Dialoger


Dialogene som følger nedenfor demonstrerer kanalisering i praksis gjennom en upretensiøs samtale mellom aktuelt medium og aktuell kanalisert kilde, og viser hvordan en dialog med utgangspunkt i en personlig problemstilling kan utvikle seg til å bli fokus på et tema som har allmennyttig gyldighet. Det anbefales å lese materialet kronologisk.

Følgende tema presenteres i kronologisk rekkefølge nedenfor:

  1. Presentasjon av to av thechannel.no sine usynlige medarbeidere
  2. En dårlig dag
  3. Familien
  4. Fremtidsvisjonen
  5. Drømmer og sjelsnavn


1. Presentasjon av to av thechannel sine usynlige medarbeidere


Jeg (Rie) vil gjerne få lov til å presentere de to usynlige medarbeiderene i dette konseptet (thechannel.no), som er mitt høyere selv og min hjelper.

  •  Jeg er Rie’s høyere selv. Går ikke under noe annet navn enn ”Sjefen”, et navn Rie har vært så omtenksom å gi meg. Hvem som egentlig er sjefen her får vi diskutere en annen gang (ler). Et høyere selv er noe alle har, da det egentlig ikke er noe annet enn en utvidet del av en persons egen bevissthet. Ja, jeg har mine egne meninger, mitt eget syn, både på den jordiske tilværelsen og på min egen eksistens. Jeg har fremdeles en jeg - bevissthet, selv om den ikke er så sterk som det jordiske menneskets sitt jeg - bevissthet er. For øvrig kan jeg velge å skifte fokus, slik at jeg både kan skrive ”jeg” og ”vi”. Rie og jeg har en god og bevisst kontakt og vi kommuniserer stort sett hver dag, om hun ikke er i dårlig humør.

Den var unødvendig, sjef!

  • Kanskje det, men det er jo sannheten ikke sant?

Jo da, men det trenger jo ikke alle å vite.

  • Ikke noen grunn til å skjule noe i deg selv, det er ok å være i dårlig humør og stenge seg inne i en kort periode. Faren er når en slik sinnstilstand tar overhånd og blir permanent.

Ja, det skjønner jeg.

  • Ja, men da fikk vi jo samtidig demonstrert hvordan en slik samtale kan foregå og utvikle seg. Vi snakker også sammen når hun ikke er bevisst på at dette skjer, og den ubevisste kontakten er det de fleste har med sine høyere selv – gjennom drømmer, følelser, fornemmelser og underbevisstheten. Det som gjør en bevisst kontakt unik, er at større deler av bevisstheten – ens høyere selv, får lov til å stifte et bekjentskap med den bevisste delen av sitt jordiske selv, som i dette tilfellet er Rie. Det betyr ikke at de høyere selv som ikke har en bevisst kontakt med sin jordiske bevissthet, ikke forstår eller kjenner den delen, men de mangler ofte den utviklingen som skjer når man hele tiden spiller ballen over til hverandre. Jeg vil ved senere anledninger gjerne presentere måter å få kontakt med sitt høyere selv på, men dette har ikke plass i denne presentasjonen og jeg vil gjerne gi plass til den neste usynlige medarbeideren, Rie’s hjelper Michael.

  • Hei, mitt navn er som sagt Michael, jeg har i hovedsak vært en hjelper i healingarbeidet som foregår på Rie’s kontor. Min veiledning vil stort sett bli innen helse - sammenhengen mellom psyke og soma, og forståelsen for kroppen og dens språk. I et gammelt jordisk liv var jeg filosof og lege (dette hørte mer sammen før), men jeg fortsatte å utvikle mine kunnskaper etter min fysiske død. Alle mennesker har et uttrykk via kroppen, og i mange tilfeller kommer dette uttrykket inn i en ubalanse som medfører sykdom. Sykdom er kroppens måte å kommunisere med personen som har sykdommen, men inntil videre er dette ikke blitt til en vitenskap på jorden. For å finne vitenskapen i dette, bør forskerene gå inn og undersøke de psykiske likhetstrekk hos mennesker med samme sykdom og like - eller liknende sykdomsforløp. Spørsmålet alle nå vil stille, er om en bakterie eller et virus som kommer flygende gjennom luften og tilfeldigvis rammer deg, også er et tegn på at noe i psyken ikke er som det skal være, og svaret er ja. Fordi det som regel kommer klynger av virus eller bakterier og nettopp du får et utslag av sykdom, mens damen ved siden av deg i toget ikke fikk noe utslag, til tross for at ”utøyet” også traff henne.

  • Jeg vil i mine kommende beskrivelser fortelle om hvordan forskjellige helsemessige problemer kan løses/behandles, tommelfingerregler på hva en sykdom som oftest vil fortelle/formidle, samt andre passende ting.

