Mysterier og underholdning


Det er ingenting i verden som fascinerer mennesket mer enn uforklarlige hendelser. Mysterier vil alltid være en del av menneskets historie og har alltid vært det. Et mysterium er egentlig ikke annet enn noe som ikke kan forklares innen for rammene av menneskets forståelse, eller sagt mer korrekt; innenfor rammene av det mennesket aksepterer av forståelse.

Alle mennesker forstår langt mer enn det de selv vil godta, men når noe baserer seg på følelser, fornemmelser og private observasjoner som ikke kan gjentas i laboratorium eller bli sett av andre mennesker, så er det ”rett og slett fordi det ikke eksisterer”.

Å fjerne mesteparten av det mennesket er utstyrt med for å forstå, føle og se verden, blir som å innkalle 30 blinde mennesker og be dem forklare seg om hva de så på deres ferie til Florida. Man kan helt sikkert få en spennende forklaring fra disse 30 personene, men det vil uansett ikke skape et fullstendig inntrykk/bilde av hvordan det er i Florida. For å få det rette inntrykk av Florida må man be om forklaring fra både de som kan se, de som hører, de som føler, smaker og lukter, først da kan man begynne å skape seg et helhetsinntrykk av hvordan det er i Florida.

I denne serien vil jeg gjerne forklare noen av de allment kjente mysteriene i verden - sett fra mitt ståsted. Samtidig håper jeg at dette også vil inspirere dere til å se etter og erkjenne de små mysteriene som skjer i deres egne liv hele tiden.

Hilsen ”Sjefen til Rie” ;-)

Kanalisert av Rie Vågenes, 2006

Følgende tema presenteres i kronologisk rekkefølge nedenfor:

  1. Bermudatriangelet
  2. Yeti, den avskyelige snømann
  3. Atlantis
  4. Kornsirkler



1. Bermudatriangelet


Bermudatriangelet er det sjøområde som ligger mellom Bermuda, Puerto Rico og Florida, og som spesielt siden 1960 tallet har fått mye oppmerksomhet pga. mystiske forsvinninger av skip og fly. Det har oppstått mange forskjellige forklaringer på hva det område inneholder. Noen forklarer det med at det er jordens magnetisme, andre at det er romvesener som har en hemmelig base under vannet, og noen mener at Atlantis ligger under der (Atlantis er et sagn om en by/sivilisasjon som forsvant under havet for 11.500 år siden – dette temaet skal vi ta opp senere). Trafikken i dette område er ganske stor, noe som også naturlig vil trekke litt opp på statistikken over ulykker og forsvinninger, bare så det er sagt.

For å avlive en av mytene, vil jeg fortelle at det ikke er utenomjordiske vesener som har bygget seg en base under vannet. Ingen romvesener ville finne på å bygge en base på jorden akkurat nå, da det ville være å gå rett inn i løvens hule – for dem. En slik base ville fort bli oppdaget, og mennesket som bruker angsten sin som fremste egenskap, ville enten kaste seg over dem og flå dem, eller flykte hylende av gårde, noe som passer dårlig for vesener som ønsker en positiv kontakt og ikke en krig. Så i dette mysteriet må vi se på jordens naturlige funksjon for å forstå hvorfor dette område til tider kan være farligere å krysse enn andre steder.

Jorden er under stadig forandring. Som dere allerede kjenner til, har jorden en flytende varm kjerne (mantelen) inne i seg som hele tiden endrer seg (litt og litt over tid), i samarbeid med de store og små platene over mantelen - som også beveger seg (bevegelsene føler du når det for eksempel er jordskjelv). Hele jorden virker som en sammenpresset klump, som utfører bevegelser innenfor denne klumpen. Hvorfor jorden er en egen sammenpresset klump, er pga. den magnetismen som omslutter den. Magnetismen forsterkes av jordens bevegelser, både dens indre og ytre bevegelser. Bevegelsene er viktige for å opprettholde livet, hvis ikke jorden hadde en konstant bevegelse ville alt liv utdø meget raskt.

