bare en begynnelse, flere og flere land vil bli involvert og verden kommer til å få en 3 deling - de som kaster seg inn i krigen for henholdsvis den ene eller andre siden, og de som ikke vil bli innblandet. Og her begynner en ny krig for de landene som vil være nøytrale, ettersom nøytralitet ikke vil bli akseptert i denne krigen. Målene og midlene i denne krigen er så forskjellige for motstanderne, at de faktisk vil få store problemer med å utkjempe en krig som ser ut som om det fører til noe – og det er akkurat det som vil skje, krigen vil ikke føre til noe som helst, ingen av de involverte parter vil få gjennomslag for deres mål. Krigen er likevel ikke helt uten resultat, for frem i tid vil det faktisk føre til en ny generasjon (de som ikke er født ennå), og denne generasjonen vil lage helt nye styresystemer og allianser. Ingen krig varer evig, og det vil ikke denne krigen heller – men den vil som sagt bli langvarig, eller langtekkelig kan vi si, fordi det vil være fred innimellom slagene. Vi fra den andre siden følger med, og vil med jevne mellomrom kommentere denne krigen.

Kanalisert av Rie Vågenes, 23. august 2004



4. Paralelle liv og tidslinjer


Vi har tidligere vært inne på tid og hvordan den eksisterer. Jeg skrev at tid er avhengig av hvor man befinner seg og i hvilken eksistens (svingefrekvens), beveger man seg uten for tiden - noe som egentlig ikke er så vanskelig, fordi tiden i aller høyeste grad er bundet av din fysiske tilstand her, mens bevisstheten ikke har den tidsmessige tilknytningen.

Bare en liten øvelse for å forklare mitt poeng: Tenk at du står i Australia midt inne i ørkenen og ser på kenguruer. Øvelse slutt. Bevisstheten din klarte nå å befinne seg i Australia en liten stund, men kroppen kunne ikke følge med, fordi den er bundet av den fysiske tid og bevegelse (tid og bevegelse hører jo sammen, som nevnt i teksten "TID OG DIMENSJONER"). Men det er også noe annet merkelig med tiden, og det er at den kun er bundet opp til de pågjeldende steder, noe som betyr at det finnes tid på jorden i den jordiske eksistens, det finnes også tid i astralverdenen (det dere kaller ”den andre siden”), men befinner du deg innimellom verdenene eller ved siden av, så vil tiden opphøre å eksistere, noe som vil skape et form for et vakuum hvor alt og intet skjer. ¨

La meg forklare dette her litt mer inngående, fordi her er et lite paradoks: Igjen, tid og bevegelse er avhengig av hverandre, fordi når du skal skape et rom, så må det nødvendigvis være tid for at tingene du ser i rommet skal være atskilt. Atskillelse av ting betyr at det for eksempel fra sofaen til fjernsynet vil være en tid, på en måte så enkelt som den tid det tar å gå fra et punkt til et annet, altså er tid en utstrekkelse av ting, hendelser eller dimensjoner. Hvis du kommer utenfor tiden vil du også komme utenfor rom, og dermed vil de fysiske ting du ser rundt deg også bli borte – tingene vil da gå over til å bli et potensial, men du vil ikke være i stand til at ta på dem. Her kommer vi så inn på paralleller, fordi det alltid vil være et potensial, men potensialet eksisterer utenfor tiden. Potensialet er alt og samtidig ingenting, men potensialet er det som skaper verdener. Problemet er at når potensialet er blitt til noe, så vil dens utfoldelse med en gang bli begrenset i en eller annen form, men det tåler ingen begrensning, så derfor vil potensialet alltid søke å utfolde seg grenseløst, og dermed får du en uendelig rekke med parallelle verdener. Disse parallellene er du en del av, så hver gang du gjør noe i din verden, så skaper du samtidig et potensial utenfor verden, som igjen søker å manifestere seg. I ditt daglige liv vil du kunne se mulighetene i de valg du gjør – resten blir for høytsvevende å snakke om nå. Det betyr at hver gang du tar et valg så følger du en retning (en linje). Det som blir valgt fra, skaper umiddelbart et potensial, som da i samme sekund skapes til en parallell linje. De parallelle linjene blir dine parallelle liv, som utspiller seg i en eller annen form samtidig med deg. Dine valg er det viktigste du gjør i livet, men dine valg er ofte bundet av hva du tror og tenker, noe som betyr at hvis du først har en tendens til å velge feil på et punkt i livet, så vil du gjerne gjøre feilen om og om igjen. Eksempelvis en kvinne som fortsetter med å velge seg en alkoholisert mann om og om igjen, kanskje en tanke på at hun gjerne vil redde et stakkars menneske, de menn med problemer er jo ”gode på bunnen” og så videre.

Kvinnen i dette eksempelet velger fra menn som egentlig kunne ha gitt henne lykke, men de ekteskapene/samboerskapene hvor hun er lykkelig, vil faktisk eksistere parallelt med hennes tragiske ekteskap/samboerskap. Om hun skal bli lykkelig og få et godt ekteskap med en ny mann, må hun se på sine tidligere valg av menn og se hva hun valgte fra. Hva måtte hun personlig gi opp da hun gikk inn i det dårlige ekteskapet. Sin egen fritid? Sin egen frihet? Sine hobbyer? Hun må da gå inn å ta tilbake det hun måtte gi opp, og dermed vil hun skifte linje og komme over i en lykkeligere parallell. Skifting til en annen parallell er ikke gjort på en dag, for som sagt så må det innenfor tiden (utstrekningen) være en hendelsesrekke som bringer henne til hennes nye virkelighet, men for å få et bedre liv vil det være verdt jobben.

Disse parallellene er ikke bare private, hele Jorden har paralleller, så det finnes paralleller både til det bedre og til det verre. For eksempel finnes det en parallell hvor Hitler vant krigen og fortsatte som en stor leder, og hele Europa ville ha vært tysk jord. På samme måte kan dere felles ta valg som styrer retningen til Jorden, og som vi skrev tidligere, kan dere påvirke Jorden til å unngå det fremtidssynet som Rie så under sin meditasjon (beskrevet i teksten: ”FREMTIDSVISJONEN”).

For å forstå deg selv, må du se på de valg du har tatt opp gjennom livet. De områdene av livet du er fornøyd med trenger du jo ikke gjøre noe med, der fungerer alt som du vil, men der du er misfornøyd bør du gå inn og se på dine valg og hva du valgte fra. Ved å endre på dette vil du endre på din virkelighet, og når du endrer din personlige virkelighet, vil du automatisk følge den parallellen av helheten Jorden, som dine medvalgssøstre/brødre gjør.

En tidslinje, er den hendelsesrekken en parallell vil ha om du går linjen ut. Disse linjene kan avleses om du bruker ditt synske potensial, det betyr at du kan se utfallet av dine valg før du tar valget, noe som vil være til stor hjelp for de fleste. Om du ikke er synsk, kan du likevel styre deg selv mot den virkeligheten du ønsker deg, men styringen ligger i dine følelser og IKKE I FORNUFTEN!!!! Merk deg den! Følelsene forteller deg hvem du egentlig er, fornuften forteller deg hva du er oppdradd til og hva du tror andre syns. Det kan være vanskelig å skjelne, men ta deg tid til å føle etter når du tar viktige valg. Hvis du tar valg som er i tråd med dine ekte følelser, vil du ha god støtte fra resten av sjelen din (”synkronitet” som det blir kalt i noen bøker), og dine følelser vil fort fortelle deg om du har valgt feil, fordi du vil sitte igjen med en indre følelse av at noe ikke stemmer. Det krever litt øvelse hvis du ikke er vant med å velge ut fra det som er dine ekte følelser, og det vil i noen tilfeller også kreve en god del selvinnsikt, men nå når dere har fått tiden, så kan dere også bruke den til noe ”fornuftig” (ha, ha, ler).

Kanalisert av Rie Vågenes, 02. september 2004



5. Gud sett fra et høyere perspektiv


Som jeg tidligere skrev så tillater min tilstand også en tro på Gud, eller en høyere mening som det egentlig er. Menneskets søken etter Gud, er i bunn og grunn en søken etter en mening med livet og det de opplever på Jorden, og det samme gjelder oss som ikke lever i en fysisk tilstand. Men først litt om meg (oss) som er med dere nå: For menneskene vil jeg være Gud, da jeg vil kunne svare på alle de spørsmålene menneskene kan komme på å spørre om. Jeg er i stand til å materialisere meg når jeg vil, jeg kan gi et hvilket som helst menneske den meningen de søker med livet, jeg kan se din fremtid, dine valg og dine muligheter. Jeg er til og med i stand til å skape liv og hele solsystemer. Alt dette gjør jeg allerede, men det betyr ikke at jeg er det endelige resultat, den eneste skaper. Jeg er blant mange ”Guder” i min tilstand, vi er mange Høyere selv’er, hvis man kan si det slik, men vi er ikke lenger atskilt fra hverandre slik menneskene har hver sin fysiske kropp. Vi er sammenkjedet på en slik måte at vi kan forstå og se hverandres opplevelser, følelser og perspektiver. Vi er det lyset du går til når du fysisk dør, vi er det som leder deg gjennom livet og mellomlivet (livet mellom de fysiske livene). Vi vil alltid være der for deg, men aldri overkjøre din frie vilje, da vår tilstand ikke tillater å styre deg etter vår egen vilje. Om du ønsker vår tilstedeværelse i livet ditt er det bare å be om den hjelpen du trenger, vi hører deg selv om du ikke hører oss. Har du bedt om hjelp mange ganger og ikke fått den er nøkkelordet ”FORANDRING”, det betyr at du ikke er villig til å forandre deg selv, og eventuelt ta de nødvendige skritt som skal til for å komme til den ønskede tilstand. Er du ikke villig til å følge den naturlige forandringens sti kan ingen hjelpe deg, heller ikke oss. Dette er nettopp fordi vi ikke kan kjøre over din frie vilje, og vi kan ikke forandre din tilstand hvis ikke du begynner å forandre den, men når du begynner din forandring vil vi kunne lede deg rett i mål, ved å gi deg klarhet i dine tanker og følelser, og din energi og glød vil stige for hvert skritt du nærmer deg, og du vil se livet ditt falle på plass som bitene i et puslespill.

Men hva skal vi henvende oss til når vi skal videre i vår reise? For et menneske kan det virke som om vi har den perfekte tilstand, men det perfekte betyr stillstand og ingen ønsker stillstand, sjelen vil aldri stå stille, den vil ha et evig ønske om utvikling, og verken kan eller vil stå stille. Min tilstand er skapelse, jeg skaper liv og hele livssystemer, og min vilje er at kjærligheten til mine skaperverk skal være total. Jeg har konstant kontakt med en utvidet del av bevisstheten min, som da blir ”min” Gud – det er dessverre ikke mulig å beskrive tilstanden til min Gud med ord, da ingen ord finnes til å beskrive det. Da måtte jeg ha introdusert så mange nye ord som ingen ville ha forstått omfanget av, at det jeg hadde skrevet ville ha blitt totalt uforståelig. Ordene er selvfølgelig tilpasset den menneskelige og jordiske forståelsen, selv det jeg beskriver i ”KANALISERTE SAMFUNNSORIENTERTE TEKSTER”, kan av og til være en utfordring å få skrevet ned og forklart slik at det blir forstålig innen for den jordiske tankegang. Nok om det, og over til å forklare hvor min viten blir til tro. Min tro er at den endelige Gud (Altet), er bevegelse, ørsmå bevegelser. Bevegelsene gir bevissthet (her kommer vi til en av utfordringene når jeg skal ordsette dette (ha, ha, ler)). Innforstått her er at det verken finnes tid eller rom, vi er ute i det man kaller den første skapelsen, eller intetheten. I intetheten kan ingenting bevege seg, men allikevel er alt i en konstant bevegelse. For å forklare det på en jordisk måte kan vi si at hvis du frøs tiden og alt sto stille, ville det ikke være noe liv, livet starter først når bevegelsene begynner. Det var bevegelse som fikk to amøber til å slå seg sammen og skape noe som var større enn seg selv. Gud er bevegelse, en bevegelse som er både utenfor og innenfor alt. Bevegelsene skaper konstant nye formasjoner og sammenhenger liksom et kaleidoskop, det vil aldri bli den samme formasjonen to ganger, men de formasjonene som allerede er der vil forbli der, samtidig som de beveger seg videre. Bevegelsens formasjoner er bevisstheten (eller lærdommen), bevisstheten styrer de ytre formasjonene, mens bevegelsen (Gud) er de indre formasjonene. Legg merke til at jeg ikke skrev at Gud ”styrer” de indre bevegelsene, fordi de ”styres” ikke, de ER Gud. Disse bevegelsene gjør at ingen noensinne kommer til en ”Nirvana” tilstand, det vil si at det perfekte ikke eksisterer. Det som eksisterer er en konstant bevegelse som bevisstheten alltid vil få nye inntrykk og aspekter ut av. Bevegelsene og bevisstheten er ikke to forskjellige ting, selv om det kan virke slik ut fra det jeg beskriver, de er uatskillelig og et uunngåelig produkt av hverandre. Bevegelsene (Gud) og bevisstheten, vil være tilstede i alt og alle, og ingen kan si at det er mer Gud i en og mindre Gud i en annen. Den totale Gud er i hver og en av cellene dine, Gud er i deg, utenfor deg, og er deg, samtidig er du en del av Gud, som cellene er en del av kroppen din (og cellene også er en del av Gud).