  • Vi to usynlige medarbeidere gleder oss til å dele våre kunnskaper og erfaringer med dere, og vi vil snakke gjennom vår kanal og videre ut gjennom thechannel.no.

Kanalisert av Rie Vågenes, 16. august 2004



2. En dårlig dag


Hei ”Sjef”.

I dag har vært en utrolig dårlig dag. Jeg startet dagen - eller rettere sagt natten - med at mine to barn våknet kl. 01.30. Etter litt byssing og trøst sovnet de kl. 03.00, hvor jeg da endelig fikk lov å legge meg også. Ble så revet ut av sengen kl. 07.45 fordi min eldste sønn hadde tisset seg ut i sengen. Sto opp, vasket dyner og puter med den minste skrikende rundt bena mine fordi han var trøtt og sur, og drar rett på jobb etterpå, hvor jeg selvfølgelig hadde en ekstra lang dag og var ikke hjemme igjen før kl. 19.00, hvor jeg selvfølgelig selv er blitt ganske trøtt og sur. Hvorfor i all verden skal allting gå galt på samme dag, det er da litt rart?

  • Ja det kan du si, men er det ikke greit at du får samlet det trasige på en dag? Det ville jo egentlig ha vært verre om ting gikk litt galt hver dag!
Den evige optimisten!!

  • Ja, men jeg har også levd en gang, faktisk opp til flere ganger, og har også prøvd å være våken hele natten og med barn hengende i skjørtene. Jeg kjenner til det meste, men vet også at det er en del av livet og opplevelsene på jorden. Du vil ikke angre på de opplevelsene etterpå, uansett hvor tøft det måtte føles når du står i det.

Ja, men hvorfor trenger ting å gå galt i det hele tatt? Kunne det ikke ha vært fint om alt alltid gikk glatt og fint?

  • Og hva ville du ha fått ut av det?

Et lykkelig liv.

  • Tja, det kan jo diskuteres. Når er du lykkelig da?

Når allting går min vei og alle har det bra.

  • Når vet du at ting går bra, at det går din vei?

Når ting ikke går imot meg.

  • Ser du ikke motsetningen da? Du vet at ting går bra når ingenting går imot deg, men hvis ingenting går imot deg, når skulle du da vite at ting går bra?

Ja, si det du.

  • Dette skjønner også du. Alt på jorden avhenger av et sammenligningsgrunnlag, ellers vet du jo ikke hvor du står. Alle sammenligner seg selv hver dag, de ser på utseendet til andre, reaksjonene til andre, hører på meningene til andre og så videre, og sammenholder/sammenligner seg selv mot dette kun av den grunn at de ønsker å forstå og plassere seg selv i sitt eget verdensbilde. Spørsmålet om du har det godt eller dårlig, avhenger selvfølgelig av ditt sammenligningsgrunnlag. I forhold til dagen før hadde du en dårligere dag i dag, men i forhold til flyktningene i en flyktningleir har du hatt en bra dag, og den ene flyktningleiren hadde det bedre enn den andre fordi de fikk mat i dag. Uansett hvor bra mennesket har det, vil det alltid kunne finne noe som er bedre, eller mer attraktivt enn deres nåværende tilstand. Dette er ikke fordi mennesket er et utakknemlig vesen, men fordi det i menneskesjelen ligger et behov for å strekke seg mot noe mer, noe annet, noe bedre - altså et ønske om utvikling. Hvilket nivå ønsket om utvikling ligger på, har i aller høyeste grad noe med det verdensbilde den enkelte skaper seg ved NETTOPP å sammenligne seg med sine omgivelser og dets innbyggere. En fattig gutt, vil først sammenligne seg med naboene og skryte av at han får varm middag på bordet en gang i uken. Han vil føle seg heldig. Senere vil han oppdage at det finnes rike mennesker som har to biler, en tjener ansatt og får varm middag to ganger om dagen. Han vil da - selvfølgelig, strekke seg mot det rikere livet, samtidig som hans verdensbilde har blitt forandret, slik at han ikke lenger oppfatter det som luksuriøst å få varm middag en gang i uken. Han føler seg nå uheldig. Hver dag skjer det ting med deg (med alle) som gjør at du justerer på ditt verdensbilde. Noen ganger kan det være store hendelser som endrer deg totalt, men for det meste er det små endringer, som du ikke tenker nærmere over. Det er kun når du tenker tilbake på deg selv for 10, 15, 20 år siden, at du ser disse små daglige forandringene tydelig, for da har ”mange bekker små blitt en stor å”, og du vet at du er og ser verden helt annerledes enn for 10 år siden.

Men har disse forandringene noe for seg?

  • Syns du ikke det hadde vært forferdelig kjedelig om alt var statisk?

Det trenger jo ikke å være statisk, jeg mener, hva forandrer vi oss mot?