Problemet i Bermudatrianglet - om man skal kalle det et problem, er nettopp disse bevegelsene i jorden som skaper små forstyrrelser i magnetfeltet. - Og mennesker som setter mer lit til deres instrumenter (for eksempel kompass, som jo er ment for å søke den magnetiske nord) enn til sin egne innebygde sanser, vil ofte komme galt av sted når det blir forstyrrelser i magnetfeltet. Fugler som flyr over dette sjøområde vil ikke ha noen retningsproblemer, fordi de bruker alle sansene til å fly riktig vei og setter ikke sin lit til bare en enkelt sans.

Her kommer vi inn på ett av de problemene som oppstår når menneskene nekter seg selv å bruke det de naturlig er utstyrt med (som jeg forklarte i introduksjonen til Mysterier).

Et annet aspekt som forsterker problemet menneskets instrumenter møter, er vannet i seg selv. Vann forsterker magnetismens virkning, noe som også forklarer hvorfor dere er utstyrt med balanseveske mellom ørene, og ikke en balansependel eller en balansestang. Vann er hurtig til å endre retning og form, samt at det forsterker den magnetismen som gjør at dere får ytterligere informasjon fra jorden, om hvordan dere står i forhold til den.

Prøv denne lille øvelsen hjemme: Legg deg på gulvet med lukkede øyne og prøv og føl på hele kroppen når du ligger ”riktig” i forhold til nord og sør. Hodet mot nord og bena mot sør. Menneskekroppen består av 70 % vann, noe som forsterker følelsen av magnetismen som kommer fra jorden. Alle vil motta informasjon fra jordens magnetfelt, dere skal bare lære dere å gjenkjenne følelsen. Denne sansen har dere tillagt fuglene som flyr over lange distanser med en meget nøyaktig presisjon til det stedet den skal frem til, men dere tror at mennesket nesten er blottet for denne magnet-stedssansen – MEN det er dere ikke!

Bermudatrianglet er en av jordens aktive områder når det gjelder forandring, og det oppstår en del småforstyrrelser i jordens eget magnetfelt akkurat her, noe som kan få en del båter og fly ut av kurs. Hvis båten/flyet i tillegg har gått ned i vannet, så forsvinner det ganske grundig på et så stort havområde som også er ganske dypt. Det vil likevel i de fleste tilfeller gå bra å navigere etter sine instrumenter over dette havområde ettersom ikke alle forstyrrelser er like kraftige. - Så ikke avbestill ferieturen J!

Kanalisert av Rie Vågenes, 27. mars 2006



2. Yeti, den avskyelige snømannen


Det er ikke alt dere vet om jordens skapninger. Det finnes mange arter og rare vesener som dere enda ikke kjenner til, og den avskyelige snømann er en av dem.

En del mennesker har observert denne skapningen, og store seriøse ekspedisjoner har vært sent ut for å finne denne ”apen” – uten hell.

I Nord Amerika ble det fotografert en Bigfoot – det amerikanske svaret på Yeti’en, men dette bildet er ikke ekte. Det vil alltid være noen som vil ha det artig med å lage slike bilder og ”ri på bølgen”, enten for å berike seg selv eller drive ap med folk. Men den himalayiske Yeti’en er ekte nok, den eksisterer.

Så hva er denne skapningen da?