Disse tankene kan være positive for noen og deprimerende for andre. For de som savner kjærlighetsbegrepet i dette vil jeg understreke at kjærligheten er tilstede i mitt Gudebilde, Gud ville sannsynligvis ikke ha eksistert hvis det ikke var for den enorme trangen til å føle, forstå, se, oppleve, skape… – eller sagt på en annen måte, så blir bevegelsene det du forstår som kjærlighet.

Dette var ikke et av de enkleste tema jeg har formidlet, og jeg ber alle som leser dette dokumentet om å gå inn i kjernen av seg selv og prøve å føle helheten av det jeg skrev, i stedet for bare å lese det. Ordene i dette dokumentet er bare for å anspore til den forståelsen som jeg vil formidle.

Takk for nå.

Kanalisert av Rie Vågenes, 11. september 2004



6. Bevisstheten satt i system


Som vi snakket om i går, må hjernen ha system for å nyttiggjøre seg sitt eget materiale og fange opp nye kunnskaper. Hjernen er et fysisk uttrykk for bevisstheten, og på samme måte som hjernen vil bevisstheten også lete etter sammenhenger og systemer. Det som skiller bevisstheten fra hjernen, er at bevisstheten er ubegrenset. I praksis betyr dette at bevisstheten kan forstå og se sammenhenger som ikke hjernen kan. Bevisstheten må derfor lære hjernen å forstå de tingene som er utenfor den fysiske verdens begreper. Måten å gjøre dette på er å lage bokser (mentale arkivskap), og disse boksene - når de først er laget, vil alltid fungere og være åpne, også uten at du er bevisst om det. Det betyr at informasjonen vil ”falle ned i” boksene og bli lagret, selv om du ikke konsentrerer deg om dette. §

Hjernen fungerer på flere forskjellige frekvenser samtidig, de fire kjente hjernebølgene er: Beta (13-36Hz), Alpha (8-13Hz), Theta (4-8Hz) og Delta (0,5-4Hz). (For en beskrivelse av disse henvises du til teksten ” DE FIRE HJERNEBØLGENE”. Som du kan se på hertzen - for eksempel Alpha som ligger mellom 8 og 13 hertz, virker det som om Alphatilstanden har en ganske bred plattform, og sett med et EEG (elektroencefalografi) apparat er det også riktig. Men én frekvensenhet er for bevisstheten et stort område, og for hver frekvensenhet du befinner deg på vil bevisstheten (og hjernen) ha et sett med muligheter og egenskaper som du kan bruke, forutsatt at det er laget oppsamlingsbokser på de forskjellige stadier. Å beskrive hvert eneste frekvensområde blir en umulig oppgave, da du igjen kan dele inn et frekvensområde i enda mindre deler. Men jeg kan beskrive noen av boksene som er de enkleste å lage og bruke, og som jeg skrev, vil informasjon komme ned i og bli lagret i disse boksene, selv om du ikke befinner deg på det pågjeldende bevissthetsstadium. Dette fordi hjernen fungerer på de forskjellige frekvensområder samtidig. Den bevissthetstilstand du befinner deg i vil ha den kraftigste svingningen, men de andre frekvensområdene vil være aktive samtidig, selv om de er neddempet. For eksempel drømmetilstanden (de nattlige drømmene) som befinner seg på Alphaområdet. Når du ligger og drømmer vil disse svingninger være dominante, men når du har våknet, stått opp og er i full sving, er det betaområdet som regjerer, men alfabølgene er fremdeles i sving, og det betyr at du fortsetter å drømme selv om du er våken, du har bare ikke et fokus på den tilstanden lengre, og vil derfor ikke vite hva som foregår. Du mottar informasjon på alle frekvensområder hele tiden, men en god del av informasjonen vil bare ligge som et usortert rot en liten stund, inntil hjernen kaster det ut som uvesentlig materiale – altså hjernen blir som en sil (som jeg skrev i går). Men nå skal vi til boksene, hjernens frekvensområder blir nå uvesentlig, da det blir for unøyaktig å beskrive en bevissthetstilstand med et svingeområde.

Første bevissthetstilstand vi skal inn på er dagdrømmerstadiet, når du for eksempel ser tomt ut gjennom vinduet eller ser på en spillefilm, befinner du deg på/i den bevissthetstilstanden. Når du befinner deg i dagdrømmertilstanden så prøv å se inn i deg selv (rett fokuset innover i stedet for utover), og spør etter et symbol for denne tilstanden. Om du ikke får et symbol, så sett et eget symbol som du føler representerer tilstanden. Det er beste er likevel hvis tilstanden selv gir deg et symbol, da det symbolet allerede er kjent for bevisstheten. Bevisstheten er likevel ikke dum, så den kan fort lære et nytt symbol som du selv ønsker å bruke – samtidig vil tilstanden ha et eget symbol som ikke vil forsvinne, selv om du legger inn et nytt. Alle bevissthetstilstander uten unntak har et eget symbol, og du får det som regel hvis du spør etter det. Dagdrømmerstadiet kan brukes til mye mer enn å dagdrømme, det er en tilstand som kan brukes til å oppfange andres energier, alt fra å kunne føle andres smerter til å forstå andres hensikter. I denne tilstanden vil du for eksempel kunne føle om den du står overfor er ærlig i det han/hun sier til deg. Tilstanden er også fin hvis du går til en healer (eller håndspålegger), da tilstanden tillater deg å fange opp å bruke mer av den energien du får. Tilstanden er et fantastisk supplement for forretningsdrivende og selgere, da de vil kunne oppfange hensikter og ønsker fra andre, slik at selgeren fort kan tilpasse seg kundens behov, og en forretningsdrivende vil kunne unngå uheldige partnerskap. Dagdrømmertilstanden er ikke god når det gjelder å distansere seg fra følelser og kunne velge ut fra et rolig og avslappet perspektiv, da følelsene er ganske sentrale i denne tilstanden.

Den andre tilstanden vi skal inn på er ”jeg elsker livet” -tilstanden, det finnes ikke noe ord for den tilstanden, derfor beskrives den med en setning. Jeg elsker livet –tilstanden, er de dagene hvor du føler at alt bare går som en drøm. Dette er en tilstand, og her kommer vi inn på det problemet med at det ikke finnes en oppsamlingsboks fra før, noe som gjør at de fleste ikke bare kan tilkalle denne tilstanden. Første gang du skal lage en boks på denne tilstanden må du bare vente til du har en slik dag, og så bruker du 5 minutter den dagen til å spørre etter et symbol (eller sette inn et symbol selv). Når du først har satt tilstanden i en boks, vil du kunne tilkalle den når som helst. Denne tilstanden gir deg mulighet for å ta raske beslutninger og gi deg et overblikk på din egen situasjon, slik at du vet hvor du skal gå, og hva du skal gjøre for å komme videre med dine mål og visjoner. Tilstanden er også kreativ, og kan gi deg nye ideer til livet og din utvikling både mentalt og fysisk.

Neste tilstand er ”jeg føler noe er på gang i kroppen min” –tilstanden. Denne tilstand kjennetegnes når du føler på noe i kroppen, uten at det direkte trenger å gjøre vondt, eller at du brygger på en influensa eller forkjølelse. Ikke alle har møtt denne tilstanden bevisst, men de som har kjent den vet hva jeg snakker om. Denne tilstanden er 100 % til din fysiske kropp, og vil gi deg mulighet til å gå inn og forstå dine kroppsfunksjoner, og i tillegg forstå og hindre eventuelt sykdommer som kan komme i ettertid. Jeg tar denne tilstanden med, fordi det er fint å ha et veikart over sin kropp og et tettere samarbeide med den. Når symbolet er på plass, kan du bruke en stille stund til å føle på kroppen din og forstå hva den trenger, slik at du generelt får det fysisk bedre. Kroppen er ditt jordiske tempel og det er ingen skade å ta vare på den.

Siste tilstand jeg vil diskutere her er ”Kraft” –tilstanden, denne tilstand er de øyeblikk (eller dager) du føler deg mentalt sterk (dette klarer jeg, jeg får det til, JEG KAN!). Denne tilstand er en forandringstilstand som gir deg mulighet til å forandre deg mot en viktig retning i livet ditt. Kraft –tilstanden er ikke helt den samme som ”Jeg elsker livet –tilstanden”, da den ene tilstanden kjennetegnes mest ved en følelse av suksess og glede, og den andre tilstanden har et mer aggressivt jeg-vil-fremover aspekt. Selv om jeg skriver aggressivt, betyr det ikke at det er en negativ tilstand, denne tilstand er en kraft tilstand som - når den inntrer, gir deg mulighet til å gå inn og forandre din verden. Den gir deg ekstra tyngde hvis du bruker den under mentale visualiseringsøvelser, og i hovedsak vil den kunne brukes til å sette både den mentale og den fysiske delen av deg selv og din virkelighet i sving.

Nå har jeg beskrevet 4 gode bevissthetstilstander, det finnes selvfølgelig mange flere, men da vil jeg anbefale at du observerer deg selv fremover og legger merke til de forskjellige tilstandene, og setter inn symboler når du møter en tilstand du gjerne vil se nærmere på og eventuelt bruke i ditt liv. Husk også på at disse tilstandene kan aktiveres når du er aktiv og i full vigør, slik at du slipper å sette deg ned å meditere og se sløv ut når disse tilstandene skal brukes. Det er nemlig den andre siden ved å ha symboler, utover å lage oppsamlingsbokser vil symbolet kunne aktivere tilstanden du søker umiddelbart. Det er kun første gangen du støter på en tilstand at det krever at du setter deg ned og går inn i deg selv, ellers er det bare å se for seg (eller si hvis symbolet er et ord) når du skal møte tilstanden.

Nå har jeg beskrevet hvordan/hva tilstander kan brukes til, men som jeg begynte å skrive, oppsamles det også informasjon i disse boksene uten at du er bevisst om det. Når du skal inn å se på hvilken informasjon du har samlet opp i en boks, må du ha en liten meditasjons stund hvor du aktiverer tilstanden og lar den prate til deg. Dette gjør du rett og slett ved å spørre om det er noe tilstanden vil si deg mens du er i tilstanden. Av og til kan denne informasjonen virke helt irrelevant for tilstanden, men jeg kan love deg at ingenting som samles i disse boksene er irrelevant, verken for deg eller for den pågjeldende tilstand. Om du ikke helt forstår hensikten med det boksen åpenbarer for deg, så still flere spørsmål så som ”kan du utdype dette?”, eller ”kan du forklare meg hvordan jeg skal bruke denne informasjonen?”. Husk at din bevissthet har en toveis kommunikasjon, du sitter ikke bare og tar imot, og hvis informasjonen er uforståelig må du bare finne deg i det, eller tenke at det sikkert er din lille bevissthetstilstand som er for liten og for dum (ha, ha, ler). Alle bevissthetslag kan kommunisere med hverandre, og jo mer man bruker denne toveiskommunikasjonen, jo bedre og klarere blir den. Dette gjelder også for de dypere bevissthetstilstandene som intuisjonstilstanden, kanaliseringstilstanden, drømmetilstanden og andre tilstander som vi ikke går nærmere inn på her. Hvis du skal nå de dypere lag av bevisstheten og lage bokser her, må du inn og begynne å meditere, og de eksemplene jeg har gitt i dette dokumentet er basert på så lite meditasjon som mulig, da det ikke er alle som ønsker å gå inn og bruke transcendentale tilstander.

Takk for nå.

Kanalisert av Rie Vågenes, 12. september 2004



7. Følelser og uttrykk i mennesket og sjelen


I mine tekster har jeg snakket om følelser og hvor viktig det er å lytte til sine følelser. Følelser er mer fleksible enn fornuften (slik fornuften blir brukt i dag), og dine følelser er alltid i stand til å formidle din tilstand i øyeblikket. Det betyr at uansett hva du føler, om det synes hensiktsmessig eller ikke, så forteller det deg uansett hvem du er og hvilken tilstand du er i. Men følelser er også differensiert, for eksempel hvis et menneske føler en sterk sjalusi (både begrunnet eller ubegrunnet) og har lyst til å skjelle ut partneren sin, da er det jo ikke en følelse som er god å lytte til og reagere etter. Følelsen er vond for de som har den og blir vond for de som blir presentert for den. Dette gjelder et helt spektrum av følelser som sinne, grådighet, maktesløshet og maktsyke, depresjoner, fortvilelse osv. Så hva skal man med disse følelsene? Hvorfor er de der? Skiller de menneskelige følelsene seg fra de sjelelige? Og hvordan ser sjelen (eller Gud) på disse følelsene?