  • Du forandrer deg mot det du ønsker å forandre deg mot, det kommer an på hva du fokuserer på. Verden som helhet har for tiden valgt å fokusere på energien som går mellom mennesker - mest energien som kalles for penger. Derfor gjennomsyrer begrepet penger alle livsforhold hos mennesket, men også andre mellommenneskelige energier er populære emner, som sex for eksempel. Begrepet ”ytringsfrihet” er også et resultat av at mennesket ønsker å oppdage/undersøke fri flyt av energier mellom mennesker, og derfor får dere det som dere kaller for informasjons-/kommunikasjonssamfunn. Dere har vært opptatt av dette en stund nå, og nå begynner verden langsomt å vende blikket innover for å undersøke de forandringene som har skjedd inne i sinnet, og hva som skjer inne i hvert enkelt menneske, derfor vil dere se forandringer i det som kommuniseres - det blir mer og mer personlig.

  • Meningen med forandringene er i bunn og grunn sjelens ønske om å forstå alt, det spiller egentlig ingen rolle hva du forandrer deg mot, all utvikling er for sjelen (eller Gud om du vil) positivt og bra, ettersom det vil gi sjelen (Gud) en større forståelse av seg selv og sitt eget potensial. Det finnes ikke noe som er perfekt, for uansett hvor du står, vil du alltid kunne se noe som du tror er bedre. Å ønske noe er bra - bare sett frem dine ønsker, men ikke glem at du akkurat nå står på det punkt som du har brukt hele livet til at forandre deg mot. Du er et perfekt resultat av den du er, hva du har tenkt, gjort og sagt.

Og moralen her er…?

  • At du egentlig ikke har det så verst likevel, og er du forferdelig misfornøyd så kan du jo gjøre noe med det selv. Bare du har makten til å forandre deg mot det du ønsker. Jeg kan gi deg noen tips til hvordan du kan forandre det du er misfornøyd med, men det blir ikke i dag, så da får du vente til i morgen.

Ok, takk for denne gang, godnatt.

  • Sov godt min venn, vi snakkes på ditt ubevisste plan i natt.

Helt i orden, bare det er noe fredelig, trenger absolutt å sove nå!

  • Ønske innvilget. Gå nå inn og sov. Natta!

Kanalisert av Rie Vågenes, 17. august 2004



3. Familien


  • Fikk du sovet i natt?

Ja takk, jeg sov godt og følte meg uthvilt da jeg sto opp.

  • Det var bra, da er du ikke sur lenger.

Nei da, langt ifra, er i strålende humør jeg. Men jeg har her til kvelden fått meg en hodepine og hodepine er noe jeg ofte har. Hvorfor skal jeg plages med det?

  • Hodepine er i ditt tilfelle trøtthet, du sover vanligvis lite og jobber mye, så hodepinen er rett og slett hjernen din som ønsker å koble seg ut.

Ok, men hvis jeg skal koble ut hver gang jeg har hodepine….

  • Ideen er jo at du skal koble ut/slappe av før du får hodepine slik at du slipper å få det. Sett av tid hver dag til å slappe av, livet består ikke bare av plikter.

Det føles av og til sånn med full jobb, 2 barn, hus og hage og så en masse dugnadsjobber - man skal jo være noe for lokalmiljøet også.

  • Du skal ikke være noe for noen som helst, du skal være for deg selv.

Mener du at jeg bare skal sette meg ned når jeg kommer hjem fra jobb å gjøre ingenting - hva med barna da?

  • Du har selv valgt å få dem.

Ja, det har jeg og det angrer jeg selvfølgelig ikke på, men det er jo likevel noen jeg skal være noe for, slik at jeg ikke bare kan være for meg selv.

  • De hører jo inn under ditt selv - det er jo et valg du har gjort og en del av din virkelighet.

Men hva med de som ikke selv velger å få barn, hvor det under forskjellige omstendigheter bare blir slik? De har jo ikke valgt det selv.