Den avskyelige snømann er ikke en mann eller en ape, det er en bjørneart. Som mange kjenner til kan bjørner reise seg og stå på to. Den kan til og med gå et godt stykke på to bein. Når en stor bjørn reiser seg opp, ser den ut som en stor mann og derfor har den avskyelige snømann blitt observert som en person-liknende eller ape-liknende skapning. Denne bjørnerasen, eller Yeti’en som vi kan kalle den, er et vesen som lever alene, og som kun møtes med andre under parring. De kan vandre over store avstander for å finne mat og den er ikke kresen. Yeti’en er et vesen fra fortiden (som mammuten) og den har nå store vanskeligheter med å overleve. Det er få igjen og den vil utdø i dette århundret. Å finne en Yeti er som å lete etter den berømte nåla i høystakken, Himalaya fjellene er et stort område, og mennesket er ikke tilpasset de barske forholdene og derfor er ekspedisjoner farlig. Bedre utstyr gjør menneskene bedre rustet til å kunne finne et eksemplar av dyret, men dere har et kappløp med tiden om dere skal finne et levende eksemplar. Yeti’en er ikke et vesen man trenger å være redd for, men den er som bjørner flest når den har avkom – altså bør man ikke komme for nær verken ungen eller mamma.

Det er en del ubesvarte spørsmål her, bla. hvorfor dere ikke har funnet denne skapningen ennå? Og grunnen er ganske enkel; den lever, for det første, et sted dere ikke kommer så ofte. For det andre er den ganske sky, og for det tredje går den i hi - som andre bjørner, og blir derfor vanskelig å finne i den perioden. En fjerde grunn er også at den er en meget truet rase, så det vrimler ikke med Yeti’er oppe i fjellene.

Snøleoparden er mer modig og tar sjansen på å komme tettere på mennesker, likevel vil en ekspedisjon i fjellene for å finne snøleoparden kunne ta måneder uten at dere finner et spor etter den. Og husk på at det ikke er så mange år siden dere fant en ny hjorteart inne i jungelen. Den er ikke usynlig, men den er sky og stiller seg ikke opp for å bli funnet. Det finnes også mange sjødyr dere ikke vet om enda, og av og til trekker dere også opp sprell-levende ”utdøde” fisk fra havet. Det jeg prøver å si er at dere kjenner langt i fra alle dyrearter som lever på jorden, og i tillegg vil evolusjonen lage flere arter som tiden går, mens andre arter forsvinner. Det er mye å oppdage på planeten deres ennå.

Yeti’en ble myte veldig fort, og mytene vil ha det til at den stammer fra neandertalerne og er et intelligent nesten-menneske. Dette er altså ikke sant, den stammer ikke fra neandertalerne, ettersom det er en bjørneart, og den er ikke mer intelligent enn bjørner flest. Det betyr ikke at bjørnen er dum – men bjørnen har ikke samme type intelligens som mennesket bruker.

De møtene menneskene har hatt med Yeti’en beskrives som skremmende, og de er sikker på at den likner en ape. Det er riktig at Yeti’en er mer flat i ansiktet en den bjørnen dere kjenner, men om menneskene ikke hadde vært så skremt når de møtte den (noe man kan forstå at de er), så ville disse øyenvitnene også kunne ha gitt en mer riktig/nøyaktig beskrivelse av det de så. Nærkontaktmøter har likevel vært ytterst sjeldent, de fleste øyenvitner har sett Yeti’en på avstand, men Yeti’en ser som regel dere først og rekker dermed også å stikke av før dere ser den. Yeti’en har en utmerket luktesans og et godt syn, så når en ekspedisjon kommer vassende gjennom snøen med store polardresser og pakket med utstyr, da er mennesket ikke så veldig godt kamuflert.

Uansett så ønsker vi lykke til på ekspedisjonene – den som søker vil finne!

Kanalisert av Rie Vågenes, 06. april 2006



3. Atlantis


De fleste mennesker har hørt om den tapte sivilisasjonen Atlantis, som skulle ha vært en fantastisk sivilisasjon - noen mener til og med at den skulle ha vært høyteknologisk. Men det eneste skrivet dere faktisk har, er fra den greske filosofen Platon (360 år f.kr), som beskriver en historie han har hørt fra en Egyptisk prest og som handler om Atlantis. Problemet er Platons stedsnavn, som dere ikke bruker i dag. Han nevner bla. Heraklessøylene, som mange har spekulert på hvor egentlig befinner seg.