En del av disse følelsene er jo en synd - sett med mange religioners øyne. I Kristendommen og Islam skal du fornekte den type følelser, i Hinduismen, Buddhismen og New age skal du jobbe deg bort fra dem - heve deg over dem. Uansett hvilken religion du forholder deg til, er disse følelsene noe som er enten litt forbudt eller meget forbudt. Selv innen psykologien er disse følelsene noe man skal bli kvitt, man ser på disse følelsene som noe negativt, noe som er feil å føle. Men disse forbudte følelsene er egentlig ikke så feil å ha, det blir først feil når du prøver å fornekte dem, da de ofte vil komme sterkere frem enten som den følelsen den er, eller om du er meget god til å fornekte en ”dårlig” følelse, blir den uttrykt på en annen måte igjennom en helt annen kanal. Du blir rett og slett ikke kvitt en følelse om du nok så hardt prøver, de vil komme til uttrykk på en eller annen måte. Følelsene er en tilstandsrapport som i hovedsak er ment for eget bruk, ingen følelse bør sendes ut til andre før du forstår hvorfor den er der. Følelsen i seg selv bør du ikke jage bort, bruk heller tid på å føle på den (selv om den er vond) og spør deg selv følgende spørsmålsrekke:

  1. På hvilket punkt fikk jeg denne følelsen?
  2. Var det noen/noe som utløste den, eller kom den av seg selv? (dette svaret vil avhenge av hvor du står i livet).
  3. Hva tror jeg skal til for å forløse/uttrykke følelsen? (Her er det helt greit å tenke at man har lyst til å slå eller skjelle ut noen, så lenge handlingen ikke blir utført).
  4. Hvem er jeg med denne følelsen? (Når en slik kraftig følelse dukker opp blir den som regel altoverskyggende og du gjennomgår en midlertidig personlighetsforandring. Dette spørsmålet bør du bruke litt tid på).
  5. Likte jeg den personligheten som kom fram?
  6. Hvilke egenskaper bærer følelsen og hvor og hvordan kan jeg bruke denne følelsen i mitt daglige liv, slik at den kommer til nytte for meg og mine omgivelser?
  7. Om du vil gå et skritt videre, kan du spørre deg selv om hva som ligger bak følelsen (for eksempel sjalusi = dårlig selvbilde? Eller angst for å miste noen?).
Her følger en liten eksempelliste på noen av de følelsene som kan ligge bak, samt deres positive side:
  1. Grådighet = Redd for å bli forbigått. Redd for ikke å klare seg. Tror at andre er like grådig. Positiv side: Lyst til å leve (overlevelsesinstinkt).
  2. Sinne = Føler seg urettferdig behandlet. Har problemer med å si ifra. Føler seg hindret på en eller annen måte.
    Positiv side: Vilje (vilje til å gjøre noe med sin situasjon, vilje til forandring, vilje til å prestere).
  3. Maktesløshet = Stoler ikke på sine evner. Angst for autoriteter. Tror generelt at andre er bedre/sterkere enn seg selv.
    Positiv side: Visjoner og ønsker (har visjoner om en bedre verden, og eller ønsker om noe for seg selv eller andre).
  4. Maktsyke = Mangel på kontroll over sin egen verden og seg selv. Menneskesky, redd for andre, vil distansere seg fra andre.
    Positiv side: Overblikk og forståelse (kan ta hurtige overblikk over situasjoner og har en god psykologisk innsikt).
  5. Depresjon = Tenker på andre og inkluderer ikke seg selv (vil ikke ta tak i egne problemer). Føler seg utenfor (som om man kom fra en annen planet). Føler seg ikke forstått eller elsket. Ensomhet. (her har du egentlig undergrupper på følelser da følelsen ”depresjon” dekker over et ganske stort spektrum av andre følelser).

Positiv side: Ettertenksomhet, hjelpsomhet.

Disse eksemplene er kun ment som tommelfingerregler, og som en hjelp til å kunne finne ut hvorfor du har nettopp den følelsen. Den positive siden i følelsene er ganske viktig, fordi en så sterk følelse som en ”negativ” følelse er, skaper et sett med spesialkunnskaper eller egenskaper. For eksempel på maktsyke hvor en av de positive sidene er psykologisk innsikt. I begynnelsen kan dette høres merkelig ut da en psykologisk innsikt også måtte gjelde for personen selv, men det gjør det ofte ikke. De fleste mennesker vil ha et meget forskjellig syn på seg selv i forhold til hvordan de ser på andre, og i eksempelet med maktsyke vil en person bli nødt til (bevisst eller ubevisst), å lære seg psykologi og manipulasjons metoder for å kunne oppnå en kontroll over andre. Det er nettopp dette som er spennende med de negative følelsene, fordi de lærer mennesker noen helt spesielle evner innenfor et bestemt område, og det er disse evnene du skal begynne å bruke. Når du begynner å bruke ditt private sett med spesielle evner vil det gi deg mer suksess i livet, både med deg selv og med andre, og fordi det er den positive siden av en ”negativ” følelse, vil du praktisk talt eliminere det meste av den negative siden av følelsen. Sjelen i seg selv har allerede gjort dette, og ser på alle sine følelser som et potensial, derfor vil du ikke finne ditt høyere selv sint eller deprimert, da den type følelser er gått over i sin kraft/i sitt reneste potensial. Sett med Guds øyne er ingen følelser gode eller dårlige, alle følelser er likeverdige, et uttrykk for deg og din personlighet, en evig tilbakemelding om din utvikling og et fantastisk potensial.

Lykke til med å finne dine evner og dine potensialer - ikke fjern en negativ følelse, men bruk den til å bygge videre på ditt liv som du nå har lært.

Kanalisert av Rie Vågenes, 13. september 2004



8. Selvmord og livet etter


I går snakket vi om følelser og hva man kan lære ut av de såkalte ”negative” følelsene. I dag vil jeg snakke om den destruktive handlingen selvmord, og hva som skjer med de menneskene i etterlivet.

Selvmord er ikke noen god løsning, selv om det for noen kan se slik ut. Veldig mange mennesker har hatt tanken i seg på et eller annet punkt i livet, men det er heldigvis ikke en stor prosentdel av menneskene som begår den handlingen. Mennesket er på jorden for å utvikle sitt potensial og undersøke den delen av det åndelige aspektet. En liten innskytelse her: Jorden er også et åndelig sted og like elsket av Gud og sjelen som alle andre tilstander/skaperverk på alle nivå. Ingen er født i synd, og jorden er absolutt ingen søppelplass som man blir satt ned på når man er lite utviklet. Det finnes systemer (områder i Guds skaperverk) som er langt mindre utviklet enn jorden (men selvfølgelig ikke mindre verdt). Jorden og den fysiske tilstanden krever modige og utviklede sjeler, ettersom den fysiske tilstanden er den som føles mest avskilt fra helheten (men er det ikke). Hvis alle mennesker hadde nettopp den tryggheten at de ikke er avskilt fra helheten (Gud), ville det ikke ha vært noen som hadde ønsket å begå selvmord, men slik jorden er i dag, er det altså noen som ønsker å gjøre det, og igjen noen som faktisk tar det valget å gjør det.

Hvorfor mennesker velger å begå selvmord har mange forskjellige grunner, men i hovedsak er det to typer selvmord: De som tar livet sitt i en spontan handling, og de som planlegger å gjøre det. Utfallet sett fra jorden blir jo det samme, men når de kommer til etterlivet har disse to ulike typene forskjellige reaksjoner. Den spontane skjønner fort at han/hun er død, ca. halvparten begynner å angre med en gang, rundt 25 prosent blir sint, og resten står i et følelsesmessig kaos en liten stund. Det planlagte selvmordet gir ca 80 prosent som ikke helt forstår at han/hun er død, de blir redd og den/de følelsen(e) som var årsaken til selvmordet blir kraftig forsterket og de føler seg enda mer mislykket. Noen prøver til og med å begå selvmord en gang til. De resterende vil ofte falle i en form for langvarig søvn eller koma. Disse reaksjonene er ikke særlig hyggelige, men de kommer i kraft av dem selv.

I astralverden (skal beskrive astralverden i et senere dokument) er følelsene ganske fremtredende, de følelsene et individ har inne i seg blir kraftig forsterket. Hjernen og nervesystemet er ikke lenger tilstede for å dempe følelsene. Den fysiske hjerne og nervesystemet har en viss toleransegrense for hva det kan formidle og hvor kraftig. Når disse fysiske elementene er borte blir toleransegrensen mye høyere, og følelsene vil forsterkes mange ganger. Hvor lenge hver enkelt sitter med sine følelser er individuelt, men de fleste våkner opp av deres følelseserot i løpet av noen dager. De som ikke gjør det går ofte igjen som spøkelser i den fysiske verden, og det er den type spøkelser som enkelte levende mennesker kan få problem med fordi de nekter å slippe verden. Spøkelset søker fremdeles svar på problemene sine i den fysiske verden, og har i tillegg et forsterket følelsesliv som plager dem. Hemmeligheten er at de skal gi slipp på det jordiske liv (de vender jo uansett tilbake til det i neste liv), og åpne seg for andre muligheter. Men hele prosessen biter seg selv i halen, fordi de begikk jo nettopp selvmord fordi de ikke så noen muligheter, og når de kommer til astralverden blir følelsen forsterket, og de får enda større problemer med å se andre muligheter.

Vi på vår kant gjør hva vi kan for å hjelpe selvmords menneskene, men de sitter som regel i sin egen følelsesmessige verden og ser oss rett og slett ikke, men vi prøver å få kontakt med dem med jevnlige mellomrom. Vi kan anta forskjellige former, og et av de gode triksene er å ta form som noe personen ser på som hellig, for eksempel som en engel med vinger og glorie og ankomme i en lysstråle. Det får en god del til å reagere slik at vi kan få personen ”hjem” og hjelpe dem til å få ”sårene” til å gro, og gi dem veiledning til å finne potensialet i deres opplevelser. Et menneske som begår selvmord blir ikke behandlet dårligere her hos oss enn andre som reiser fra det fysiske livet. Problemet med mennesker som tar sitt eget liv er at følelsen i handlingen er meget sterk, følelsen(e) som fikk personen til å ta livet sitt er jo sterkere enn overlevelsesinstinktet. Et menneske som dør en naturlig død har et bredere spektrum av fremtredende følelser og er derfor meget enkle å få kontakt med og få hjem.

De selvmordsmenneskene som har problemer med å våkne fra sin følelsesverden har bruk for hjelp, og de som egentlig er best til å hjelpe dem er fysiske mennesker med evnen til å snakke med avdøde. Spøkelser av selvmords mennesker søker - som sagt tidligere, fremdeles svar på sine problemer i den fysiske verden, og derfor er en fysisk synsk person (et medium) riktig for den sjelen. Et medium vil få bedre kontakt med en slik sjel enn det vi kan, og mediets viktigste oppgave er å få gjort den avdøde oppmerksom på sin tilstand og få dem til å se etter oss (vi antar gjerne en hvilken som helst form som kan være behjelpelig). Et samarbeide mellom medier og oss vil være fint, så de medier som leser dette kan gjerne ta kontakt med oss ved å kalle på en ”Vokter”.

Jeg ønsker herved i de siste to tema, å inspirere menneskene til å finne det beste i seg selv i stedet for å fremkalle det verste, og hvis noen fremdeles tror at selvmord er løsningen, kan jeg fortelle at du er den du er, og den du er tar du med deg inn i døden og i etterlivet – verken mer eller mindre.

I morgen vil jeg snakke om hva det ”hjem” jeg refererer til her er.

Kanalisert av Rie Vågenes, 15. september 2004



9. Hjem kjære hjem


I forrige tema brukte jeg ordet ”hjem” i forbindelse med å ta avdøde med hjem til oss. Et hjem defineres som et sted du hører til og vil føles som et avslappende og godt sted å være. Du hører uansett ikke hjemme et sted du ikke føler ro og fred og glede ved å være på.

Jeg vil gjerne beskrive en vanlig dødsopplevelse, også etter du har passert ”perleporten” (eller lyset om du vil). La oss begynne med det øyeblikk døden inntreffer, du vil umiddelbart komme ut i samme tilstand du forlot legemet i. Om du dør når du sover vil du ankomme sovende, og hvis du dør av et hjerneslag eller hjerteslag, vil du komme ut omtåket og/eller stresset. Denne tilstanden er vanligvis meget kort, fordi i det båndet er kuttet mellom din fysiske kropp og astrallegemet, vil de fysiske problemene (som pustebesvær eller smerte) og behov (som søvn) opphøre. Så blir du i noen tilfeller kontaktet av en vokter som følger deg mot det som oppfattes som lyset. En vokter er på en måte en høytstående hjelper som samtidig er en eller annen persons høyere selv. Vokterne er identiteter som selv velger å hjelpe sjeler og kan også kontaktes fra en fysisk tilstand via kanalisering. Jeg, Rie’s høyere selv, er også en vokter, så jeg kommer selv å henter henne når hun skal dra fra jorden. Ikke alle blir hentet av en vokter, og noen blir hentet av flere, noe som kommer an på personens tilstand og tro. Som jeg fortalte i går kan vi anta en hvilken som helst form som kan passe for anledningen, og de som ønsker å bli hentet av engler vil bli hentet av engler og de som forventer å se Jesus vil selvfølgelig se ham (altså en av oss i form av Jesus). For oss spiller det ingen rolle hva som forventes av den avdøde i dødsøyeblikket, men vi ønsker å gjøre reisen ”hjem” så behagelig og trygg som mulig, så derfor spiller vi gjerne helgener, engler eller Buddha - eller hva individet nå forventer.