  • På et eller annet punkt har de valgt det likevel. Det er flere punkter i den prosessen. Første logiske og fysiske punkt kan være at de hadde ubeskyttet sex slik at det førte til et barn, andre punkt er jo en avgjørelse om abort eller ikke. Tredje punkt kan være rent sjelelig, det vil si at de på et eller annet tidspunkt har hatt en tanke som førte til et barn, enten om tanken er fra livet de lever nå eller fra en tidligere fysisk, eller ikke-fysisk eksistens. Noen har hatt et ønske om å få barn men har av personlige årsaker eller ut fra omstendighetene slått det fra seg. Så kommer barnet likevel, selv om moren kanskje brukte p-piller.
  • Andre sjelelige årsaker kan være at en person trenger et barn i livet sitt ut fra en utvikling sjelen trenger eller noe et barn skal lære henne for at hun kan få et annet syn på tilværelsen. Dette går begge veier, altså at barnet som regel også skal lære noe av å være med det menneske (de menneskene), i akkurat den tiden barnet kommer på. Far, mor og barn har en dypere kontakt med hverandre. Fordi barn og mor og/eller far er den sammensetningen som får de tetteste relasjoner i det fysiske livet, er denne konstellasjonen den viktigste og mest lærerike for sjelene. Før et barn blir født, har foreldrene veldig tett kontakt med barnets sjel. En liten innskytelse; jeg forutsetter her at både faren og moren er mer eller mindre tilstede i barnets liv. Om hun skulle ha blitt gravid med en mann som forsvinner rett etterpå og dermed ikke vil være tilstede i det hele tatt i barnets liv, kan det bety at akkurat det barnet trengte noen helt spesielle gener fra faren og ikke noe mer. Hvilke gener barnet trenger i slike tilfeller er både meget forskjellig og høyst personlig. For å gi et eksempel; det kan være at barnet trengte noen spesielle evner innen matematikk og fysikk, og en far som ”stakk av” hadde akkurat det genet (eller ”nøkkelhullet” som jeg vil kalle det), men faren kan ikke utvikle barnet og passer derfor ikke inn lenger. Derimot kommer en annen mann inn i morens liv som har de rette elementer for at barnet skal utvikle seg - det vil si at han har nøkkelen. Dette barnet utviklet seg for eksempel til å bli en oppfinner, som finner opp en ting som kommer til å hjelpe verden på en eller annen måte. Dette kan være et synlig resultat, men det trenger ikke være så synlig, det kan hende at det er mer personlige utviklingstrinn som kun barnets sjel forstår nytten av. Uansett er det i slike tilfeller snakk om at en har nøkkelhullet og en annen person har nøkkelen, og det samme gjelder selvfølgelig også hvis det er moren som forsvinner ut av barnets liv. Men i de fleste alminnelige hjem vil det være en biologisk far og mor som opptrer i barnets liv, og dette gjelder også om foreldrene ikke bor sammen. Kontakten mellom far, mor og barn er både unik og veldig viktig i utviklingssammenheng og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Et barn kommer på akkurat riktig tidspunkt, med akkurat de riktige egenskaper og personlighet, og foreldrene har alle nøkler som trengs til barnets utvikling. Det betyr ikke at foreldrene har enerett på nøklene, barnet har jo et langt liv foran seg hvor den øvrige familien (besteforeldre, tanter og onkler osv.) venner og kjærester, som også har nøkler til utvikling. Det som setter foreldrene i en særstilling, er at deres nøkler ofte er grunnelementene som barnet bygger videre på fremover i livet, altså utviklingens grunnmur. Denne grunnmuren som mange i deres voksne liv vil klage på (dårlig oppvekst, en far som var voldelig, man føler seg glemt osv.), er hovedegenskapene som gjør at du er den du er i dag, og uansett hvor lite du liker deg selv eller hvor trasig oppvekst du har hatt, så vil det ALLTID finnes like mye positivt i deg som du finner negativt. Det er som magneter, en pluss og en minus pol, der hvor det er en negativ egenskap vil det finnes en tilsvarende positiv. Det er igjen - som vi også snakket om i går, et spørsmål om hva du fokuserer på. Kanalen min her uttrykte seg slik; At hun i alle fall lærte alt om hvordan man IKKE skal oppføre seg, og det er også en måte å se det på. Men om du har hatt en dårlig oppvekst, så er det uansett noe du skal trekke ut av det, og i stedet for å bruke resten av sitt liv til å straffe seg selv og forhindre seg selv ved at man skylder på en dårlig barndom, så bør du heller spørre deg selv om hva du skulle lære ut av det og hvilke sider i deg som har blitt sterke. De sterke sidene i deg selv er dine ressurser, og dine ressurser er redskapene til suksess. For å si det slik: Det er ikke hva du opplever som viser hvem du er, det er hvordan du takler opplevelsene som viser ditt egentlige jeg.

Tusen takk for praten, det er ennå engang blitt sent og jeg må gå i seng. Godnatt!

  • Godnatt til deg også - vi snakkes her i morgen.