Jordens overflate (også under havet) beveger seg til stadighet (som også beskrevet i dokumentet om Bermudatrianglet), noe som også medfører at jorden ser litt annerledes ut enn for 11.500 år siden, men Heraklessøylene ligger ved Gibraltarstredet og Atlantis er faktisk rett i nærheten.

De gamle egypterene er etterkommere av Atlantis befolkningen, og egypterne ser omtrent likedan ut som beboerne gjorde i Atlantis. Som dere nå allerede forstår så har Atlantis eksistert, men de var ikke spesielt høyteknologisk. De hadde kriger seg imellom, og adelen holdt slaver slik egypterne gjorde. Religionen Atlantisbefolkningen hadde, var basert mye på astronomiske tolkninger (ved å studere himmelrommet) som kun yppersteprester kunne forstå. I tillegg la de vekt på drømmer og drømmetydning. Det fantes skoler for å tyde drømmer, men det var meget strenge opptakskrav, og var man for lav i rang kunne man ikke komme inn på slike skoler for å studere. Drømmetydnings-skolene vil være det som tilsvarer filosofistudiet hos dere i dag. De lærde i Atlantis var ganske gode matematikere, noe som gjenspeiles i den gamle egyptiske verden (da pyramidene ble bygd). I tillegg vil dere se en del astronomiske observasjoner hos de gamle egyptere, noe som er overlevert fra Atlantis, og har gått videre fra munn til munn. Å lese om det gamle Egypt vil gi dere en ganske god pekepinn om Atlantis og deres kultur og samfunnsstruktur.

Erich von Däniken har en ide om at det gamle Egypt hadde kontakt med romvesener, men dette stemmer ikke. Hverken Atlantis eller det gamle Egypt hadde noe mer kontakt med romvesener enn dere har til daglig. Det betyr ikke at det ikke fins annet liv i rommet enn dere, eller at det ikke har vært noen av disse på jorden, men som ting står i dag har dere ikke jevnlig fysisk kontakt med andre skapninger enn det som naturlig forekommer på jorden. Her har jeg egentlig veldig lyst til å kommentere ”stjernemenneske-syndromet”, men da dette går langt ut over selve emnet her vil jeg la det ligge og heller ta det opp i kommende tema senere.

Atlantis befolkningen og det gamle Egypt, hadde nok med seg selv og mottok ikke høyteknologiske gaver fra himmelen, men begge disse kulturene trodde sterkt på at de ikke var alene i universet og at de i en fjern fortid kom fra ”stjernerommet” – noe som i overført betydning kan sies å være sant. Hvor dere stammer fra kan dere lese mer om under andre tema, hvor jeg nettopp tar opp saker om den ikke-fysiske verden.

I Atlantis var mennesker også mennesker, med grådighet, begjær, kjærlighet og religioner og de hadde også en del av de samme samfunnsmessige problemstillingene som dere har i dag. Historien gjentar seg kan man si. Atlantis forsvant i havet, og mye av grunnen var at jorden ble varmere, som forårsaket mye snøsmelting samt en del geologiske forandringer og kraftige jordskjelv som var ødeleggende for alt byggverk Atlantis beboerne hadde bygd opp, og hele øyer forsvant etter hvert ned i havet. Disse ødeleggelsene var en flaskehals for menneskeheten, ikke mange overlevde (i tillegg var dere ikke så mange på jorden den gang som dere er nå). De som klarte å overleve bosatte seg i Egypt og etterkommerne bygde pyramidene – flotte byggverk som har en perfekt form hvis man vil at et byggverk skal bestå tidens tann, og det var jo nettopp det som var meningen.