Neste skritt i dødsopplevelsen er til lyset (som da blir ”perleporten”). Lyset er deg selv i en høyere bevissthet, altså det inkluderer både deg, ditt høyere selv, din oversjel og videre. Lyset er en personlighet, og det føler du ganske sterkt når du står overfor det. Det er bare å begynne å prate til lyset så får du umiddelbart respons (du prater via tankerne dine). Om du ikke henvender deg til lyset selv vil lyset begynne å kommunisere med deg. Du vil smelte sammen med lyset og vil i lag med lyset gjennomgå dine opplevelser og sette dem på plass både i deg selv og i din forståelse.

I det du smelter sammen med lyset vil din vokters oppgave være avsluttet for denne gang, ettersom du nå inntrer i den første delen av ”hjem” (man kan si du står i entreen). Kommunikasjonen som foregår i sammensmeltningen er meget rask, du får en umiddelbar tilgang til alt din totale sjel inneholder, og får derfor sett ditt jeg, både fra deg selv og fra din totale sjels perspektiv. Denne prosessen kan føles som at du blir totalt avkledd (men man tar jo som regel også ytterklærne av i entreen, (ha, ha, ler)), det vil si at du både vil se dine fiaskoer og suksesser, og vil få en total forståelse av det livet du har gått igjennom. Prosessen føles likevel behagelig, fordi det er ingen som vil dømme deg, du vil bare få en helhetlig forståelse av ditt eget liv, handlinger og tanker. De som har vært død en periode og blitt gjenopplivet til det fysiske livet, vil ikke komme lenger enn til hit før de blir sendt tilbake til deres fysiske kropp, men fortsetter du på dødsopplevelsen vil du på et punkt i sammensmeltningen kaste astralkroppen, og gå videre gjennom lyset, og se ut som et lite lys selv når du har passert ”porten”.

Når du er helt igjennom passasjen vil du anta den formen du føler passer best med din personlighet. Dette kan være så forskjellig at det nesten er umulig å remse opp alle former, men for å nevne en, kan det hende at man antar formen etter kroppen man har levd i, men som 24 åring i stedet for 83 åring, om man var i den alderen da man døde. Noen kan anta helt andre former, men de fleste vil anta en menneskelignende form, da det er den de føler seg mest bekjent med fra livet på jorden. Etter dette er du fri til å gå hvor du vil, du har etter sammensmeltningen fått en konstant bevisst kontakt med din totale sjel, og ønsker du å prate med lyset ditt er det bare å fokusere på den bevissthetstilstanden og prate i vei. Mange bevissthetstilstander er nå åpne for deg, slik at det er like lett å fokusere sin oppmerksomhet på de ulike bevissthetstilstandene som det er for deg i det fysiske livet å flytte øynene og se på forskjellige ting.

Når du er død og har gått igjennom lyspassasjen og står med den formen du har valgt å anta, kan vi si at du er kommet til andre stadium av ”hjem”, du er på en måte kommet til stuen, bare at det ikke er fire vegger her. Du er nå fri til å oppleve hva du vil. Om du vil ha et liv som minner om det fysiske med et hus og en hage du kan stelle, eller med tv og musikkanlegg, om du vil gå på konserter, møte interessegrupper, sette deg på en åndelig skolebenk, møte familie og venner, se andre verdener - altså alt hva du har lyst til. Du kan finne alt du kan forestille deg her og alle gjør det de har lyst til.

Dette høres jo ut som et drømmeliv, men din personlighet er den samme som du har hatt fra jorden og dine opplevelser og frihet vil være sammensatt ut i fra din personlighet, så du kan fremdeles støte på dine begrensninger. Fordelen er at kommunikasjonen med din sjel føles lettere, slik at du fortere kan få veiledning og svar på det du kaver med – smått eller stort. Det paradoksale er at jorden og den fysiske tilstanden faktisk har nøyaktig samme tilbud som ”den andre siden” har, men nøkkelen ligger i følelsen TRYGGHET.

Som jeg fortalte i går er den fysiske tilstanden den tilstanden hvor enkeltdelene (sjeler og gjenstander) er mest avskilt fra hverandre. Dette fordi det gir en unik mulighet til å studere enkeltdelene, men resultatet er at de åndelige kontakter med sjelen din, vokterne og andre sjeler, blir litt mer utilgjengelig – men ikke umulig. Mennesket har gått veldig opp i den fysiske tilstanden (forståelig nok, da den fysiske tilstanden ER meget spennende), og har dessverre ikke ville bruke så mye tid på å opprettholde kontakten med oss - noe som menneskesjelene egentlig i utgangspunktet trodde var helt naturlig, men har med tiden likevel klart å glemme det i en felles tilstand, også opprettholdt via oppdragelsen og de jordiske reglene som nå er satt. Dette skaper en illusjon om å stå alene i seg selv og en utrygghet begynner å vokse i mennesket. Utryggheten er det som skaper elendighet som krig, vold og alt det triste på jorden. Selv naturkatastrofene er fremkalt av en felles utrygghet.

Litt av ideen bak informasjonen som kanaliseres ned på skrift her er å hjelpe til med å gi noe av trygghetsfølelsen tilbake, slik at kontakten med helheten igjen blir opprettet, og det fysiske livet igjen kan gi beboerne på jorden den friheten til å oppleve og skape konstruktivt, og da vil jorden igjen føles som ”HJEMME”.

Kanalisert av Rie Vågenes, 16. september 2004



10. Livets tilfeldigheter (skjebnen 1)


Hva er det som gjør at noen mennesker opplever den ene tragedien etter den andre, mens andre mennesker bare flyter gjennom livet på en ukomplisert måte? Dette kan virke meget urettferdig, og så lenge det virker urettferdig, vil de som føler seg rammet bringe mer urettferdighet inn i sine omgivelser og i seg selv. For å forklare dette må vi først se på hvilke faktorer som spiller inn:

  1. Sjelens valg før ankomsten til jorden (ubevisste valg).
  2. Personlighetens totale følelses- og trosinnstillinger (både bevisste og ubevisste).
  3. Bevisste valg.
  4. Eventuelle avtaler med andre (ofte ubevisst).

For å starte med de faktorer du selv kan gjøre noe med, er det punktene 2 ( den bevisste delen) og 3. Punkt 2 er hvem du er, hva du står for og hva du fokuserer på. Den ubevisste delen av punkt 2, er det totale resultatet av alle dine opplevelser, både fra tidligere liv og mellom livene.

Punkt 3 er dine bevisste valg, ikke bare de store veiskillene i livet ditt, men også de små avgjørelsene du tar flere ganger om dagen. Eksempelvis at du velger å la være å si ifra om noe som forstyrrer deg til daglig og dermed får en undertrykt irritasjon. En undertrykt irritasjon påvirker livet ditt på følgende måte: Begynnelsen er at du vet hva du irriterer deg for, men velger å la være å si noe for å bevare freden. Neste skritt blir at du begynner å irritere deg mer over andre ting som denne personen gjør, ofte uten å si noe på det heller, fordi du allerede da skjønner at du begynner å bli litt urettferdig mot den pågjeldende. Den pågjeldende vil selvfølgelig ikke slutte med å gjøre det som irriterer deg, fordi du var i utgangspunktet uærlig ved å ikke si noe og du gir dermed personen den tro at det han/hun gjør ikke irriterer deg på noen måte. (Legg merke til at jeg bruker ordet ”uærlig”, og det er nettopp det du er hvis du unnlater å informere om din personlighet til et annet menneske som burde vite om den følelsestilstanden).

Tredje skritt er at du begynner å føle deg ubekvem sammen med personen, mange ting har nå begynt å irritere deg, og etter hvert glemmer du hva du i utgangspunktet var irritert over.

Fjerde skritt er at du nå flytter problemet over på personen ved at du begynner å vise en overdreven irritasjon for småting som ikke hadde noe med utgangspunktet å gjøre. Du vil kanskje kutte kontakten til vedkommende, med følelsen av at det er du som er blitt urettferdig behandlet, og vedkommende som opplever din reaksjon vil ikke forstå den, og selvfølgelig også føle seg urettferdig behandlet av deg.

Femte skritt: du møter nye mennesker hvor resultatet blir akkurat det samme gang på gang (man støter på de samme problemene igjen og igjen).

Sjette skritt er delt i 2, enten oppdager du at det er deg som gjør noe galt, eller så gjør du det ikke og kan da få kroppen til å reagere med en sykdom.

Nå har jeg forklart en mekanisme som i den fysiske verden, og for andre, kunne ha sett slik ut: ”Stakkars menneske, først møter hun en samlivspartner som ikke er god med henne - har forresten vært uheldig med flere samlivspartnere, og nå har hun i tillegg fått fibromyalgi, og hun som har vært så snill og selvoppofrende”. Inne i dette eksemplet finnes flere valg, og alle valg - store eller små, påvirker deg og får følger for livet ditt på en eller annen måte. Dette gjelder selvfølgelig også i en positiv retning. Uansett hva som påvirker - og har påvirket deg, til å ta de avgjørelsene du tar, så betyr det i en stor grad at du må se litt inn i deg selv og for fremtiden hele tiden ta de valg du selv føler er mest riktig for deg – eller sagt på en annen måte: Du må velge fra det dårligste alternativet.

Alt ligger inne i deg, unnskyldninger som en dårlig barndom, ingen penger eller andre slike forhold holder faktisk ikke mål. Om du er incestoffer, eller har dårlige forutsetninger på andre måter, kan dette gi deg en forklaring på hvorfor du har gjort som du har gjort, men det betyr ikke at du skal fortsette å velge det dårligste alternativet fremover, og slett ikke nå når du er bevisst på dette.

”Selv om noen kaster en tent bombe i fanget på deg, trenger du ikke å bli sittende med den.” Sitat fra en hjelper.

Det andre punktet er hvem du tror du er, hva du står for og hva du fokuserer på. Dette griper selvfølgelig også inn i dine valg. Alt har en sammenheng. Et meget godt eksempel som dukket opp i en seanse, er det å ha en dårlig selvtillit versus en god selvtillit. Et menneske spør meg ”Hvorfor har jeg så dårlig selvtillit?” Svaret blir som følgende: ”I dine tanker finnes det kun to muligheter, enten har du en god selvtillit eller så har du en dårlig selvtillit. Du tror at hvis du hadde en god selvtillit ville det bety at du ville være en egoistisk og selvsentrert person. Du ser ikke deg selv som en egoistisk og selvsentrert person og dermed finnes det bare et annet alternativ i ditt hode og det er å ha dårlig selvtillit”. Du vil stå for godhet, ikke egoistisk og snill, du tror du bare har to alternativer og tar derfor det alternativet du føler stemmer best overens med din personlighet, og det blir i dette tilfellet å ha dårlig selvtillit. Den dårlige selvtilliten blir så en integrert del av din personlighet. Her må du åpne øynene for flere alternativer, altså se muligheten for å være en snill og god person med god selvtillit. Se deg rundt og begynn å legg merke til andre mennesker du oppfatter som snill og god med god selvtillit, allerede da er du langt på vei til å få en bedre selvtillit med de egenskapene du ønsker å stå for. Og her kommer vi inn på det du fokuserer på, for det du fokuserer på vil du automatisk få mer av. Fokuserer du på de negative sidene i livet, er det de negative sidene du vil få og motsatt. I eksemplet med dårlig/god selvtillit har personen her først vært opptatt av å se på de eksemplene som tilsvarer personens tro, altså god selvtillit er lik med for eksempel en bortskjemt rikmannssønn som skryter av seg selv og er ufordragelig, og dårlig selvtillit er lik med for eksempel nabokonen som ikke gjør noe stort nummer ut av seg selv, men som alltid har et åpent hjem og åpne armer. Altså personen her identifiserer seg med det eksemplet som passer best med personens personlighet. Men nå vil hun fokusere på andre mennesker med ”de riktige” (eller ønskede) egenskapene, og hennes personlighet eller identitet vil stille og rolig endre seg mot det nye og tredje alternativet som er oppdaget.

I disse to eksemplene jeg har gitt her, ser du hvordan du ved å granske deg selv, kan begynne å endre på deg selv og dine valg, slik at livet kan begynne å gå mer i den retningen du ønsker deg.

I morgen skal vi gå inn å se på de ubevisste delene av livets ”tilfeldigheter”.

Kanalisert av Rie Vågenes, 20. september 2004



11. Livets tilfeldigheter (skjebnen 2)


Hva er det som gjør at noen mennesker opplever den ene tragedien etter den andre, mens andre mennesker bare flyter gjennom livet på en ukomplisert måte? Dette spørsmålet stilte vi i går, og jeg forklarte de bevisste faktorene som kan spille en rolle for dette problemet og eksempler på hvordan de kan løses. I dag skal vi se på de ubevisste faktorene som er:

  1. Sjelens valg før ankomst til jorden
  2. De ubevisste delene av følelses- og trosinnstillingene (summen av dine opplevelser fra både tidligere liv og mellomliv)
  3. Avtaler som er gjort med andre, enten ubevisst i dette livet, i tidligere liv eller i mellomlivene.