Kanalisert av Rie Vågenes, 18. august 2004



4. Fremtidsvisjonen


Hei ”sjef”,

Jeg har hatt en merkelig opplevelse som jeg gjerne vil snakke om. Jeg satt og mediterte for noen dager siden og brukte den metoden med toget som står i skrivet om Grunnleggende teknikker/metoder for bevisst kanalisering 1. Vanligvis har jeg latt toget kjøre bakover, men denne gangen kjørte det fremover i en rasende hastighet. Når jeg går av toget ser jeg en flott og meget moderne undergrunnsbane. Toget lukker dørene bak meg og kjører videre med en slik hastighet at lufttrykket nesten gjorde meg redd. Jeg ser meg rundt og det er nesten ingen mennesker å se. Jeg ser en åpning foran meg og går mot den. Jeg vet at det er veien ut av stasjonen. Samtidig prøver jeg å få en fornemmelse av hvem jeg er og ser et bilde av meg selv som en kvinne, halvt japaner/halvt hvit, med langt mørkt hår og ganske ung. Tror jeg må være rundt 20 år gammel. Når jeg kommer gjennom åpningen, er det en heisliknende innretning til høyre for meg. Heisen er et sete som blir trukket på samme måten som en taubane, bare at tauet ikke er synlig ettersom det ligger under setet. Jeg setter meg ned og blir trukket rimelig fort oppover i en bue mot høyre i en stigning på 30/40 grader. Jeg kommer meg opp, stiger ut av heisinnretningen, går ut på gata og ser at jeg står i en storby. Det er ikke mange mennesker ute på gaten heller. Det kjører en del offentlige transportmidler, men jeg ser ingen privatbiler eller andre enkeltkjøretøy. Det er midt på dagen - tror klokken er 11.00 om formiddagen, så de fleste er vel på jobb tenker jeg. Plutselig blir det klart for meg at det som har skjedd er at verden på en måte er blitt delt i to, det finnes en rik del (den delen jeg er i) og en fattig del. Forskjellen mellom rik og fattig er så stor at menneskene er blitt delt. De fattige bor på den andre siden av grensen, og de er så fattige at de nesten ikke har noen ting. Ikke har de rent vann eller ordentlig hus/leiligheter. Ikke noe sosialsystem, ingen sykehus. De lever nærmest som dyr. Vi som bor på den rike siden har absolutt alt; et godt sosialsystem, gode leger og sykehus, skoler og alt den nyeste innen teknologi. Grensen mellom rik og fattig bevoktes av militæret fra den rike siden, men de fattige har ikke mulighet for å mobilisere et militær eller organisere seg på noen måte, de har nok med å holde seg i live. Jeg føler plutselig - der jeg står midt i byen, en ufattelig tristhet inne i meg, jeg ønsker egentlig å hjelpe de fattige, men føler meg maktesløs. Jeg vet at det er mange hos oss i den rike delen som syns det er trist at de fattige har det så vondt, og undrer en kort stund på hvorfor vi ikke alle kunne ha hjulpet dem. Men når jeg tenker etter så vet jeg at jeg ville ikke ha byttet plass med de fattige, jeg vil ha alt dette den rike siden har, og da slår det meg ganske hardt at det er akkurat der problemet ligger, jeg er faktisk selv skyld i at de fattige forblir fattige. Jeg og ingen andre i det rike samfunnet er villige til å gi noe av godene fra oss, og for å beholde godene må vi avise de fattige og holde dem ute med militærmakt. Helt forferdelig. Med den forståelsen blir jeg flyttet tilbake til meg selv i min egen tid, og sitter da igjen med en skyldfølelse. Vi gjerne ha en kommentar på den opplevelsen!?