Jorden er stadig under forandring, og en dag vil sivilisasjonen deres også bare bli et fjernt minne som blir myteomspunnet og vil fortelles som historier og sagn, akkurat liksom Atlantis. Disse katastrofe-epokene i jordens historie vil gjenta seg gang på gang, man kan si at det er jordens måte å gjøre rent bord på.

Å fortelle dere dette vil ganske sannsynlig føre til litt panikk rundt om i verden, men det er ingenting å bli paniske over. Katastrofe-epokene fjerner ikke hele menneskeheten, men det gir mulighet for å starte på nytt og må til for å endre på ting, og bringe nye verdier og sivilisasjoner frem. Hva tid det skjer vil jeg ikke gå nærmere inn på, men det skjer ikke i deres levetid nå.

Og som en liten påminnelse: Husk på at dere også er åndelige vesener og ikke bare fysiske. Bevisstheten er ikke avhengig av den fysiske verden.

Kanalisert av Rie Vågenes, 15. april 2006



4. Kornsirkler


Av alle mysterier i verden, må vel dette være det fineste. Om du tar deg tid til å studere disse sirklene, eller bilder/skulpturer som det nok nærmere er, vil du se at disse mønstrene er skapt til evig fasinasjon. Ikke bare er de geometriske korrekt, men de er så flotte og utført med en slik presisjon at ingen – absolutt ingen - vil kunne gå fra en kornsirkel uten å ha fått en aller annen slags opplevelse ut av det. Men for å gå inn i mysteriet om kornsirklene kan vi hverken utelukke romvesener eller mennesker – dette her er faktisk ikke enten eller.

Kornsirkler har eksistert i flere hundrede år, men før mennesket kunne fly over dem var det vanskelig for mennesket å få et helhetsinntrykk av disse mønstrene. De første mønstrene var også mer ”primitive”, nettopp fordi man ikke kunne få noe riktig inntrykk av sirklene uten å se dem i fugleperspektiv, og mange bønder tok også sirklene for å være hærverk i kornet deres, og har både skyldt på naboen og landsbytullingen og pøbler.

De aller første kornsirklene oppsto på 1500 tallet, men den første registrerte og nedtegnet sirkelen kom i 1678, og som djevelen fikk skylden for å ha laget. Nå i dag kan dere jo le av dette, ettersom ingen vil tro at djevelen farer rundt med ljåen i sine hender og lager kornsirkler, men i 1678 var dette blodig alvor, ettersom religionen sto betraktelig mye sterkere da enn den gjør i dag. Dette har i hovedsak mye med opplysning å gjøre, og det er jo ofte derfor man kaller middelalderen for ”den MØRKE middelalder”, og sett fra i dag kan man gjerne si at den var mørkelagt når det gjaldt teoretisk viten. Et enkelt menneske i dag vet mer enn en hel landsby gjorde på 1600 tallet, og dette var selvfølgelig ikke fordi mennesket var dummere for noen generasjoner siden, men fordi vanlig skolegang på 1600 tallet ikke var alle forunt, samt at hverken tv eller internett var så mye brukt på 1600 tallet (he he).
Men tilbake til kornsirklene; Fra 1970 og frem til nå har kornsirklene blitt større, mer komplekse og til og med noen av dem kommer med beskjeder (f.eks. en som kom i år 2002 og var skrevet i dataspråket ASCII). Beskjeden var mer nøyaktig: "Beware the bearers of FALSE gifts & their BROKEN PROMISES. Much PAIN but still time. BELIEvE. There is GOOD out there. We OPpose DECEPTION. Conduit CLOSING. Acknowledge."
Eller oversatt omtrentlig til norsk: "Vokt dere for FALSKE gaver & deres BRUTTE LØFTER. Mye SMERTE men fortsatt tid. TRo. Det finnes GODT der ute.Vi MOtsetter oss LURERI. Kanal SLUTTER. Bekreft." Blandingen mellom store og små bokstaver er slik det kom.