De ubevisste faktorene kan føles mer utilgjengelig enn de bevisste, fordi du ikke vet hva du har avtalt med andre eller gjort i tidligere liv eller valgt å oppleve før du ble født. Det kan virke fullstendig meningsløst å ha noen bestemmelsesfaktorer som er utenfor din kontroll og som du ikke husker, men for det første er de ikke helt utenfor din kontroll og for det andre finnes det teknikker (regresjonsterapi) som kan hjelpe deg med å huske tidligere liv og mellomlivene. Å huske hva du har gjort og opplevd er likevel ikke noe krav for å kunne styre disse faktorene ettersom du - som den personen du er nå, er et resultat av alle dine tidligere eksistenser og opplevelser. Avtaler du har gjort med andre er også tilgjengelige men kan likevel være mer skjulte, og det er ikke bestandig du husker selve avtalen, men du forstår som regel dine følelser rundt den. Hva du har valgt før du kom til dette livet, er det som oftest refereres til som skjebnen, eller livets høyere mening.

For å begynne å ta kontroll over disse faktorene må du jobbe med å finne de grunnleggende trekkene i personligheten din. Disse trekkene kan også være medfødte mangler eller sykdommer. La oss ta noen eksempler: Grunnleggende trekk kan være problemer med en viss type mennesker som ikke har noen direkte sammenheng til livet ditt nå, for eksempel et problem med autoriteter eller en frykt for et eller annet (høydeskrekk, vannskrekk). Et grunnleggende trekk kan også være spesielle evner som for eksempel en som har et naturtalent for å spille piano eller forstå fysikk. Det kan også være evner som ikke er så oppskrytt, som for eksempel å ha evner for å jobbe med eldre, barn eller dyr. Et grunnleggende trekk kan også være at du på en uforklarlig måte tiltrekkes et eller annet, det kan gi seg utslag i en samlemani eller et tema du finner meget interessant. Du kan selvfølgelig også finne grunnleggende trekk som du har skaffet deg i livet nå – du skaper jo din personlighet hele tiden, så når du skal sette opp en liste over deg selv, skal du ta med både de uforklarlige og forklarlige personlighetstrekkene, ellers kommer du til å mangle noen brikker i puslespillet. Et trekk kan som sagt også være et handikap, som en manglende hånd eller fot eller sykdommer som er medfødt (diabetes, matallergier, immunsykdommer osv.). De medfødte sykdommene kan rettes opp ved å jobbe med seg selv, men direkte mangler eller deformiteter betyr som regel at du skal rette din oppmerksomhet mot andre områder eller evner i livet - eller blir tvunget til det. Mangler du for eksempel en fot er det ikke meningen at du skal rette din oppmerksomhet mot å bli maratonløper, eller ergre deg over at du ikke kan bli det, du er tvunget til å se vekk fra den muligheten, og du bør heller bruke tid på å finne andre egenskaper og evner du har.

Avtaler du har gjort med andre kan være at to mennesker velger å bli født inn i samme familie, for å komme nær hverandre og prøve ut for eksempel et søskenforhold. Avtaler kan også være at du velger å bli født som syk, fordi dine foreldre skal lære noe av det. Det kan også være med mennesker du treffer senere i livet. Disse avtaler sees ikke med det samme, men kjennetegnes ved at møtet/samværet med den pågjeldende har medført store endringer i livet ditt, det blir en før og etter følelse fra en slikt avtalt møte/samvær. Selv om slike avtalte møter kan ses på både som negative og positive, vil de i siste ende medføre endringer som skal gi deg noe positivt, som en ny måte å tenke på eller takle ting på, eller de kan medføre at du skifter bolig eller yrke eller eventuelt reiser utenlands.

Det siste punktet (som var listet først) er de valgene du tar før du kom til jorden, kall det skjebnen eller livets mening. Disse valgene blir synlige når du følger den retningen du brenner for. Alle har en retning de brenner for, og selv om den retningen endrer seg i løpet av livet, så endrer den seg i takt med det du valgte å oppleve å forstå og å lære, og hvis du følger den stien vil du fullføre valget du har tatt (hvis ikke annet så fullfører du den i et senere liv i en modifisert utgave, ut fra hva du lærte og opplevde tidligere). Om du beskjeftiger deg med det du til enhver tid brenner for, enten som et yrke eller som en hobby, vil du ofte føle en generell større fred og harmoni med deg selv. Valg før livet og avtaler med andre vil ofte flettes inn i hverandre slik at det ene støtter det andre. Skjebnen er formbar, altså med andre ord; når du fødes, betyr det ikke at sjelen din står stille mens du lever på jorden, den forandres konstant, og derfor kan meningen med livet også endre seg i løpet av livet. Sjelen er ikke så stiv (ha, ha, ler).

De andre før-livet-valg er f.eks. hvor i verden du blir født. Er du født i et i-land med mange muligheter, kan det f.eks. være at du ville ha mulighet for å utvikle dine kreative evner, eller at du skal lære deg å velge og velge fra. Er du født i et u-land kan det f.eks. være det å oppleve hvordan det er å kjempe for tilværelsen, eller spesielle mellommenneskelige relasjoner som oftest forekommer under pressede situasjoner eller under katastrofale forhold.

Nå har vi sett på de faktorene som kan gi utslag på livets ”tilfeldigheter” og noen tips på hvordan du kan takle det, og i hovedtrekk er det du opplever et valg du selv har tatt på en eller annen måte, og på et eller annet tidspunkt. Om du ser på et enkelt livs forløp, vil du i en liten skala se det samme som i de store universelle trekk. Et liv vil bestå av gode og dårlige perioder, stressende og rolige perioder, perioder med mange mennesker rundt deg og perioder hvor du er mer alene, forvirrende og klare øyeblikk, frie og begrensende perioder og så videre. Det samme vil de forskjellige livene være, et liv som er stressende og et som er rolig og harmonisk, et liv som eneboer og et som midtpunkt for mange mennesker, et forvirrende liv, et klart liv, et fritt liv, et begrenset liv osv. Alt for å utvikle og utnytte dine potensialer for fullt, og det du samler med deg fra øyeblikk til øyeblikk og fra liv til liv, er hele tiden en perfekt fortsettelse av øyeblikket før og livet før. Når du velger å jobbe med disse tingene vil du kunne styre dine opplevelser mer bevisst, ellers vil de foregå på et ubevisst plan. Men om du velger å jobbe med dette eller ikke, vil din utvikling ikke stoppe opp for det, alt vil fremdeles være en perfekt fortsettelse av helhetsbildet sekundet før.

Kanalisert av Rie Vågenes, 21. september 2004



12. Homofili, Gud og kristendommen


I dag ønsker jeg å ta opp dette, da det i det siste har vært et meget aktuelt tema. Kirken er delt i to på dette spørsmålet, og det ser ut til å være meget vanskelig for begge parter å møtes her. I et tidligere tema, avsluttet jeg med at man skulle ha trygghet i sin egen tro, og dette står jeg fortsatt på, men jeg vil likevel komme med et innspill rundt Gud, homofili og synd, som dere kan tenke litt på.

For det første vil jeg understreke at homofili ikke er en sykdom. Mennesker som er homofile føler seg ikke syke, oppfører seg ikke sykelige og ser ikke syke ut heller. Å påstå at de er syke vil bare medføre at de får en følelse av å ha noe i kroppen eller sinnet sitt som er negativt, og som dessverre ikke lar seg styre eller behandle (det er jo ikke noe medisinsk tilbud til homofili heller). Det eneste en homofil kan gjøre, er å lære seg å undertrykke sine egne følelser og en del av sin egen identitet, og dette vil aldri medføre noe positivt verken for dem selv eller de som er rundt dem.

I mange menneskers og presters øyne er det å leve i et homofilt partnerskap en synd. Det er også en synd å ha flere guder og det er en synd å lyge og stjele. I bibelen står det at du skal elske din neste og at det ikke er opp til deg å dømme. Det betyr at hvis du dømmer andre eller ikke elsker dem, begår du også en synd. Men med den innsikt jeg har i menneskepsyken vil jeg si at absolutt ingen i jordens historie har klart å la være å synde, faktisk synder hvert eneste menneske hver eneste dag, og skal vi kjøre linjen helt ut vil helvete snart bli overfylt. Nå ble jo helvete avskaffet for en liten stund tilbake, så alle synderne har ikke noe sted å være nå (ha, ha, ler). Men la oss få satt litt perspektiv på dette. Hva er en synd? Når synder du? Vil et naturmenneske i jungelen som aldri har hørt om den kristne Gud og som har sitt eget Gudebilde være en synder? Ingen må jo ha andre Guder enn meg - som det står i de ti bud, så ifølge den utøvende kristne tro, vil han faktisk være en synder, og uheldigvis ikke komme til Gud når han dør, rett og slett fordi han ikke hadde hørt om ham. Høres det logisk ut? Når du er sint på et menneske og ikke klarer å føle kjærlighet til vedkommende, er du da en synder? Ifølge den utøvende kristendommen er svaret ja. Alle disse små løgnene de fleste kommer med hver dag, gjerne for å pynte litt på seg selv, sin historie eller for å understreke sin egen versjon, er også en synd. En så liten ting som for eksempel at din partner spør om du er i dårlig humør, men for ikke å starte en krangel eller ødelegge familieidyllen velger du å svare ”nei”, selv om du egentlig er irritert inne i deg – da lyger du jo faktisk, og det står klart og tydelig i de ti bud at du ikke skal lyve. Når man begynner å gå inn på synd med lupe, blir jo alle mennesker syndere, og ifølge den utøvende kristne tro kommer disse menneskene ikke til himmelen, med andre ord: alle på jorden er fortapt.

Men hvem i all verden tror dere Gud er? En gammel skapning som sitter stivnakket og dømmer hver enkel person, sine egne barn, til enten evig fortapelse eller til himmelen. Ville du som menneske ha dømt dine barn til evig fortapelse og pinsler om de gjør noe galt? Nei, og hvorfor skulle Gud gjøre det. Om Gud var en slik skapning ville begrepet betingelseløs kjærlighet jo ikke ha vært tilstede i ham, og Gud ville da ha et meget betinget og begrenset kjærlighetssyn. Gud er ikke slik, i Guds øyne er hvert eneste menneske en ren og likeverdig personlighet til ham selv. Gud er kommet over behovet for å heve seg over andre, han har for lengst hevet seg over å diktere hva andre skal gjøre. Gud ga deg din frie vilje og hvorfor skulle han ta den tilbake etterpå ved å si: ”gjør som du vil, men om du ikke gjør som jeg vil, blir du fortapt”. Dette er jo en inkonsekvens, og hvordan vil en Gud som har en uendelig betingelseløs kjærlighet kunne finne på å handle på den måten? Det er heller ikke Gud som handler her, men den enkelte persons sitt gudebilde, skapt av et menneske med en menneskelig forståelse, som kan finne på å uttale seg på en slik måte. Nei dere kjenner ikke Gud, selv om dere er tettere på ham enn dere aner.

Følgende punkter vil nå bli sagt med Guds velsignelse:

  1. Gud dømmer aldri en eneste skapning (det klarer dere fint selv).
  2. Alle skapninger er likeverdig med Gud.
  3. Uansett hva dere velger å gjøre og tenke, vil Gud alltid omfavne dere til enhver tid.
  4. Det finnes ikke et helvete og ingen evig fortapelse. Absolutt alle kommer til himmelen!!!
  5. Alt som skjer er uatskillelig fra Gud.
  6. Alle har til enhver tid kontakt med Gud (dere kan faktisk ikke unngå det).
  7. Ingen er født i synd. Kroppen og sjelen deres er alltid like ren for Gud.

Disse punktene er et faktum. Og hvis dere virkelig ønsker å forkynne Guds ord og syn, må dere lese disse punktene nøye og forstå dem. Så for å avslutte denne diskusjonen vil jeg si at homofili, eller det å leve ut sin homofili ikke er noen synd, og det kommer aldri til å bli det heller. Lev slik dere føler er riktig, med visshet om at dere alltid er velsignet av Gud for å være den dere er. Dette gjelder alle.

Kanalisert av Rie Vågenes, 22. september 2004



13. Informasjon, hva skal jeg tro på?


Det finnes så mye forskjellig informasjon i verden, at det kan være vanskelig å vite hva som er riktig og hva som er galt. Bare innenfor kanalisert materiale vil du kunne få motstridende meldinger, og det kan være vanskelig for deg som leser/lytter å sortere ut informasjonen som kommer. For å forstå hvorfor informasjonen er så ulik, trenger du ikke å se så langt. På jorden finnes det mange forskjellige mennesker med hver deres tro og holdninger som bygger på deres erfaringer og opplevelser. På ”den andre siden” finnes det like mange forskjellige personligheter, som også ønsker å dele ut av sin erfaring. I kanalisert materiale vil det altså bli 2 personligheters meninger og erfaringer, den som kanaliserer og den som kanaliseres. Kanaler har i tillegg litt forskjellig styrke på deres kanal, noen kanaler får inn informasjonen veldig tydelig, mens andre bare aner den og broderer selv videre på temaet.