  • Du har flyttet deg 243 år frem i tid og har fått inn et av dine fremtidige liv. Det betyr ikke at du skal gjennomleve det livet, ettersom en del av sjelen din allerede lever det livet, men du er i stand til å flytte deg til alle livene din totale sjel lever via dine tidslinjer. Dette kan vi snakke mer om senere (bla. i boken "KANALISERING - EN VEI TIL INDRE FORSTÅELSE OG PERSPEKTIV"), men først kan jeg kommentere selve livet du har vært og besøkt.
  • Den mest sannsynlige fremtiden til det livet du lever nå - og til alle som leser dette, er at verden i fremtiden vil bli atskilt i en rik og fattig del. Dette fordi - som du riktig følte i din visjon, at de fleste mennesker ikke er villige til å gi fra seg noe de har fått. Ingen vil gå ned i levestandard og dette er selvfølgelig en naturlig menneskelig egenskap som blir fremelsket i den kulturen du lever i nå. De fleste mennesker vil ha bedre teknologi, bedre skoler, bedre sykehus, bedre sosialsystemer og så videre. Regjeringer som vinner frem i demokratiet er de regjeringene som lover bedring i helsevesenet, til ungdom, til utdannelser, til eldre og til småbarnsforeldre, og det skal helst ikke koste noe. Hvis det hele tiden kreves en bedring, vil det også bli en bedring. Den andre delen av verden (du har jo allerede en fattig del) krever stort sett bare at de kan overleve, og en del av spillet dere har i verden i dag er å få de fattige til å overleve ved å bruke deres lands ressurser og kjøpe varer billig fra dem. Fordi de har så lite fra før, vil en krone være mye for dem og derfor kan du kjøpe deres ressurser meget billig. Men fordi du kjøper deres ressurser billig, må de ta det de har for å få det til å gå rundt, dermed oppbruker dere deres ressurser. En dag er selvfølgelig landet tørt og kan ikke levere varer lenger, i tillegg vil nyere og nyere teknologi gjøre det mulig å produsere billigere og billigere i hjemlandet. Problemstillingen mellom de rike og de fattige landene er velkjent, men nå vil krigen som pågår (kommentert i teksten ”ISLAM VS. KRISTENDOMMEN”) gjøre forskjellen enda større, ettersom boikott vil bli en yndet reaksjonsmetode fra den vestlige verden. Mange nye mennesker vil gå inn i de ekstreme Islamske retningene fordi vreden over den vestlige verden og deres rikdom (grådighet) styrer dem til å slåss for sine rettigheter. Den Islamske troen og koranen har mange rettferdighetsbud som forteller at ressursene skal fordeles likt, noe som selvfølgelig vil tiltale de som allerede føler seg urettferdig behandlet. En god del av den fattige verden er allerede innen for den Islamske troen, så veien er ikke lang til å gå inn i de mer ekstreme retningene. Frykten for mennesker som kommer fra den 3. verden blir dermed større og avstanden mellom de rike og fattige vil øke. Hjelpeorganisasjoner som Røde kors og Kirkens nødhjelp, bruker nettopp medfølelsen i kampen mot urettferdighet og fattigdom, men snart blir frykten større enn medfølelsen, fordi menneskene blir mer og mer redd for at deres nødhjelpspenger går til å bygge våpen - noe som faktisk ikke er helt ukorrekt i noen tilfeller. Nå begynner vi allerede å se tegningen til en militær grense mellom de rike og fattige. I visjonen bemerket du at det var veldig få mennesker ute på gaten og det er riktig at du var der midt i arbeidstiden, men husk på at menneskene vil ha det bedre og bedre, og hva er godt? Ja, riktig, å kunne jobbe hjemmefra og være mer tilstede for barna og familien. Til gjengjeld vil de private budtjenestene øke betraktelig, ettersom det vil bli mer og mer vanlig å bestille varer via en internettliknende tjeneste og få det brakt hjem. Mange av de store offentlige transportmidlene du så på gaten var rett og slett store varebiler som henter og bringer. Så hvis noen har lyst til å være meget forutseende så invester i aksjer som tilbyr transport, gjerne også i små nye innovative transportfirmaer og la aksjene gå i arv til tippoldebarna, da vil de være ganske sikret (dette var skrevet med et glimt i øyet). Men videre: I den tiden du var inne i, har menneskene også private transportmidler, men i byens sentrum vil det ikke være tillatt å ta med seg egen bil ettersom forurensning er et viktig tema i år 2247. De har nemlig ikke helt klart å løse forurensningsproblemet på gjeldende tidspunkt, men er likevel kommet en god del videre enn det dere har i år 2004. I visjonen la du merke til at du var halv japaner og halv hvit, dette vil også bli ganske vanlig allerede om 100 - 150 år, ettersom det blir mer og mer blandingsraser. Så du vil om 243 år være en ganske gjennomsnittlig borger i ditt samfunn, men identitet er stadig viktig - og blir viktigere for mennesker i fremtiden, så de fleste fra den rike delen vil vite om sitt opphav på begge sider (i dette tilfellet her er du halv japaner og halv englender). Landegrensene vil være ganske justert i år 2247, slik at verken Japan eller England vil eksistere slik det gjør i dag. Man vil få et verdenssamfunn som er i allianse med hverandre på den rike siden hvor alle kan forflytte seg ganske fritt over landegrensene, og et kaos av land på den fattige siden som slåss om de få ressursene som er igjen. Mange av landene på den fattige siden vil ikke egentlig ha en regjering, men heller en liten lokal leder.
Dette høres jo ut som en trist fremtid, i alle fall for de fattige?

  • Ja, du kan se det slik, men mennesket velger selv sin retning og nå har dere valgt ut en retning hvor resultatet ser slik ut fra om ca. 200 år.

Kan man endre denne fremtiden til et bedre resultat?

  • Ja det kan du, men da må du gå inn og velge en parallell mulighet/virkelighet, det kan vi ta opp senere.

Ok, men takk for denne gang.

  • Selv takk.

Kanalisert av Rie Vågenes, 02. august 2004



5. Drømmer og sjelsnavn


Hei Sjef.

Har hatt to drømmer som jeg har lyst til å få en kommentar på. Den første drømmen handler om at jeg står sammen med en masse mennesker - flere tusen mennesker, på noe som jeg betrakter som en uendelig plass. Plassen er liksom ikke fysisk, der er ikke hus, ikke gater, men bare alle disse menneskene som er samlet på et sted i uendeligheten.