Den diskusjonen som går nå er jo selvfølgelig at hvorfor kornsirklene blir mer avanserte samtidig som mennesket avanserer – hvorfor kom det ikke en beskjed på 1600 tallet i dataspråket ASCII? Dette mener en del er bevis for at alle kornsirkler er menneskelaget. Og det er helt riktig at noen av kornsirklene er menneskelaget – ca. 10 – 20% av sirklene hvert år er menneskelaget, men resten er det ikke. Alle kornsirkler som ikke er menneskeskapt bærer med seg en form for et budskap - ofte et multi-budskap (flere budskap i samme melding), selv om noen av budskapene ikke er direkte språklig, men heller bildelig i form av matematiske og geometriske korrekte figurer, samt ytterst kunstneriske. En del av bildene forestiller faktisk noe også. Jo mer dere studerer disse formasjonene, jo mer vil dere oppdage ”språket” i dem - det er mye dere ikke vet om disse kornsirklene ennå, men som dere kan bruke tiden til å oppdage (litt spenning bør det også være slik at vi ikke avslører alt ).

Det vi kan avsløre er at det er andre vesener som står bak de ”ekte” kornsirklene – og den kontakten dere alltid har ønsket dere til andre ute i det store fysiske univers, er et faktum. De ønsker å kommunisere med dere, men må være forsiktige da dere er redde og dermed også fort blir aggressive. De frykter millitæret – med god grunn, da de faktisk har mistet noen av sine egne pga. millitæret deres. Millitæret vet fryktelig mye mer enn dere tror, de mest betrodde har både sett og tatt på romskip og andre (døde) vesener, men pga. fordelene ved å ha et avansert ”romskip” i en krig, vil de som har disse gjenstandene selvfølgelig ikke avsløre noen ting.

Her har vi en av menneskets verste sider, som oppstår fordi dere er styrt av frykten. For en nasjon handler det om å være ”konge” over alle andre nasjoner, og Konge kan man bli på to grunnlag: Enten fordi du er så klok at du kan få en hel verden til å lytte, eller fordi du er så sterk at ingen tør annet enn å lytte. Den siste løsningen er det millitæret og nasjonene velger, og derfor blir det så mye hemmelighetskremmeri. Men la oss nå se på hele saken fra romveseners side. Her har vi noen vesener som ønsker å skape en kontakt. De blir hindret av menneskenes millitær - og blir faktisk drept av dem, samtidig vet de (etter lange studier av menneskets natur) at de fleste mennesker gjerne vil ha kontakt, og vil kunne dra nytte av det. Romfolkene følte seg like alene i det store universet før de fikk muligheten til å reise (hvordan de klarer å reise er et kapittel for seg selv, så det tar vi ikke nå). Her har romfolkene endelig funnet liv, et liv som faktisk er intelligent nok til å ha en samtale med. Så hvordan skal de gripe det an uten å selv miste liv og lemmer fra den aggresive delen av mennesket? Jo enkelt:
1) Lag noe som er stort nok til at alle kan se det – ingen mennesker blir holdt utenfor og millitæret kan ikke skjule det.
2) Lag noe som er såpass avansert at menneskene vil forstå det, men samtidig skjønne at de ikke selv hadde klart å lage det samme.
3) Lag beskjeden et sted hvor du er sikker på at den vil bli oppdaget (midt i matforsyningen f.eks).
4) Hold avstand, men la menneskene bli klar for kontakten på en stille og rolig måte.

Ja, kornsirklene vil bli mer og mer avansert i årene fremover og snart vil dere få en ordentlig kontakt. Ikke frykt de som lager kornsirklene, de er veldig greie og likner mye på dere, de har til og med mye til felles med dere i historien sin, ettersom de også har kriget og levd på frykt, men de har etter hvert funnet løsninger på dette. Ikke alle ute i det store rommet er snille og greie – men disse er. Gled dere over mange flere fine mønstre i årene fremover.

Kanalisert av Rie Vågenes, 18. april 2006