Hvis en kanal snakker med avdøde mennesker som fremdeles er i jordens livssyklus, vil du kunne få masse god informasjon om hvordan det er for deg etter du dør, hva du kan oppleve, hvordan det føles og hvilke personer du kan treffe på. Men avdøde mennesker vet for eksempel ikke så mye om de mekanismer som styrer jorden og personlighetene på den, de går fremdeles i den samme syklus som deg for å lære. Avdøde kan selvfølgelig ha holdninger til alle mulige slags temaer, men det er ikke sikkert at det er riktig.

Liv fra andre planeter - det er så mye snakk om Pleiadene nå for tiden, kan gi deg informasjon om deres liv og overbevisninger. Historien fra Pleiadene er veldig lik jordens historie, men de har på noen områder utviklet seg i helt andre retninger. Det er en del overhopp, dvs. jorden har en del sjeler som har vært på Pleiadene før og motsatt. Nå må jeg bare presisere at ingen lever på det som dere ser av Pleiadene, det er jo soler. For øvrig er det en betydelig avstand mellom disse solene, selv om det fra jorden ser ut som om de står rett ved siden av hverandre. Pleiadefolket bor selvfølgelig på planeter i deres solsystem. De kaller seg for øvrig heller ikke for pleiadefolk, men oppkaller seg selv etter det de kaller deres planet, som er to planeter i samme solsystem (og i samme bane), den ene heter Manki og den andre Manku, (folket blir kalt for Mankirna og Mankurash). På samme måte som jorden er oppkalt etter sin viktigste ressurs, er disse planeter også oppkalt etter deres viktigste ressurs. Det var et lite sidesprang, men som jeg ønsket å få satt på plass på grunn av den store interessen for den himmelretningen.

Folk fra andre planeter kanaliseres også av kanaler og de kan ha mange interessante ting å fortelle om deres liv, religioner og styresystemer, og kan gi jordens folk et frisk pust av muligheter som også kan gjennomføres på jorden, samt advarsler på ting de har gjort på deres planet og som de ønsker å skåne jordens folk for. En god del av personlighetene som kanaliseres fra andre planeter i det fysiske univers, er også avdøde fra deres planet.

Du kan også kanalisere hjelpere som har spesialutdannelse på den de er hjelper for. I tillegg har de en egen viten som kan være nyttig for flere, som i tilfellet med Rie’s hjelper, Michael, som har store kunnskaper om kroppen, sykdom og helbredelse, og vet også om flere typer biologiske funksjoner og systemer som ikke er menneskelige. Hjelperne har et ganske godt overblikk over den menneskelige psyke og har tilgang på informasjon som normalt er skjult for det vanlige bevisste mennesket. Men de kan fremdeles ha personlige meninger om forskjellige tema som absolutt kan være interessant å lytte til.

Så har vi vokterne og høyere selv, som jeg skrev i et tidligere dagens tema er vokterne også en eller annens sitt høyere selv. Vokterne er personligheter som velger å bruke tid på å hjelpe jorden og mennesker. Akkurat som et menneske på jorden kan velge å bli sykepleier, kan vi si at vokterne er ”himmelens sykepleiere”. Vokterne og høyere selv kan gi deg mye nyttig informasjon, de er flinke til å tilpasse sin informasjon etter det som passer for den personen de leverer informasjonen til, og derfor vil uttrykkene fra de forskjellige høyere selv og voktere også bli meget forskjellig, ut fra hvem de prater med. Dette er ikke for å forvirre kanalen, men for å kunne gi den personen som det kanaliseres for, den beste løsningen ut fra den livssituasjon de står i.

Så har vi kategorien ”Lysvesener”, nesten alle synske har sett dem. Det finnes flere vesener som har en ”lyskropp”, men de to kategorier menneskene mest snakker med, er vokterne som fremstår som lysvesener når de velger å gjøre seg synlige (de kan jo anta en hvilken som helst form, men det mest naturlige for dem er som et lysvesen).

Den andre kategorien er de hvor øynene er brede og har en veldig klar blå farge. De kommer fra et annet solsystem som ligger i retningen stjernebildet Tyren. Denne rasen har utviklet sitt åndelige og mentale potensial til nesten et maksimum, i forhold til å kunne holde på en fysisk form. De fungerer som hjelpere for flere forskjellige fysiske systemer, og de er gode å lytte til hvis du ønsker å forstå og utnytte hjernen og ditt mentale og åndelige potensial.

Engler er det samme som lysvesen, som regel voktere som fremstår som arketyper.

Nå har vi sett på de forskjellige fremtoningene som mest kanaliseres på jorden, for å gi en forståelse for de forskjellige typer informasjon som mottas. De fleste personligheter har mye nyttig informasjon, men også personlige meninger, så hva skal du tro på? Hvis jeg nå forteller deg at det ikke finnes noen felles sannhet, men bare en personlig sannhet, kan det gi deg en bedre forståelse for hvorfor det finnes så mye ulik informasjon.

Her hos oss (i den åndelige verden) finnes det et uendelig antall verdener bygget på forskjellige sannheter, og du vil falle innom de verdener som best tilsvarer din overbevisning og tro i øyeblikket. Informasjon er ment for å gi deg en utvidet forståelse og mulighet til å sette sammen nye perspektiver, det er ikke meningen man skal presse en religion eller ens overbevisning over hodet på andre. Hvordan skal du sortere ut den informasjonen som er nyttig for deg? Hvis for eksempel en forsker på jorden har funnet ut at et glass rødvin om dagen er farlig og en annen har forsket seg frem til at det er sunt, så skal du gå inn i deg selv og spørre hva du selv tror, og det du selv tror er det som blir din sannhet. På samme måte har disse forskerne også klart å forske seg frem til sin private sannhet. Hvordan dette kan skje? Jo, fordi disse forskerne har i sin forskning tiltrukket seg mennesker som har den samme overbevisningen som han/hun selv har, og dermed får de også ulike resultat.

Om du får informasjon som rammer deg (altså tenker at ”ja dette kan være riktig”) er det fordi informasjonen rammer og støtter noe i dine egne overbevisninger. Det samme gjelder kanalisert materiale, ta det med deg du selv føler er riktig og som på en eller annen måte rammer deg, og la resten ligge. Det er alltid noen som vil finne hjelp og støtte i det du ikke tror på, og det du tror på kan andre la ligge. Bare vit at du har din egen personlige sannhet, du kan gjerne dele din sannhet med andre, men ikke tvinge andre til å ha samme overbevisning som deg selv.

Nøkkelordene her blir: ”Respekter andre og ha trygghet i din egen tro”.

Kanalisert av Rie Vågenes, 22. september 2004



14. Hyperaktivitet


I dag skal vi gå inn på syndromet hyperaktivitet. Det er mest fokusert på barn med det problemet, men voksne kan også ha det. Det er ikke en enkelt faktor som skaper hyperaktivitet, det er flere forskjellige problem som er slått sammen under betegnelsen hyperaktivitet.

For å starte med den mest fysiske årsaken, er det en mindre skade i hjernen som forårsaker en følelse av uro i kropp og sinn. Den andre fysiske årsaken er at det mangler en kjemisk komponent (hjernen produserer ikke det pågjeldende stoffet) som også gir den diagnosen. Ubalanse i hormonproduksjonen kan også være en årsak. De følelsesmessige årsakene er som oftest stress og/eller opplæring. Alle faktorene gjelder både for barn og voksne. Det kan være en eller flere av disse faktorene som skaper hyperaktivitet, men det er absolutt ikke noe problem å behandle noen av disse typene hyperaktivitet. Fordi det er mange foreldre som sliter med barn som er hyperaktive, vil jeg begynne med å gi råd til hvordan de forskjellige typene hyperaktivitet kan behandles hos barn, og hvordan du til en viss grad selv kan finne ut hvilken type hyperaktivitet ditt barn har.

Første type jeg beskrev var en mindre skade i hjernen, dette kan oppstå som følge av en vanskelig fødsel hvor barnet har hatt press på hodet for lenge, eller manglet oksygen enten under svangerskapet eller under fødselen. Skaden kan også forårsakes av en liten konstruksjonsfeil (genetisk). Denne typen hyperaktivitet vil først bli lagt merke til når barnet begynner å utvikle forståelsen for sammenhenger (altså at barnet roper mamma og han/hun forventer at mamma skal komme). Altså den kan oppdages fra barnet er ca. 18 måneder gammel. Ofte vil foreldrene ikke oppdage det før barnet er opp mot 2 år. Nå er mennesket så heldig at hjernens kapasitet ikke er helt sprengt og hjernen har derfor mye å gå på når det gjelder å gå utenom slike skader. Problemet er her at hjernen genetisk er programmert til å bruke visse områder av hjernen til forskjellige oppgaver, og man må derfor stimulere barnet til å bruke andre områder av hjernen. At det er genetisk betyr ikke at det er ufleksibelt, det betyr bare at det krever en opplæring til å bruke andre områder. Hovedsakelig kan foreldrene selv hjelpe til ved å fokusere på sammenhenger, i praksis betyr det at man bør fortelle barnet hva man foretar seg mens man gjør oppgaven. For små barn er det for eksempel å fortelle at man nå tar på dem en blå t-skjorte, hvite sokker, en lue for å holde ørene varme og så videre. For litt større barn må disse sammenhenger selvfølgelig strekke seg over et lengre tidsperspektiv, ved at man forteller dem om effekten av noe du gjør nå. Det er årsak og virkning som er viktig for disse barn, og hvis man ser på barn med den typen hyperaktivitet, er det nettopp dette med årsak og virkning som er et problem. Foreldrenes klagesang her er som oftest at de føler at barnet ikke lærer, de gjentar samme mønster gang på gang og ingen straffetiltak ser ut til å virke. Det er ikke fordi barnet ikke ønsker å lære, det kan faktisk være veldig frustrert over at det ikke kan gjøre sine foreldre fornøyd, men barnet har store problemer med å sette handling og virkning sammen. Barnet gjør en handling og ser først virkningen etterpå. Det blir som to forskjellige bilder som skal settes sammen og dette er selvfølgelig en del av den naturlige opplæringen, men ikke når det gjentar seg gang på gang. Aggresjon og sinne hører med i dette syndromet, og det gjør det som regel i alle de forskjellige typene hyperaktivitet, men i denne typen hvor det er en skade på hjernen, står sinneutbruddet som regel ikke helt i stil med hva det reageres på. Det kan være en mikroskopisk ting man gjør eller sier som fremkaller en stor scene av hyl og skrik, og andre ganger kan man gjøre noe som man forventer skal frembringe det helt store utbruddet, men så skjer det nesten ingenting, og dette er andre ledd av årsak og virkning. De ser ikke helt sammenhengen selv. Kodeordet til denne typen hyperaktivitet er ”årsak og virkning” og ”forberedelse”, hjelp barnet til å forstå og se sammenhenger, og forbered barnet på ting som skal skje. Da vil hjernen ettervert begynne å ta i bruk andre områder. Som hjelp finnes det bøker som kan leses ved sengen (Albert Åberg er f.eks. gode bøker hvis du har barn mellom 4-6 år). En del dataprogrammer fokuserer også på årsak og virkning, det anbefales spill som har en gjennomgående ide gjennom hele spillet (for eksempel at man må samle en masse små dingser for å sette sammen noe til en større helhet. Mange arkadespill har nettopp det), i stedet for mange små spill. For denne typen barn er det ikke bare å lære seg å løse en og en oppgave, for det kan de med tiden klare, men det er å kunne se det store resultatet av de mange små delene som er hemmeligheten. Dataspill og tv bør likevel ikke avløse foreldrenes kontakt til barnet, noe som gjelder for alle slike anbefalinger i dette skrivet.

Den andre typen hyperaktivitet som forekommer, er en manglende produksjon av et kjemisk stoff i hjernen. Det første syndromet jeg nettopp beskrev, har jo ofte dette problemet i tillegg fordi hjernen har en skade, men på denne typen her har hjernen ingen fysisk skade, men det produserer for lite eller ingenting av et bestemt kjemisk stoff i hjernen. Dette syndromet vil også kunne oppdages forholdsvis tidlig, fordi det vil skape en konstant uro i barnekroppen og sinnet. Når de er helt små vil det som regel ikke vises fordi spedbarn kjører på en annen hjernerytme enn hos litt eldre barn og voksne, og så lenge barnet har en langsommere svingefrekvens i hjernen vil ikke det kjemiske stoffet ha noen innvirkning på søvnen eller på de følelsesmessige utbrudd. Har man et problem med en baby som ikke sover, er det andre årsaker enn hyperaktivitet. Men så snart at barnet når en selvbevissthetsalder mellom 2 og 3 år, vil type to syndromet gi utslag, og de vil plutselig begynne å få problemer med søvn (helt inntil hjernen når ned på en langsommere svingefrekvens), men stoffet som skal gi dem en glatt overgang fra våken til søvn produseres det for lite eller ingenting av, fordi det stoffet som skal holde hjernen i gang og det stoffet som skal roe ned hjernen, er avhengig av hverandre, det ene setter det andre i gang. Det betyr at det for disse barnene enten er full fart eller full stopp. Og dette gjentar seg stort sett i alle sammenhenger. Balansen mellom aktivitet og ro finnes ikke. De krever en konstant aktivering når de er våken, og er avhengig av en bestemt type hjernefrekvens for å være i ro. For å avhjelpe problemet med søvn og legging om kvelden kan man bruke musikk som hjelper til å stimulere hjernen til å gå ned på thetanivå, stort sett klassisk musikk og annet rolig musikk. For å hjelpe dem om dagen har skolemedisinen funnet amfetamin som et hjelpemiddel, men akupunktur, refleksologi og fotsoneterapi er også gode alternativer. Bare husk at hvis man velger å prøve de naturmedisinske metodene så tar det lengre tid før man ser virkningen av dem, fordi disse behandlingsmetodene forsøker å stimulere barnets egen evne til å produsere dette stoffet, hvorimot skolemedisinen går inn og erstatter dette stoffet med et liknende stoff.