Vi er samlet der fordi vi alle har en felles misjon - vi skal ut å redde verden. Jeg vet inne i meg at denne misjonen er viktig og alle som er der er veldig oppglødd. Samtidig er det et lite snev av tristhet fordi jeg vet at jeg også må forsake noe personlig, jeg må jo ut på en lang reise som ikke handler om mine ting, men jeg vet også at jeg alltid kan komme tilbake til mine personlige ting når misjonen er utført. Vi står der alle sammen fordi vi skal ha opplæring og instruksjoner på hvordan vi skal takle forskjellige situasjoner som vi kan komme opp i under vår misjon. Å redde verden betyr at vi må henvende oss til mange forskjellige typer mennesker og ikke alle vil være like enkle å overbevise om å gi opp vrede og krig, og erstatte det med omsorg og kjærlighet.

Plutselig er det en person i mengden som roper: ”Freefly, Freefly”, og jeg ser at vår leder reagerer og sier: ”Ja”. Jeg oppdager at vår leder for dette prosjektet faktisk er min hjelper/veileder, og jeg føler at jeg nesten svulmer opp av stolthet over ham, og stolthet over at han er min personlige hjelper også. Jeg går bort til ham og ser undrene på han og gjentar ordet: ”Freefly?”. Han smiler og sier: ”Ja, det er mitt sjelsnavn”.

Da jeg våkner av denne drømmen er jeg oppglødd, har masse energi og er helt klar for å gå ut og redde verden. Men når jeg kommer i gang med min vanlige dag føler jeg nesten at livet er tamt og at jeg egentlig ikke kan få brukt denne enorme energien, og det jeg gjør her er ingenting i forhold til hva jeg egentlig skulle gjøre.

Den andre drømmen er veldig kort ettersom jeg ikke husker helheten i den, men det jeg husker er at jeg har stått og snakket med en dame - også en hjelper/veileder, men i motsetning til Freefly, drar jeg ikke kjennskap på henne. Rett før jeg våkner og hun skal til å gå, snur hun seg og sier: ”Og forresten, din katt’s sjelsnavn er D`Drobba”. Jeg våkner med setningen fremdeles klingende i hodet.

Mitt spørsmål her er disse sjelsnavnene - jeg har aldri hatt noe spesielt forhold til dette, er det virkelig noe i dette med sjelsnavn? Eller er det bare tullete drømmer? Disse to drømmene kom med forholdsvis kort mellomrom. Er det noe jeg skal være oppmerksom på? Den første drømmen var meget spesiell, sjelden at jeg våkner med en slik energi. Noen forskjell på denne drømmen og andre drømmer jeg har?

  • Drømmer er aldri tull, selv om en del av dem kan virke virkelighetsfjerne og tullete. Det finnes flere typer drømmer, og den vanligste typen er de personlige drømmene hvor du ”diskuterer” hendelser og følelser med deg selv og sjelen din. Disse drømmene relaterer seg til ditt liv og personlige utvikling. Skal du forstå den typen drømmer, skal du i første omgang ikke tenke så mye på bildene i drømmen, men heller fokusere på følelsene. Bildene kan være symbolske og mange ganger vanskelig å relatere til virkeligheten.

  • Den andre typen drøm er den observerende. Denne drømmetypen er annerledes enn den første, da du ikke er involvert selv. Dette kan være faktiske hendelser du observerer fra det du vil betegne som ”den andre siden”. Disse drømmene er lette å gjenkjenne nettopp fordi du føler du ikke er involvert, men rett og slett bare er tilskuer til et scenario.

  • Den tredje typen drømmer er opplærings- eller påminnelses-drømmene, og de to drømmene du har beskrevet her er av den siste sorten. Opplærings- og påminnelses- drømmene er ganske sjeldne fordi du ikke trenger dem så ofte. De fleste mennesker drives av deres indre mål og trenger i hovedsak ikke bevisst å vite hva de kom til jorden for. Dette går som regel av seg selv som et smurt maskineri.

Betyr det så at fordi jeg har hatt to slike drømmer på kort tid at jeg da har kjørt av sporet og må komme på rett spor igjen?

  • Nei, det betyr det ikke, du kjører fremover som du skal, men du er for tiden under en endring i livet, og trenger inspirasjon og påminnelse om hvor du skal, slik at du bevisst vet hvor ditt mål ligger. Vi ønsket her å gi deg målet på et bevisst plan, i stedet for at det forblir ubevisst.

Ha, ha, nei nå må du gi deg. Går ut fra at du refererer til den første drømmen? Så du mener at målet mitt er å gå ut og redde verden – og hvordan i huleste skal jeg få det til da?

  • Drømmen du hadde er noe som har skjedd for lenge siden, det er ikke noe nytt, og for øvrig var du jo ikke alene om å redde verden. Dere var samlet mange og alle har samme målet.

Ja, greit, men hvordan mener du jeg skal redde verden? Ser jo ikke helt ut som om det lykkes da, med all den krig, fattigdom og elendighet.

  • Se på drømmen din igjen. Opplæringen din var hvordan du skulle takle møtet med enkeltmennesker og vise dem veien til kjærligheten og omsorgen ikke sant? Hva er det egentlig du gjør i din daglige jobb?