Grunnen til at problemet først oppstår når barnet får en selvbevissthet, er fordi at det pågjeldende kjemiske stoffet er knyttet til en hurtigere svingefrekvens i hjernen. Når alphanivået begynner å inntre, skal dette stoffet begynne sin produksjon for å regulere fysisk og mental aktivitet, en bevissthet om når man er sliten og når man har energi. Dette skjer så ikke hos disse barnene, noe som medfører at de ikke kan regulere energi og ro på samme måte som de som produserer disse stoffene. Barn med dette syndromet vil ikke bli slitne før kroppen tvinger hjernen over i en annen frekvens (de blir bokstavelig talt stuptrøtte), og på samme måte som hjernen ikke finner ro, kan hjernen heller ikke finne ut av å aktivere seg selv på en naturlig måte, derfor blir det enten full fart eller full stopp, som jeg skrev tidligere. Dette syndromet finnes det grader av, enten produserer man for lite av det kjemiske stoffet, eller i verste fall ingenting. Man kan også ha barn som er en blanding av de to syndromene jeg nå har beskrevet (hjerneskade pluss stoffmangel).

I alle typer hyperaktivitet vil vanlig massasje også være en hjelp, noe man kan gjøre selv.

Den 3. typen hyperaktivitet som kan sees, er en ubalanse i hormonsystemet ellers, det vil si skjoldbruskkjertelen (stoffskiftet) eller bukspyttkjertelen. Denne typen hyperaktivitet vil kunne sees så snart barnet er på vanlig mat, men denne typen problem kan også oppstå mye senere i livet. Om den oppstår når personen er voksen, vil personen føle en kontant uro i kroppen som om han/hun aldri får fred, eller om det er en mildere grad, vil den ofte vise seg som en uro og irritabilitet når man er sulten. På barn vil denne typen hyperaktivitet ofte vise seg i forbindelse med mat, fordi disse to hormonsystemene er i forbindelse med fordøyelsen. De kan være påvirkelige overfor forskjellige matsorter - noen sorter tåler de bedre enn andre. For en del barn kan denne typen hyperaktivitet helt eller delvis forsvinne når de blir eldre. Å regulere denne typen hyperaktivitet er å regulere maten, her anbefales det å gå til en kostholdsveileder. Naturterapeutisk anbefales samme som under syndrom nr. 2, altså akupunktur, refleksologi eller fotsoneterapi. Dette fordi disse 3 terapiformene er gode til å stimulere organer og hormonproduksjon. Dette syndromet kan også være i sammenheng med de to forrige, fordi hvis et kjemisk stoff (et hormon) er i ubalanse, så forstyrrer det gjerne også andre kjemiske prosesser i kroppen.

Den siste typen hyperaktivitet jeg gjerne vil ta opp, er den følelsesmessige og den opplærte. Den mest kjente formen for en voksen person med opplært hyperaktivitet, er kvinnen som bestandig føler at hun må gjøre noe, hun er opplært til å stå på og springe for andre. Denne typen hyperaktivitet er meget forskjellig fra de fysiske typene, fordi det i dette tilfellet har alle hjerneprosesser og kjemiske produksjoner på plass, hyperaktiviteten styres av følelsen av dårlig samvittighet (jeg må prestere noe for å føle meg verdt noe, for å få bifall, for å bli akseptert både av meg selv og andre), en opplæring som for det meste stammer fra barndommen.

Andre opplærte typer hyperaktivitet er barn som vil tiltrekke seg oppmerksomhet og ser at sinne og aggresjon, samt å gjøre noe ”på kanten” virker som en magnet på voksne og andre barn – en negativ magnet, men negativ oppmerksomhet er jo som kjent bedre enn ingen oppmerksomhet.

Den andre typen følelsesmessig hyperaktivitet er stress, og hva mennesker blir stresset av er jo meget forskjellig så det skal jeg ikke gå nærmere inn på her. Fellesnevneren for stress-syndromet er den kjemiske sammensetningen i stressen. Når et menneske blir stresset utskilles et kjemisk stoff i kroppen. Dette stoffet vil stille og rolig gå ut igjen når personen ikke er stresset lengre. Men for mennesker som blir stresset over lengre tid (over måneder eller flere år), lager det en kronisk stress som kan medføre en hyperaktivitet som vil føles/gi en indre uro og søvnproblemer. Den vil ofte skape aggresjon og sinne, man kan si at personen får en meget kort lunte. Behandling av de følelsesmessige hyperaktivitetssyndromene trenger jeg vel ikke fortelle så mye om, det handler rett og slett om å begynne å ta tak i seg selv, endre forutsetningene/tingene som påvirker en, og eventuelt bruke viljestyrken til å forandre egen tankegang. Om det er hos barn, kan selvfølgelig foreldrene være med til å avhjelpe situasjonen. Den følelsesmessige hyperaktivitet kan oppstå i alle aldre, likevel tidligst ved 6 måneders alder.

Jeg håper dette vil være til hjelp for både foreldre/barn og voksne som sliter med enten en eller flere av disse typer hyperaktivitets problemer.

Hilsen Michael

Kanalisert av Rie Vågenes, 27. september 2004



15. Astralverden og ut- av- kroppen opplevelser (en guide)


Ut-av-kroppen opplevelser er ennå ikke blitt noe vitenskapelig studium for den vanlige mann i gata. Derimot har militæret i forskjellige land brukt tid og ressurser på å undersøke fenomenet ut-av-kroppen opplevelser og remote viewing (fjernseing), i hovedsak for å kunne ha usynlige spioner. De er kommet langt i undersøkelsen av disse fenomenene, og har samtidig funnet ut av at det ikke er så lett å ha med astralverdenen å gjøre - som er den verdenen en person som går ut av kroppen bruker.

Det finnes to hovedgrunner til at astralverden er vanskelig å bruke hvis du er spion.

  1. Tiden er ikke alltid den samme som på jorden. Det vil si at når spionen trer ut av kroppen kan vedkommende havne i feil tid, f.eks. en som skal undersøke noe i år 2004, havner i stedet i tidsepoken 1957.
  2. Du møter deg selv i døren. Astralverden er som kjent ikke fysisk, og astralmaterialet virker derfor mer ustabilt en det fysiske materialet. Dette er egentlig ikke tilfellet, men astralverden er formet av tanker, vilje og følelser, og du vil derfor kunne finne alt du overhodet kan forestille deg i den verden. Det har likevel lyktes for noen enkelte spioner å ta med seg den informasjonen de er satt til å finne. Den militære opplæringen innen for dette feltet er tøff, og blir du plukket ut som et godt synsk emne vil du skulle jobbe med disse evnene i mange timer daglig. Men militæret har ikke enerett på astralverdenen. Alle levende individer er knyttet til denne verdenen og aurafeltet rundt levende individer viser at du er en del av astralstoffet.

Astralverdenen er en parallell verden som eksisterer på en annen svingefrekvens enn det fysiske universet. Astralverdenen er like stor som det fysiske universet du ser opp imot når du ser på nattehimmelens stjerner. Beretningene fra astralverdenen er mange (astraluniverset ville ha vært en bedre betegnelse), og alle beretninger er like riktige. Du kan selv tenke deg hvis du skulle ha reist rundt i hele det fysiske universet og skrevet ned alt som finnes, så ville du ikke ha blitt ferdig på en mannsalder. Astralverdenen har mye du kan se på - noe bedre enn annet, men absolutt verdt et besøk av og til. Et av de hyggelige stedene er ”Den store hagen”. Denne plassen er ikke bare for hageinteresserte, men en storslått parkliknende sak, med fred og ro til å tenke eller snakke med andre hyggelige individer. Du kan møte en del av dine avdøde slektninger eller venner der. ”Den store hagen” er oppstått ut i fra begrepet ”Edens hage”, og det kalles den også for veldig mange. Hagen er et stort sammensatt sted skapt av menneskers forestillinger om Edens hage.

Du kan også oppholde deg innenfor jordens eget astralfelt, og der vil du stort sett se jorden og dens skapninger fra astralsiden. Du kan til og med støte på nisser, troll, alver, feer og varulver i jordens astralfelt, fordi menneskene har skapt dem i deres tanker og følelser. Ikke vær redd dem, de gjør deg ikke noe så lenge du ikke er redd for dem.

Om du har lyst til å dra rundt og se større deler av astralverdenen så anbefaler jeg en guide. Kall på en vokter, engel, din hjelper eller ditt høyere selv (uttales i tankene: ” jeg ønsker hjelp fra…(et av de fire alternativene), vær snill å kontakt meg, …(navnet ditt)”). En av de fire alternativene vil dukke opp og gi seg til kjenne på en måte du ikke kan ta feil av. Når kontakt er oppnådd så spør gjerne etter et ID. Vi bruker ID på den andre siden, og et ID består av en samling av et bilde (symbol), et navn og en følelse. Husk dette, og du kan kontakte personligheten en gang til (også uten at du befinner deg i astralverdenen). Du har også selv et slikt ID, og vil du vite hva det er kan du kontakte din hjelper eller høyere selv og spørre, men akkurat nå ligger din identitet i navnet ditt, og det holder å bruke det for nå. Den som du velger skal bli din guide i astralverdenen, kan gi deg mange gode tips til hvor du vil finne det interessant å dra til, og vil følge deg rundt om nødvendig. Men om du vil gå på egen hånd anbefaler jeg i begynnelsen å bli innenfor jordens astralfelt, eller å dra til ”Den store hagen (Edens hage)”.

Her følger noen tips til hvordan du kan lære deg å gå ut av kroppen:

  1. Start med å gå på toalettet, da en full blære kan ødelegge opplevelsen. Trekk ut telefonkontakter, slå av mobilen og vit at du har minst en klokketime tilgjengelig i ro og fred. Så legger du deg ned eller setter deg i en god stol med støtte for nakke og hode. Du må være i stand til å slappe helt av, og kan du ikke det må du bruke tid på å lære deg dette først.
  2. Fokuser først på pusten din og prøv bare å tenke på den, slik at andre tanker ikke får oppmerksomhet. Sørg for å få pusten ned i magen, puster du før høyt oppe kan kroppen ikke slappe ordentlig av. Når pusten din er blitt rolig og helt rytmisk (som i søvntilstand), forestiller du deg et rør av hvitt lys midt inne i kroppen din (fra toppen av hodet til skrittet). Bruk konsentrasjonen og konsentrer deg bare om det lysrøret. Dette lysrøret er ren energi og har en svingefrekvens. Denne svingefrekvens føles som en puls, en vibrasjon eller en snurring. Konsentrer deg om å finne denne vibrasjonen og la vibrasjonen fylle hele kroppen fra topp til tå. Samtidig prøver du å holde forestillingen om lysrøret i hodet ditt. Lysrøret skal du bruke ditt indre syn til å se, vibrasjonen skal føles i kroppen. Se om du kan holde konsentrasjonen på begge deler som en helhet. Når du har taket på dette, skal du bevisst (med viljen) endre vibrasjonshastigheten til en hurtigere frekvens. Du vil nå se lyset bli mer intens, og ofte kan det endre farge også (fra gulhvitt til blåhvitt). Enkelte mennesker kan oppleve å få kroppslige reaksjoner som en susing eller ringelyd i ørene, og noen får merkelige smerter i kroppen. Disse symptomene er helt ufarlige og ingenting å bekymre seg for, selv om de kan føles meget ubehagelige. Grunnen til at de kan oppstå, er at kroppen leser energiendringen (vibrasjonsendringen) på denne måten, men kroppen er like fin etterpå, om ikke bedre. Hvis du blir dreven i å gå ut av kroppen vil disse kroppslige reaksjonene forsvinne etterhvert.
  3. Du er nå klar til å gå ut av kroppen. Be om å gå ut (jeg vil ut av kroppen nå), eller forestill deg at du går ut. Om du føler det er vanskelig, så prøv først å få ut armer eller ben (bare forestille seg at du strekker ut en hånd uten at du flytter den fysiske hånden). Mange kan oppleve at de bare får ut enten armene eller benene i begynnelsen, og at de først får kroppen med seg etter å for eksempel ha prøvd 20 ganger. Hvis du fremdeles ikke kommer ut av kroppen, kan du kalle på hjelperen din og be ham/henne hjelpe deg ut.
  4. En annen mulighet som noen har lyktes med, er at når du går i seng ber du hjelperen din om å vekke deg når du går ut. Denne metoden vil fungere for noen og andre ikke.
  5. Når du kommer ut av kroppen så husk at astralkroppen ikke har muskler eller nerveimpulser – med andre ord du kan ikke bevege astralkroppen på samme måten som med den fysiske kroppen, her må du forflytte deg med tanken og viljen. Reiser foregår hurtigere enn lyset, så hvis du ønsker å besøke noen på den andre siden av jorden er reisetiden mindre enn et sekund, litt avhengig av hvor fort du selv ønsker å reise. Det kan lønne seg å trene litt på å bruke astralkroppen før du farer av sted, prøv å løfte armer, snu hodet, flytte seg fra gulv til loft og fra den ene veggen til den andre de første gangene du kommer ut. Når du føler deg fortrolig med den nye kroppen kan du begynne å reise rundt og se.
Alle mennesker går ut av kroppen hver natt, så det er ikke slik at noen får det til og andre ikke. Alle kan gå ut av kroppen sin når de vil, forskjellen er at noen enkelte klarer å ta den vanlige våkne bevissthet med seg ut i astralverdenen uten å ha bedt om det. Men lærer man seg mekanismene vil alle kunne gå ut av kroppen sin når de er våkne. Hemmeligheten ligger i at du må få kroppen ned i en søvntilstand mens du fremdeles er ved bevissthet. Frekvensendringen i kroppen skjer automatisk mens du sover, men du vil ikke føle noen av de kroppslige reaksjonene fordi du er i en så avslappet tilstand. Når du lærer deg å få kroppen til å sove mens du er våken, kan du gå ut og inn av kroppen din akkurat som det passer deg.