Jeg hjelper enkeltmennesker til å finne seg selv, bli selvstendige og finne lykken i seg selv.

  •  Ja, akkurat! Og hva gjør et lykkelig, selvstendig menneske som har det godt med seg selv?

Har det bra?

  • Ja, og mennesker som har det bra, er lykkelige og selvstendige, vil ikke være dem som starter en krig eller tråkker på sine medmennesker. Det er dem som har overskudd til å gi og som ønsker at andre skal ha det bra. Selvstendighet betyr at man lytter til seg selv før man kaster seg inn i noe. Om alle Hitlers menn hadde vært selvstendige tenkende individer tror du da Hitler kunne ha hatt en slik makt, og at alle disse grusomme handlingene ville ha vært utført?

Antakeligvis ikke..?!?

  • Garantert ikke. Usikkerhet og frykt hos menneskene skaper ledere som kan hjernevaske dem. Om menneskene føler seg trygg på seg selv og har det bra med seg selv, ville de ikke utføre handlinger hvor de bevisst skader andre. Dette kjenner du også i en liten målestokk - har du fått en fantastisk nyhet en dag og føler deg lykkelig og glad, da vil du jo gjerne dele gleden med andre også. Og på samme måten vil du også dele det negative om du for eksempel føler deg urettferdig behandlet, eller sjefen din har skjelt deg ut. Et usikkert menneske vil lete etter noen som kan lede dem. Og hvis lederen er maktsyk kan han hjernevaske alle som er usikker – de usikre næres av en leder som viser stor makt. Men en leder som er maktsyk er igjen et menneske som er usikker på seg selv og leter etter bekreftelse, en bekreftelse han kan få ved å ha en hærskare av mennesker som hyller ham. Usikkerhet og frykt er roten til alt ondt.

Trodde penger var det?

  • Ja, men penger er jo maktens redskap, og de som ønsker makt er de som i utgangspunktet er usikre på seg selv.

Ja, men vi kan jo ikke leve uten penger, og det å ha penger er jo ganske behagelig ettersom man slipper å bekymre seg om hvordan man skal få betalt regningene.

  • Slik verden er nå med et verdisystem, er det riktig at du må ha penger for å overleve – penger blir da et nødvendig onde. Men hvis alle mennesker var opptatt av at alle skulle ha det bra og var trygge og sikre på seg selv, da ville jo et slikt verdisystem også ha vært helt overflødig. Å sette verdi på noe betyr at man ikke kjenner sin egen verdi og må ha andre til å føle seg enda mindre verd, for selv å føle seg mer verdt, ikke sant?

Jo.

  •  Hvis alle visste at alle - inkludert dem selv, er verdifulle mennesker, ville ingen ha behov for å sette en annen verdi på noen andre, og alle verdisystemer ville bli – ja verdiløse.

Ok, jeg forstår. Men nå mens jeg er travelt opptatt med å redde verden (ha ha), kan du så ikke gi meg et lite hint på disse sjelsnavn, hvorfor er det plutselig blitt så viktig i drømmene mine?

  • Sjelsnavn er fine verktøy til å påkalle deg oppmerksomheten til den pågjeldende personlighet, akkurat liksom du har et navn som dine venner kan bruke. Forskjellen på et sjelsnavn og et jordisk navn, er at sjelsnavnet ligger dypere i sjelen og er navnet på den virkelige identiteten din. Det betyr at sjelsnavnet ditt følger deg overalt uansett om du er i det ene eller andre livet. Om du for eksempel har sjelsnavnet på en venninne du har nå, så kan du etter hennes død fortsette å spore henne via sjelsnavnet, også selv om hun blir gjenfødt og får et nytt jordisk navn.

Ok, men hva i alle dager skal jeg bruke min katt’s sjelsnavn til?

  • Katten din er også en venn, han er en liten del av en større sjel han også. Det er ikke tilfeldig at du er så glad i dyr og ønsker å forstå dyr på et dypere plan. Din katt har ikke så lang tid tilbake her på jorden nå, men nå har du hans navn og kan fortsette å kommunisere med ham uansett hvor han er. Katten din er en del av din gruppe.

Hvilken gruppe?

  • Din sjelsgruppe - dine venner, som du utvikler deg sammen med. Men dette med grupper blir en helt annen sak - et annet tema, det får vi ta siden.

Greit. Min veileder Freefly, hvordan skal jeg påkalle ham når jeg ønsker hans oppmerksomhet?

  • Bruk navnet, tenk ”høyt” inne i hodet ditt, si navnet ”Freefly”. Han er tilgjengelig både for store og små problemer, og også som din leder i jobben din. Husk at han både er din personlige veileder og din leder i prosjektet/misjonen.

Kjempeflott, jeg føler meg privilegert. Takk for svar.

  • Bare hyggelig.

Kanalisert av Rie Vågenes, 26. oktober 2005