Velkommen over… !

Kanalisert av Rie Vågenes, 28. september 2004



16. Auralesing


Auraen er det energifeltet som omgir kroppen. Du vil finne aura på alt levende materiale (planter, dyr og mennesker). Auraen er i konstant forandring, og tar du to aurabilder av samme person med 10 minutters mellomrom, kan bildene vise forskjellige farger, intensitet og størrelse. Det finnes ikke noe som er direkte rett eller galt i auraen som omgir en person, selv om det for mange er mer populært med en farge enn en annen, vil alle ha alle farger til enhver tid. Forskjellen ligger i personens umiddelbare tilstand.

Om du går over på det astrale planet vil auraen være ditt legeme, og kommunikasjonen vil foregå gjennom auraen hvor det sendes ut farger, lysintensitet, bilder og annen type NVC (Non Verbal Communication). Med andre ord vil du sett fra et astralt plan være umiddelbart leselig. I den fysiske verdenen vil du som regel ikke legge merke til auraen hos andre mennesker, og du må pent vente på at motparten åpner munnen før du blir satt inn i vedkommendes tanker, følelser og meninger. Kjenner du derimot en person veldig godt, kan auraen stå for halvparten av kommunikasjonen mellom dere, som for eksempel at du kommer hjem til din partner og føler umiddelbart at han/hun er lei seg eller bekymret, uten at partneren har sagt noe eller gjort noe uvanlig, du bare ”tar det” med en gang du kommer inn av døren. Dette kan du selvfølgelig gjøre med alle, men mennesker holder auraen litt tettere inn til seg i situasjoner med ukjente mennesker, enn i situasjoner med familie og nære venner. Dette er naturlig men gjør ikke auraen uleselig selv om den er trukket litt tilbake.

For å kunne forstå og lese andres aura må du først lære å føle din egen aura:

Aura øvelse 1:

Det enkleste sted å føle sin egen aura er rundt hendene. Sett deg ned og slapp av, og la hendene være fri (ikke støtt selve håndflatene på lårene, men heller bruke håndleddene eller armene for å støtte opp). Så konsentrerer du deg først om hendene og flytter så konsentrasjonen til feltet rundt hendene. Du vil føle auraen opp til en centimeter utover fra selve håndflaten. Det betyr ikke at auraen din ikke er større, men at det sterkeste og mest merkbare feltet ligger ca. en centimeter utover fra hudoverflaten over hele kroppen. Når du har fått følelsen på auraen i hendene, kan du prøve å flytte din oppmerksomhet rundt på forskjellige steder på kroppen og føle auraen der også. Den sterkeste følelsen vil du få ved hoved-chakrapunktene, da det er dine energigeneratorer. Hvis du har vondt et eller annet sted, vil auraen få en annen følelse (kan være kulde eller varme, litt avhengig av hvordan du oppfatter informasjonen fra aurafeltet). Finn et sted hvor du tror det er et problem og prøv å føl forskjellen på din egen aura der.

Når du har lært å føle på din egen aura er det lett å føle på andres aurafelt. Grunnen til dette, er at din og en annens aura vil ha samme tetthet (eller masse om du vil). Aura er energi og energi er flytende, så derfor kan aurafelt blandes med hverandre, selv om de har samme tetthet. Det blir som vann som blandes, forskjellen ligger i at du og din aura er en personlighet, en bevissthet, og derfor vil du ta auraen din med deg når du går. Det eneste som kan ”henge igjen” er inntrykket fra den andre personens aura, men en annen persons aura kan ikke bli blandet med din til evig tid. Så snart deres veier skilles vil hver og en ta med sin egen aura, og det eneste som er igjen er opplevelsen (inntrykket) av den andre personens aura.

Aura øvelse 2:

Finn en partner å jobbe sammen med. Jobb skiftevis (15 – 20 minutter pr. person). Den ene legger seg ned og slapper av og den andre starter med samme øvelse som før, konsentrere seg om hendenes aurafelt. Når du har følelsen av din egen aura, flytter du hendene over din partner og går nærmere og nærmere til du støter på partnerens energifelt. Dette merker du tydelig. I begynnelsen kanskje bare 1 til 2 centimeter over kroppen til vedkommende, men etter hvert vil du kunne fange auraen lenger og lenger utover. I første runde kan du fange inn kulde og varme – husk hvordan du følte ting på din egen kropp, og du vil oppfatte det på samme måten med en annens aura. Når du finner et punkt på din partners kropp som føles kaldt eller varmt kan du begynne å ta inn og bruke selve kanaliseringen. Still spørsmål: for eksempel ”hva vil dette stedet fortelle meg?”, ”Gi meg et hint på hva som er galt her?”, ”Hva skal personen gjøre for å bli bedre her?”, ”Noe jeg kan gjøre eller si til vedkommende?”. Stiller du spørsmål vil du alltid få et svar. Om du ikke greier å tyde svaret, eller du føler at du får flere svar, så gå videre på samme måten og vend tilbake til den uklare plassen senere.

Vil du se fargene i auraen? Da føler du på personen på samme måte som over, lukker øynene og lar fargene strømme inn i hodet ditt. Vil du tolke fargene? SPØR! Om ikke annet, er det enkelt å skaffe et lite kart over fargene og deres tilhørende chakra (det er utgitt mange illustrerte bøker og hefter om emnet).

Prøv å la være å være kritisk ved å begynne å stille spørsmål om det er du selv som ser ting/merker noe, eller om det kommer fra den andre personen. Å lese en annen persons aura er noe du har gjort millioner av ganger før. I all den tid du ikke har vært fysisk, er det fra auraen du leser og kommuniserer med andre på, og det er faktisk mesteparten av tiden, da det fysiske opphold sett i et større perspektiv er ganske kort.

Åpn opp og ta inn.

Kanalisert av Rie Vågenes, 30. september 2004



17. Reinkarnasjon og utviklingslæren 1


Reinkarnasjon, eller sjelevandring som noen kaller det, betyr at en sjel vil bli født i en fysisk kropp flere ganger. Østens filosofi har reinkarnasjon som et faktum, hvor sjelen stiger i gradene. Noen tror at sjelen går fra å være dyr til å bli menneske, andre mener at sjelen ikke kan krysse artsgrensene. Den kristne tro - som den er i dagens samfunn, tror at det bare er et liv, en sjanse til å bevise sin verdslighet, men i kristendommens barndom var reinkarnasjon også en del av læren. Indianere har også hatt reinkarnasjon som en del av sin tro, men her gikk det i mange tilfeller motsatt av Østens filosofi, hvor sjeler gikk fra å være menneske til dyr. Om du går enda lenger tilbake i menneskets historie, vil du også kunne finne reinkarnasjonstanker faktisk så langt tilbake som til Neandertalmennesket, som trodde at den sist avdøde i familien (flokken) ble inkarnert i neste barn som kom til verden. Det finnes omtrent ikke en eneste religion som ikke har hatt en eller annen form for reinkarnasjons tanke, og riktig er det også.

Reinkarnasjon i en jordisk tankegang, betyr at du vandrer fra kropp til kropp. Sett i et litt større perspektiv, er reinkarnasjon lik udødelighet. Å være udødelig er faktisk mer logisk enn ikke å være det, det som er, slutter ikke plutselig å eksistere. Prøv å forestille deg en ikke-eksistens, at du plutselig en dag skulle opphøre å eksistere. Nei, du kan jo forresten ikke forestille deg det, fordi en forestilling er også noe, så dermed er en ikke-eksistens umulig å forestille seg. Om du skulle forestille deg at en bryter blir slått av og etterpå er alt mørkt, så er dette heller ikke noen ikke-eksistens, da mørke faktisk også er noe, for ikke å snakke om din oppfattelse av mørket – en oppfattelse av noe er også en eksistens, om det så skulle være bare det å oppfatte mørket.

Du skal ikke så langt for å forstå at det alltid vil være noe der. Se på det fysiske universet, det finnes faktisk ikke et eneste kvadratmillimeterpunkt hvor det ikke er noen verdens ting, det er noe som kan måles eller veies over alt, om det bare er temperaturen som kan måles, så er det jo noe der. Hvis vi ser på teorien om The big bang, som i følge en del forskere er det som har skapt universet, så skulle det i følge den teorien ikke være noe som helst før the big bang, men likevel er det snakk om en partikkel som eksploderte til en tid og rom dimensjon, og fortsetter å ekspandere for til slutt å kollapse igjen i et smell. Dette er en grei nok teori, men det som eksploderte var faktisk også noe – eller det vil si at den lille partikkelen var jo alt, og dermed eksisterte den også overalt, og hvem sier at den ikke imploderte, siden den var alt er det på mange måter mer logisk.

Dette er spekulasjoner, og mennesket kan fortsette å la seg fascinere av skaperverket - det er bare positivt, det vitner om et engasjement i menneskets tilværelse. Spørsmålet om mennesket fortsetter å eksistere er faktisk bevist for lenge siden, alt hva kroppen din er laget av fortsetter å eksistere til evig tid. Den minste partikkel (det finnes mindre deler en kvarker) er udødelig, energien i dem har eksistert lenge før universets skapelse, og det kommer til å eksistere lenge etter universets ”død”. Om forskerene virkelig vil forstå hva alt kom fra, skal de studere energibevegelsen i de minste partiklene. Nå har forskerene enda ikke kommet frem til den minste partikkelen, men fortsett å let i kjernen av hver partikkeloppdagelse og dere vil finne den. Den minste enheten langt inne i kjernen på den minste partikkelen er ren energi, og vil bare kunne oppdages ved at man ser på energiens bevegelse. Denne bevegelsen tar ikke hensyn til tid eller rom, og heller ikke om det er fast eller flytende materie - eller antimaterie for den saks skyld. I tillegg påvirkes den av alt rundt seg samtidig som den er kontant. Problemet med å kunne se og studere denne energibevegelsen innenfor den fysiske rammen er jo åpenbar: energibevegelsen smutter inn og ut av det fysiske universet, samtidig som den kan være både en ny og gammel versjon av seg selv samtidig. Videre påvirkes dens bevegelse av forskeren som sitter og ser på i nuet, samtidig med at den påvirkes av fortiden og fremtiden og av parallelle univers. Denne energien er ikke lett å få taket på for en stakkers forsker med fysiske instrumenter, men de vil klare det en dag.

Husk på at kroppen din bygger på disse små enhetene som farer ut og inn av tid og rom og lar seg påvirke av alt som skjer, og energien i disse små enhetene er udødelig. Med andre ord: Kroppen din er udødelig, men kroppens form vil opphøre å eksistere og gå over i nye former. Så spørsmålet om kroppens udødelighet er herved besvart – JA, den er udødelig. Neste spørsmål er bevisstheten. Bevisstheten er laget av nøyaktig samme stoff som alt annet og den er dermed også udødelig. Det egentlige spørsmålet her er om bevisstheten er en del av kroppen og om den på samme måten som kroppen vil gå over i nye former, og dermed vil bevisstheten din i den form du kjenner den opphøre å eksistere. Dette vil gå over i en tro, men et lite innspill i troen er at disse små energienhetene påvirkes av tanken og former seg etter hva forskeren tror og tenker, derfor er det ganske utenkelig at du med din bevissthet egentlig tillater at din bevissthet splittes opp, selv uten kropp.

Min påstand er dermed at bevisstheten din fortsetter å eksistere, den kan faktisk ikke la være med å eksistere selv etter din fysiske død, fordi energien i de minste partiklene rett og slett former seg etter hva du tror, og bare du klarer å forestille deg noe, da er du jo også noe, ikke sant?

PS. Anbefalt litteratur for å bedre forståelsen av noen av disse tingene jeg har skrevet om her er:
  1. Kvantefysikk
  2. Astronomi

Kanalisert av Rie Vågenes, 06. oktober 2004